I dag, lørdag 7. november, spiller Ojos de Brujo på Oslo World Music Festival. Her er min avbefaling av albumet Techarí.
Ojos de Brujo
Techarí
Diquela Records/PIAS/VME 2006
3/6
Gjøglefaktoren tar overhånd.
Denne Barcelona-gjengen har brukt de fire årene siden gjennombruddsalbumet Bari til å turnere hardt med sin nuevo flamenco: En heftig miks av flamenco, hiphop, sigøynermusikk, funk og rock. Men som de viser her, balansen mellom genial fusion og sjangerlapskaus er vrien.
Sjangermiksen til Manu Chao er et tydelig forbilde, men her blir det for mange ingredienser og for mye krydder i gryten. Vi får alt fra bhangra-flamenco med Nitin Sawhney til rumba-flamenco med den kubanske pianisten Robert Carcasses og tango-hiphop med Faada Freddy fra Senegals Daara J, samtidig som bandet ikke helt klarer å bestemme seg om de vil være et oppdatert Gipsy Kings, verdensmestere i sjangersjonglering eller drive med fyrrig flamenco for et nytt årtusen.
Jeg har ikke noe prinsipielt mot å fusjonere et helt verdenskart med musikkstiler, men Ojos de Brujo står støtt i fare for å tippe over i en gjøglete parodi på world music og global bindestreksmusikk. Det er moro i små doser, men masete i det lange løp.
Arkivert under: Musikk | Tagget: Daara J, Gipsy Kings, Manu Chao, Nitin Sawhney, Ojos de Brujo
