Med sideprosjektet Rutetid sjonglerer Frode Øverli den røffe humoren vi elsker i Pondus med langt flauere blødmer, klisjeer og plattheter.
På omslaget til ett av de tidligere Rutetid-albumene sitter Frode Øverli og tegner Pondus med begge armer, mens venstre fot pønsker ut en ny Rutetid. Men Øverlis vitsetegninger er ikke venstrefotsarbeid, for han legger like mye kjærlighet og omtanke ned i de elegante og innholdsrike tegningene.
Øverli er en bedre tegner enn Gary Larson, men når det kommer til vitsetegninger er han et stykke unna mesterens absurde fantasi og skrudde humor. På sitt beste tangerer vitsene den røffe humoren i Pondus, men litt for ofte ender det i blødmer, klisjeer og plattheter. Fotballspillere som bokstavelig talt legger skoene på hylla, en stek som må hvile (i sengen) og elefanter i glassbutikker.
Rutetid er et soleklart overskuddsprosjekt, men det er nok nærmere sannheten å si at dette er vitsene som er for bløte til å brukes i Pondus. Etter side opp og side ned med hiphop-parodier, øde øy-vitser, idiotiske fotball- og golfspillere og ordspillblødmer om intimkonserter, oppvaskmøter, VM i desorientering og Luftwaffel (en diger nazi-vaffel som brukes for å bombe England under andre verdenskrig) er det ikke annet å gjøre enn å sukke tungt, riste på hodet og trekke på smilebåndet i smug.
Øverli er en av Norges morsomste menn, men her strekker han strikken til bristepunktet i forhold til hva han kan tillate seg av bløt humor – men det er nok også poenget. Rutetid er en sikkerhetsventil som redder Pondus unna ordspill- og blødmehelvete, og det som redder prosjektet er at Øverli på ingen måte tegner med venstrefotn. Rutetid er nemlig en av verdens best tegnede vitseruter.
Frode Øverli
Rutetid bok 1
Egmont Serieforlaget 2008
PS! Siden Egmont har resirkulert tidligere utgitte vitsetegninger i bokform, er denne anmeldelsen et oppkok av mine gamle anmeldelser i Bergens Tidende.
Øyvind Holen 