På 12 år er den tidligere narkolangeren Jay-Z blitt verdens mest suksessrike rapper og en steinrik forretningsmogul. Nå vil han ha Barack Obama som president, men drømmer Jay-Z egentlig selv om å innta Det hvite hus?
Mannen i den mørkeblå dressen, den lyseblå skjorten og den enda strammere slipsknuten ser ukomfortabel ut, der han intervjues på direkten av den amerikanske sportskanalen ESPN fredag 20. mai. Mannen, som er medeier i basketlaget New Jersey Nets, vugger frem og tilbake, klør seg i hodet og mumlersjenert da han blir spurt hvorfor han deltar på den årlige loddtrekningen som avgjør hvilken rekkefølge NBA-lagene får velge rekrutter fra collegelagene.
– Øh, jeg er en investor. Jeg har investert mine surt opptjente penger, og jeg er her som representant for laget, sier han, mens han flirer, litt beskjemmet over oppmerksomheten. Mannen i den stramme dressen heter Shawn Carter alias Jay-Z.
Les resten av saken her.
42 svar på “Jay-Z: Fra narkolanger til forretningsmogul”
[…] Kerry. Men når Obama annonserte sitt kandidatur, sto alle rapperne i kø – fra Common via Jay-Z til Young Jeezy – for å støtte den kommende […]
[…] Drake, T.I., Young Jeezy, G-Side, OJ Da Juiceman, Nas, E-40, Keak Da Sneak, Scarface, Raekwon, Jay-Z, Masta Ace, Young Dro, Clipse, Big K.R.I.T., Rick Ross, Pill, Freddie Gibbs, Killer Mike, Young […]
[…] tråkker i fotsporene til Lupe Fiasco og Drake, og som forgjengerne ble han raskt omfavnet av Jay-Z (sjekk The Blueprint 3 for gjestevers). En strålende rapper, og denne mixtapen er forhåpentligvis […]
[…] Jay-Z: The […]
[…] har Scarface bare gjort sin greie hele veien. Selv om han denne gangen har med stjerner som Jay-Z og Nas, superprodusenter som Kanye West og The Neptunes og r&b-damer som Faith Evans og Kelly […]
[…] intellektuelle hæren Hva da med Chuck D i Public Enemy, Rakim, Nas, Jay-Z, KRS-One, The Notorious B.I.G., Vast Aire i Cannibal Ox, GZA/Genius og Redman for bare å nevne […]
[…] og Bill Withers, men Legend lærte faget ved å arbeide for hiphopartister som Lauryn Hill, Jay-Z og Kanye […]
[…] Jeg har tidligere lagt ut min Ny Tid-tekst om The Blueprint og Jay-Zs bataljer mot Nas og Mobb Deep her, så dette blir bare bonusmateriale, i form av min anmeldelse av den hastige oppfølgeren The Blueprint 2, samt en diskografi hentet fra denne D2-saken. […]
[…] vrir seg flaut i stolen under en pressekonferanse på luksushotellet Waldorf Astoria. Rapperen Jay-Z sammenligner 35-åringen med legender som Marvin Gaye og Al Green, mens bransjegiganter som Sean […]
[…] som E-40, Turf Talk, Keak Da Sneak og Federation, men også låter Rick Rock har gjort for Jay-Z, Busta Rhymes, Snoop Dogg, G-Unit og Erick […]
[…] bare på to av årets virkelige store artister; M.O.P. og Jay-Z – alle fra New York. I ”Takeover” skjeller Jay-Z ut sine fiender over musikk hentet fra The […]
[…] frister mest? Et forvokst album fra egorappere som Jay-Z, Nelly eller Busta Rhymes eller et album med “Nothin’” av N.O.R.E., […]
[…] The Album er en oppsummering av en lang og forvirrende karriere, med spor fra albumene 100% Proof, Grass Roots og Legalised, samt tre ferske remikser. Det innebærer alt fra klønete forsøk på gangstarap via indisk popmusikk til gjestespill fra så forskjellige artister som den indiske folkesangeren Hema Sharma og New York-rapperen Jay-Z. […]
[…] ble stjerne med sine soulsamplinger i smurfetempo på Jay-Zs The Blueprint, og med solodebuten har han nesten fullført fusjonen mellom hiphop, soul og funk […]
[…] fascinerende album, og sannelig tok han ikke kontroll over årets MTV Video Music Awards også. Jay-Z vant fire priser for videoen «99 Problems», der Rubin er den rare, skjeggete gubben i […]
[…] Se på Jay-Zs «99 Problems», storvinneren fra årets MTV Music Video Awards, og den nye Fabolous-videoen. Null […]
[…] blodfattige r&b-forsøk og obligatoriske gjestespill for å fri til Østkysten og Sørstatene (Jay-Z, Redman og […]
[…] The Album er en oppsummering av en lang og forvirrende karriere, med spor fra albumene 100% Proof, Grass Roots og Legalised, samt tre ferske remikser. Det innebærer alt fra klønete forsøk på gangstarap via indisk popmusikk til gjestespill fra så forskjellige artister som den indiske folkesangeren Hema Sharma og New York-rapperen Jay-Z. […]
[…] og Bubba Sparxxx i spissen. The Neptunes slo seg fram med å lage musikk for hiphopartister som Jay-Z, Mystikal, Noreaga og Ol’ Dirty Bastard, men utvider nå paletten betraktelig, men jobber nå […]
[…] og Bubba Sparxxx i spissen. The Neptunes slo seg fram med å lage musikk for hiphopartister som Jay-Z, Mystikal, Noreaga og Ol’ Dirty Bastard, men utvider nå paletten betraktelig, men jobber nå […]
[…] Boy eskalerer. 2Pac myrdes i Las Vegas 7. september. Death Row Records kollapser i etterskjelvene. Jay-Z debuterer med Reasonable Doubt, og hans Roc-A-Fella Records blir et viktig hjem for […]
[…] nesten ingen bryr seg om å være en kredibel undergrunnsrapper. Det er en grunn til at Jay-Z er verdens beste og rikeste […]
[…] men Osama bin Laden-vitser, New York-patriotisme og terroristhat. Eller som Cam’ron og Jay-Z sier i NY-hyllesten “Welcome To New York City”: “It’s the home of 9-11, the […]
[…] av rusmidler på konserter som paradoksalt nok har fri aldersgrense. Og artister som Busta Rhymes, Jay-Z og P. Diddy vandrer rundt som levende reklameplakater for dyr champagne og konjakk med sine […]
[…] ambitious girl she’d been back in Barbados pre-fame, hungry to succeed. Her mentor Jay-Z’s biggest advice was to remain humble and never take anything for granted – and she took […]
[…] har fortsatt håp om en strålende plate når The Roots i 2006 debuterer på Jay-Zs nye etikett Def Jam Left, men disse to platene er for spesielt […]
[…] Jay Z overbeviste med albumet The Blueprint i 2001 tok to ukjente produsenter steget ut av skyggen bak […]
[…] sist er Twista også halvveis innlemmet i Jay-Zs storfamilie, og gjestespill fra Kanye West, Freeway og Memphis Bleek og karakteristiske soul-samples […]
[…] er hardcore gangstarap med en eim av New York-betong, i ånden etter Jay-Z, Big L og Diplomats. Her er breiale punchlinelåter, gode historier, samfunnsengasjement (”Mother […]
[…] er stilmessig inspirert av ikoner om The Notorious B.I.G. og Jay-Z, men tekstmessig surrer han rundt i sin lokale London-navle, og pakker det inn i musikk som skal […]
[…] Men selv ikke til dels original produksjon klarer å forhindre en uengasjerende og blodfattig helhet. Gi meg heller Jay-Z! […]
[…] tilfeldig ble to av 2000-tallets beste album sluppet 11. september i fjor. Men der Jay-Z valgte å følge opp The Blueprint med et forvokst dobbeltalbum, har System of a Down (SOAD) valgt […]
[…] avsluttes med følgende innrømmelse: Jeg var ikke fan av debuten til Jaÿ-Z (ja, han brukte umlaut over […]
[…] høres ut som en kassert Evanescence-demo minus gitarene, og jeg forstår ikke hvorfor Def Jam-boss Jay-Z er så begeistret for det norske […]
[…] captain of the yacht, but I’m on the boat”, rapper Beanie, og han har da også etablert seg som Jay-Zs kronprins gjennom tre bunnsolide soloplater og gruppen State Property. Dette er gangstarap med […]
[…] den lange skyggen etter 2Pac og The Notorious B.I.G., men som fant formen da han skrev kontrakt med Jay-Zs plateselskap Roc-A-Fella. Gjennombruddet kom med Come Home With Me (2002), godt hjulpet av […]
[…] åtte sterke studioalbum har Jay-Z vist seg som en av tidenes mest solide rappere, men like imponerende er den sterke […]
[…] Blige og Diddy hiver seg på retrokarusellen som dominerer i dagens hiphop og r&b, slik at Blige får vrenge sine følsomme stemmebånd over klassiske hiphoprytmer med gjestespill fra stjerner som 50 Cent, Method Man, Eve og Jay-Z. […]
[…] relatere oss til. Damene elsket ham og gutta respekterte ham. Det er annerledes i dag, da verken Jay Z, Kanye West eller 50 Cent stikker hodet frem for så mange andre enn seg selv. Det handler bare om […]
[…] West, Jay-Z og The Neptunes dukker obligatorisk opp, men produksjon og gjesteliste er heldigvis preget av […]
[…] Men selv ikke til dels original produksjon klarer å forhindre en uengasjerende og blodfattig helhet. Gi meg heller Jay-Z! […]
[…] På 1990-tallet trakk stjerner som Nas, The Notorious B.I.G. og Jay-Z stadige paralleller mellom «the rap game» og «the crack […]