Subjekt har anmeldt Getto: En historie om norske drabantbyer, og gir fem av seks stjerner. Jeg skal få inn «uvanlig nysgjerrig og saklig» på cv-en.
Konklusjonen lyder slik: «Utmerket lesning, både for dem som tror de vet alt om gettoer og for dem som ikke vet noe som helst. Norsk offentlighet trenger flere med Holens evne til å formidle komplisert stoff på en lettfattelig måte og vilje til å skjære gjennom i en fastlåst debatt.»
Les anmeldelsen her eller lenger ned i innlegget.
I Dagens Næringsliv lørdag 16. januar skriver jeg om fem tv-serier som tar deg med tilbake til hverdagen før mars 2020: The Eddy (bildet), The Flight Attendant, Insecure, Dips og The Office.
I The Stand kommer verdens undergang i form av hosting og snørr, mens de få som overlever Stephen Kings globale pandemi ender opp sterkt polariserte, før de samles til et siste oppgjør mellom det gode og det onde. Romanen ble skrevet i 1978, men når tv-serien nå ruller over skjermen føles det nesten som realisme.
Derfor trenger vi en annen form for virkelighetsflukt nå. Les saken her.
Fredag 15. januar ble jeg intervjua av Plan: Tidsskrift for samfunnsplanlegging, regional- og byplanlegging. Det handlet selvsagt om Getto: En historie om norske drabantbyer.
Les det her.
En liten smakebit:
– Egentlig endte jeg opp med en oppfølger til min første bok om Groruddalen fra 2005. Rett etter at boka ble utgitt var det opptøyer i Paris og man begynte å snakke om frykten for «franske tilstander» i Oslo. Denne frykten, eller lengten, etter en norsk getto, hadde jeg altså lagt merke til siden 2005, men Norge har forsåvidt lengtet etter eller frytet gettoen helt siden 1975. Siden den gang har det vært ulike navn opp gjennom årene: franske, amerikanske, svenske, danske tilstander. Selv om det til stadighet gjentas at vi ikke har en getto i Norge, finnes den mentale gettoen.
På spørsmål om hvordan han ønsker boken skal bli lest, svarer han kontant at det ikke er en bok om kriminalpolitikk og ungdomskriminalitet, ei heller en bok om innvandring. Boken handler heller om hvordan vi snakker om «de andre», drabantbybeboerne, påpeker Holen.
– Mange kommer sikkert til å kalle meg naiv, mens andre igjen mener at jeg svartmaler. Jeg prøver å være realistisk.
Morgenbladet anmeldte Getto: En historie om norske drabantbyer over to sider fredag 15. januar, sammen med Leif Bulls essay Ganske følsom til å være fra østkanten.
Les anmeldelsen her eller lenger ned i dette innlegget, og sjekk også ut anmeldelsen i Subjekt.
Getto: En historie om norske drabantbyer er anmeldt i Klassekampen, og den er noe lunken. Personlig syntes jeg det er en skuffende svak lesning, der anmelder rett og slett ikke har forstått hva boka handler om.
Getto er ikke et essay, den handler ikke om at at jeg vil tegne «et nytt og positivt bilde av drabantbyen» og det er ikke en bok utelukkende om områder som er «levekårsutsatte». Hovedpoenget er hvordan vi i over 40 år har utpekt boligområder i Norge som gettoer, stort sett bare fordi det bor mange innvandrere der, og følelsen av utenforskap dette har ført med seg.
Hovedpoenget er hvordan vi i over 40 år har utpekt boligområder i Norge som gettoer, stort sett bare fordi det bor mange innvandrere der, uavhengig av om det faktisk også finnes sosiale og økonomiske problemer der, og følelsen av utenforskap dette har ført med seg.
Les anmeldelsen her eller lenger ned i dette innlegget, og sjekk også ut anmeldelsene i Morgenbladet og Subjekt.
Getto: En historie om norske drabantbyer tar utgangspunkt i Oslo, men handler om store deler av Norge. Derfor var det hyggelig å gjøre et intervju på Hordaland i dag torsdag 14. januar, der jeg fikk snakke litt om de bergenske drabantbyene.
Hør innslaget her.
Blant boligstrøkene som dukker opp i boka: Fjell i Drammen; Løvstakken, indre Laksevåg, Ytre Arna, Loddefjord, Fyllingsdalen, Flaktveit, og Olsvik i Bergen; Storhaug i Stavanger; Flatåsen, Stubban, Saupstad og Risvollan i Trondheim, Rykkinn i Bærum, Gulset i Skien, Stakkevollan i Tromsø; Selbak og Lisleby i Fredrikstad, Skjetten i Lillestrøm, Heer i Drøbak, Slettheia i Kristiansand, Bossekop i Alta og Torstrand i Larvik.
Jeg har en større sak (ti sider) om den norske tegneserievåren i 2021s første Pondus-blad, som også er en jubileumsutgave – i anledning at dette er blad nummer 250 siden starten.
Jeg kommer til å legge ut selve lista over utgivelser her på bloggen, men saken får du bare lest i Pondus. Tonje Tornes i Egmont, Trond J. Stavås, Karstein Volle, Helge Olav Øksendal i Bare Snabel, Hans Ivar Stordal i Strand forlag, Erik Falk i Jippi og Jason er intervjua.
Dagsavisen har gjort et intervju med meg, i anledning boka Getto: En historie om norske drabantbyer.
Intervjuet ble også publisert i Rogalands Avis og Dagsavisen Fremtiden i Drammen.
Les intervjuet her, eller under.
Tirsdag 26. januar kl. 19 skal jeg snakke om boka Getto: En historie om norske drabantbyer sammen med Leif Bull, som er aktuell med boka Ganske følsom til å være fra østkanten, på Deichman Bjørvika.
Den dårlige nyheten: det er ikke plass til tilskuere, på grunn av korona.
Den gode nyheten: Hele arrangementet strømmes live, og opptaket er tilgjengelig helt til 26. februar.
Facebook-arrangementet for «Drabantbyen – bak skremmebildet» finner du her.
Det utgis flere bøker i uka enn Dagens Næringsliv makter å anmelde i året, så jeg håper å få skrevet litt om noen av de som glipper. Første forsøk handler om Kiley Reid, Anne Applebaum, Alex Schulman og Ingebjørg Berg Holm, som utgis denne uka.
Les her.
