Med sakral rock og tekster på islandsk er Sigur Rós Islands største musikalske suksess siden Bjørk. Men visste du at vi kan gi kvartetten skylda for Metallicas St. Anger? Torsdag 7. august spiller bandet på Øyafestivalen.
Dette intervjuet ble gjort i forbindelse med Sigur Rós-konserten på Quart i 2001.
Etter en konsert i San Francisco fikk islendingene et brev fra Metallica-trommis Lars Ulrich, som skrev: «Takk, takk, takk! Vi sliter i studio med et nytt album, og jeg går etter konserten deres tilbake til arbeidet med inspirasjonen på topp». Bassist Georg Holm er kledelig beskjeden etter den uventede rosen:
– Jeg hørte mye på Metallica da jeg var ung, plater som … And Justice For All og de eldre tingene, så dette var morsomt. Men vi tar ikke på oss ansvaret for hva Metallica finner på nå, smiler han.
Kirkerock
Sigur Rós tok musikkverdenen med storm med Ágætis byrjun i fjor, deres tredje album medregnet debuten Von og remiksplata Von brigði. I går gjorde kvartetten inntrykk på Idrettsplassen under Quartfestivalen, men gruppas snikende vakre og mystiske musikk hadde vel passet best i en kirke? På europaturneen har gruppa blant annet spilt kirkekonsert i Frankfurt, og i turnédagboka på hjemmesidene er det flere hyllester til kirkers skjønnhet.
– Vi liker godt å spille i både kirker og på festivaler, det viktige er at stedet har en egen atmosfære. Vi misliker typiske rockeklubber, som verken har atmosfære eller sjel, men bare stinker av gårsdagens spy.
Vi undres over om Sigur Rós lar seg inspirere av kirkemusikk og klassisk musikk – for det er utvilsomt noe storslått, mystisk og nesten religiøst over kvartetten. Estlenderen Arvo Pärt for eksempel?
– Jeg hører litt på Pärt, men de andre gutta hører desto mer på ham og annen klassisk. Jeg vet ikke om klassisk er en direkte innflytelse, for våre inspirasjonskilder er ganske underbevisste. Men musikken er definitivt ikke religiøs, det er bare rolig og stille musikk du kan sitte ned og lytte til.
Eget språk
Sigur Rós’ kombinasjon av vare og stille partier, med mer støyende rock har fått flere til å trekke paralleller til band som engelske Radiohead og canadiske Godspeed You Black Emperor! Alle tre har det felles at de evner å sprøyte sjel, varme og budskap inn i rocken, samtidig som musikken har noe udefinert og mystisk over seg.
– Vi har turnert med både Godspeed og Radiohead, band vi liker godt og ser opp til. Jeg føler ikke at vi kan sammenlignes direkte musikalsk, men vi har helt klart noe av den samme atmosfæren og holdningen i musikken vår. Holm sier at tekstene er av liten betydning, og ser på Jon Thor Birgissons spesielle stemme som gruppas femte instrument. Og suksessen med sanger på det hjemmesnekrede språket «hopelandish» og islandsk, bør være en vekker for norske artister som tror det er umulig å lykkes utenlands på andre språk enn engelsk.
– Vi har spilt over hele Vest-Europa, og alle steder sang publikum med, selv om de overhodet ikke skjønner hva vi synger om. De skapte isteden sin egen mening og sine egne historier.
Natur og boms
– Mange sier også at musikken vår minner dem om vulkaner, geysirer og annen islandsk natur. Men igjen; vi lager på ingen måte ferdige bilder for lytterne, det er opp til dem å konstruere sine egne bilder og historier.
– Målet vårt er å komme oss inn i folks hjerner med musikken vår.
Sigur Rós går i studio i august, med planer om nytt album neste sommer. Allerede nå tror Holm den blir mer eksperimenterende og minimalistisk, mindre naiv og mer oppriktig. I tillegg skal gruppa lage musikk til to islandske dokumentarfilmer.
– En handler om islandsk natur, den andre handler om boms i Reykjavik. Du kan vel si at det er våre viktigste inspirasjonskilder; natur og boms, ler Holm.
Opprinnelig publisert i Dagsavisen 4. juli 2001.
Øyvind Holen 