I kveld står Snoop Dogg på Sentrum Scene. Men har du tenkt over at han også står trygt plantet i tradisjonen etter frekke svarte standupkomikere som Richard Pryor og Rudy Ray Moore?
Har du hørt om Dolemite? Han var en «bad motherfucker» fra San Antone, som dagen han ramlet ut av mora si fikte til faren sin og sa: «From now on, cocksucker, I’m running this place». Han drakk whisky og gin da han fylte ett år, og spiste bibler til frokost da han var to.
Sammen med «tvillingbroren» Stackolee er Dolemite en av de viktigste moderne sagnfigurene i det svarte USA, og to ruvende forbilder innen dagens gangsta-rap. Når Snoop Dogg spiller på Sentrum Scene onsdag 3. september drar han kanskje klassikeren «Nuthin’ But A ’G’ Thang», med tekstlinja «clockin’ a grip like my name is Dolemite».
Der Stackolee er den arketypiske muskuløse, voldelige, seksuelt aggressive og kaldblodige gangsteren er Dolemite en liten utspekulert djevel, med større sans for humor og et fandenivoldsk glimt i øyet. Stackolee er så ond at fluene holder seg unna om sommeren og snøen ikke faller på huset hans om vinteren, mens Dolemite er en mer seksuelt attraktiv, surrealistisk, humoristisk og språklig finurlig «badman». Dersom 50 Cent er dagens Stackolee, er Snoop Dogg hiphop-generasjonens Dolemite.
Dolemite-figuren har alltid vært mer obskur enn Stackolee, men ble reddet fra glemselen av den rølpete komikeren Rudy Ray Moore på sine landsomfattende turneer på svarte klubber på 1960-tallet, den såkalte «chitlin circuit». «Dolemite»-rutinen ble så populær at den endte opp som nøkkelsporet på Moores debutalbum Eat Out More Often (1970), og levde videre i blaxploitation-filmer som The Dolemite (1975) og Dolemite II: The Human Tornado (1976), med Moore i hovedrollen som halliksuperhelten Dolemite. Gangstarappioneren Ice T forteller at han lærte å rime av disse filmene, men svarte komikere er fortsatt svært undervurdert som forbilder for dagens rappere.
Der politisk engasjerte musikere som Gil Scott-Heron og gruppa The Last Poets ofte dras fram som ur-rappere, har de grisete komikerne som ga ut plater i skjæringspunktet rap, jazz, funk og soul havnet i glemmeboka. Dr. Dre var sterkt påvirket av Clarence «Blowfly» Reid, som rappet over funky og grisete versjoner av kjente hits, og skrev egne låter som «Rap Dirty» (1965). Komikere som John Elroy «Red Foxx» Sanford, David «Pigmeat» Markham og Richard Pryor var også viktige, og miksen av grisevitser, flamboyante personligheter, språkbruk som var for drøyt for radiostasjonene og seksuell selvsikkerhet fikk et nytt liv på album som 2 Live Crews As Nasty As They Wanna Be (1989) og N.W.A.s Efil4zaggin (1991), og videre hos rappere som Slick Rick, Too $hort og Snoop Dogg. Dolemite lever!
Interessert? Sjekk disse
Slick Rick: The Great Adventures of Slick Rick (Def Jam 1988)
Snoop Dogg bør betale royalties til denne London-fødte historiefortelleren.
Rudy Ray Moore: Eat Out More Often (Kent 1970, cd-utgave Traffic 2005)
Debutalbumet til den originale grisegutten.
Eithne Quinn: Nuthin’ But a «G» Thang (Columbia University Press 2005)
Sprenglærd bok om gangsta-raps økonomiske og kulturelle vekst.
www.icedoutgear.com
Hallikstil for alle penga. «The essential site for the up and coming player.»
Opprinnelig publisert i Ny Tid.
Lagret under: Film, Musikk, Sakprosa Tagget: | 2 Live Crew, 50 Cent, Dolemite, Dr. Dre, gangsta-rap, Gil Scott-Heron, Ice T, N.W.A., Richard Pryor, Rudy Ray Moore, Slick Rick, Snoop Dogg, Stackolee, The Last Poets, Too $hort
[...] hadde ikke noe strålende 2009. Vi venter fortsatt på Dr. Dres Detox, The Game overbeviste ikke, Snoop gikk på autopilot med Malice N Wonderland og Tha Dogg Pound overrasket heller ikke med That Was [...]
[...] Talk, Keak Da Sneak og Federation, men også låter Rick Rock har gjort for Jay-Z, Busta Rhymes, Snoop Dogg, G-Unit og Erick [...]
[...] kreative ledelsen tidlig på 1990-tallet med artister som Dr. Dre, Cypress Hill, Ice Cube, Ice T og Snoop Dogg. Men på midten av 90-tallet slo New York tilbake, og det er denne perioden som kaster lange [...]
[...] Det verste er at det kan virke som han har rett. Bare med «Let Me Blow Ya Mind» og «Family Affair» reddet han karrierene til Eve, Gwen Stefani, No Doubt og Mary J. Blige i en håndvending. For ikke å snakke om Eminem, 2Pac og Snoop Dogg. [...]
[...] Hun er kåret til tiårets stilikon og har jobbet med Madonna, Britney Spears, Röyksopp og Snoop Dogg. Men dette var bare oppvarmingen til årets tre soloplater. 2010 er Robyns [...]
[...] har grupper som De La Soul, OutKast, Snoop Dogg, Gatas Parlament, EPMD, Public Enemy og Boogie Down Productions framstått som tegneseriefigurer [...]
[...] er en av de mest særegne arkitektene bak g-funk, og en hyppig gjesteartist på album med Dr. Dre, Snoop Dogg, Above the Law og hele Los Angeles-mafiaen. Her er han (nesten) helt på egen hånd, og tilbake i [...]
[...] så med L.O.C., som hjertelig omfavner Dr. Dre, Westside Connection, Snoop Dogg og Above The Law som både musikalske og tekstlige forbilder – samtidig som han klarer å oppnå [...]
[...] Knoc-turn’al! Selv om debuterte på Dr. Dres 2001, sliter han i skyggen av Snoop Dogg, debutalbumet ble aldri gitt ut, og vi venter fortsatt på The Book of Knoc. Imens kan du laste ned [...]
[...] klyper Dr. Dre-produksjon, tilsett Nate Dogg-refrenger og berømte gjester som Eminem, M.O.P. og Snoop Dogg. Krydre med r&b-sangere og en tvilsom sample (“Africa” av Toto), og du får et [...]
[...] Fredag 14. oktober spiller Snoop Dogg nok en gang i Norge, denne gang i Oslo Spektrum. Jeg er tidvis stor fan bikkja, men samtidig er det ikke til å komme fra at han har gitt ut en haug slappe skiver. Og det er stort sett de jeg ender opp med å anmelde. Les heller denne saken. [...]
[...] mimre litt om hans tid på Master Ps No Limit Records. Hør flere låter på Jubel.fm. Mer om Snoop her, her og [...]
[...] Francisco, og i november gir han ut soloalbumet Super Sonic Pulse, med bidrag fra George Clinton, Snoop Dogg, Nipsey Hussle, David Banner, Kurupt, Kokane, Slimm Calhoun og selveste Roxanne [...]
[...] av den støyende grungeballongen, og pop og hiphop var flink, vellydende og glatt. Björks Debut og Snopp Doggy Doggs Doggystyle var typiske 1993-plater, perfekt utført med glinsende og fengende [...]
[...] er en av de beste, og det skulle bare mangle med gjestestjerner som Dr. Dre, 50 Cent, Young Buck, Snoop Dogg, Eminem, Jay-Z, Nate Dogg og til og med Talib Kweli og Black Thought (The [...]
[...] På overflaten var det mange voldelige fantasier, men bak skrytet fantes også desperasjon, ensomhet, galskap og fattigdom. Som Beat Street synliggjorde gangstafilmene mekanismene og uttrykksformene som lå bak hiphop, og tilskuerne kunne både la seg forføre av estetikken eller interessere seg for de dypere problemstillingene. Fasiten ble uansett at gangstarap tok over poplistene på 90-tallet, båret fram av Dr. Dre, Snoop Dogg og 2Pac. [...]
[...] York til Los Angeles, og inspirerte horder av ungdom til selv begynne å rappe. Uten N.W.A., ingen Snoop Dogg, 2Pac, 50 Cent eller Eminem. Lik dette:LikeBli den første til å like denne [...]