En planet med superhelter

Ute i sola, sier du? Hvorfor er du ikke heller inne og ser på superheltserien Heroes, som nå går i reprise på NRK?

I 2008 fyller superhelten 70 år. I 1938 debuterte Supermann i bladet Action Comics. Han oppsto ikke fra intet, navnet hadde røtter i Friedrich Nietzches übermensch-begrep, videreført i George Bernard Shaws skuespill Man and Superman.

Selve figuren hadde mange forbilder, som romanheltene Tarzan, Doc Savage og The Shadow, kroppsbyggingbølgen frontet av Charles Atlas og Bernarr McFadden, den ferske science fiction-fankulturen og glemte romaner som Philip Wylies Gladiator og Jack Williamsons The Girl from Mars. Men den overmenneskelige superhelten var noe helt nytt. Nesten 70 år senere er neste generasjon superhelter klar for å erobre Norge, i form av den NRK3-aktuelle tv-serien Heroes. Første sesong er også tilgjengelig på dvd i Norge.

Spider-Man møter Lost
Da verdens mest prestisjetunge tv-priser ble delt ut i september, ledet The Sopranos ikke overraskende an med 15 nominasjoner. Deretter fulgte etablerte suksesser som Ugly Betty, Grey’s Anatomy og den glimrende amerikaniseringen av The Office, fulgt av nykommere som 30 Rock og Heroes, der sistnevnte har åtte nominasjoner – blant annet i tungvekterkategorien «beste drama».

Siden Batman i 1989 har vi fått en strøm superhelter på kino og i animerte tv-serier, men når kanalen NBC kaster seg over menn og kvinner som flyr og reiser i tid og rom starter de med blanke ark. Tv-superhelter har tidligere lent seg på tegneseriefigurer som Spider-Man og Hulk, Supermann og Batman, men Heroes har skapt sitt eget univers.

En gruppe mennesker over hele verden får plutselig overnaturlige evner, og forenes på grunn av tilfeldigheter for å stå samlet mot en mystisk fiende. Inspirasjonen fra tv-suksessen Lost er påfallende, og som forbildets koreanske ektepar bryter Heroes også språkreglene for amerikansk tv når de blant annet lar seriens japanske figurer snakke japansk med engelske undertekster.

I USA hadde serien over 14 millioner seere i snitt. Sesong to hadde premiere i slutten av september, og NBC annonserte samtidig spinoffserien Heroes: Origins.

I Norge har derimot superheltene aldri festet seg på samme vis, men med superheltenes gullalder fra 1938 til 1945 og den glimrende boka Men of Tomorrow i bakhodet er det lett å forstå hvorfor figurene står så sterkt på den andre siden av Atlanterhavet.

I Men of Tomorrow forteller Gerard Jones om superheltenes fødsel i USA, med Supermann som først og størst. Allerede i 1940 dominerte superheltene i amerikanske tegneserier, med 15 millioner solgte blader i måneden. Ifølge markedsstudier ble hvert hefte lest av fire-fem unger, og 90 prosent av elevene i fjerde og femte klasse beskrev seg selv som faste lesere. Det som to år tidligere var et marginalt fenomen i et lite hjørne av populærkulturen, var i 1940 den største samlende kraften for amerikanske barn. Superheltene ble en samlende amerikansk mytologi for en hel generasjon barn, der svært mange hadde immigranter som foreldre.

Og under andre verdenskrig ble Supermann en perfekt metafor for den fremadstormende supermakten USA. Etter angrepet på Pearl Harbor skiftet den isolasjonistiske og nærmest sjenerte amerikanske staten ham for å vise seg fram som en global supermakt, akkurat slik Clark Kent kastet brillene for å redde verden som Supermann.

Superkrefter og privatliv
Etter andre verdenskrig så det ut som om superheltene hadde utspilt sin rolle, men de kom sterkt tilbake under «sølvalderen» på 1960-tallet – da Marvel Comics’ helter fikk et langt mer trøblete privatliv, og titler som Fantastic Four og Amazing Spider-Man var like deler såpeopera, superheltbatalje og kosmisk eventyr.

På 1970- og 80-tallet kom den virkelige verden enda sterkere inn i superheltenes verden, i form av historier om sosiale problemer som rasisme og narkotika, samt voldelige, mørke og «realistiske» gjenfortellinger av superheltmytene – med Frank Millers The Dark Knight Returns og Alan Moores Watchmen i front.

1940-tallets superhelter brukte sin private identitet for å holde sitt egentlige jeg skjult. «Clark Kent» er en fiksjon, Supermann er jo egentlig Kal-El fra planeten Krypton, mens playboyen Bruce Wayne er et skuespill for å holde Batmans hemmelighet skjult. Gerard Jones påpeker at så godt som alle de første superheltene ble født av andregenerasjons jødiske immigranter, som i det sivile liv holdt masken som «vanlige» amerikanere, mens de i privatlivet var preget av jødisk historie, tro og identitet.

1960-tallets superhelter fant ut at superkrefter ikke var til stor hjelp når det kom til privatlivets utfordringer, men snarere en flukt fra dametrøbbel og familiekrangler. Og på 1970- og 80-tallet ble superkrefter ikke bare et gode, men også et problem, som på linje med homoseksualitet, pubertet og rase kunne sette deg på siden av samfunnet. Det er ikke tilfeldig at den homoseksuelle filmregissøren Bryan Singer føler et sterkt slektskap til X-Men, en gruppe superhelter på siden av samfunnet.

Superhelten som virkemiddel
I dag er superheltenes masseappell ivaretatt av filmer og tv-serier, mens tegneseriene har et mindre publikum. Men der de fleste filmene forsøker å gjenskape superheltenes gull- og sølvalder, er superheltseriene fortsatt i rivende utvikling. I dag er «superhelt» både en sjanger og et virkemiddel i andre sjangre. Dermed får vi krimsuperhelter i Brian Michael Bendis’ Powers og Alan Moores Top Ten, mediesatire i Peter Milligans X-Force, svart humor i Garth Ennis’ superheltserier og variert ensemblespill i Kurt Busieks Astro City.

Heroes er en destillasjon av 70 år med superhelter. Seerfavoritten Hiro Nakamura er et barn av 1940-tallets superhelter, en nerdete kontorarbeider fra Tokyo, som omfavner superkreftene som gir ham mål og mening i livet. Texas-cheerleaderen Claire Bennet fortviler derimot da hun finner ut at hun er usårbar, fordi hun frykter dette vil spolere hennes status som skolens mest populære, og stemple henne som en «freak».

Heroes handler om superkrefter, science fiction og mørke konspirasjoner, men som de beste superheltseriene handler den også om mennesker som blir tvunget ut på nye veier av ytre omstendigheter. Den er 2007s svar på Lost, men historie, dialog og karakterer er ikke like utspekulert som The Sopranos. Serien tar heller snarveier mer typisk for de største amerikanske tv-kanalene, der seerne er flere, men også mindre trofaste og tålmodige. Men moro er det. Hvilken superkraft ville du hatt?

DAVID SEMEL, TIM KRING, DENNIS HAMMER og ALLAN ARKUSH
Heroes: Season 1
NBC (2007), 23 episoder

GERARD JONES
Men of Tomorrow: Geeks, Gangsters and the Birth of the Comic Book
Arrow Books (2006), 384 sider

Opprinnelig publisert i Ny Tid nr. 33, 2007.