Hiphop etter 11. september

Etter terrorangrepene 11. september sto to generasjoner musikere sammen om en fornyet politisk bevissthet i hiphop. Blant annet tok veteranen Paris opp mikrofonen for å angripe en ny president Bush – sin andre i rekken.



Etter terrorangrepene mot USA 11. september har musikkbransjen vært mest opptatt av patriotisme og hylling av hverdagshelter og ofre. Men det murrer i Hiphop-USA, og den som murrer høyest er California-rapperen Paris.

– Sensur av motstridende meninger i USA er høyere enn noen gang etter 11. september. Vi opplever en massiv propagandakampanje til støtte for regjeringens og næringslivets motiver og holdninger til krig og terrorbekjempelse, noe som gjør uenighet ikke bare vanskelig – men også farlig, sier Oscar Jackson Jr. alias rapperen Paris.

Dobbelt Bush-angrep
«Tolerance is getting thinner / Cause Iraq never called me «nigger» / So what I wanna go off and fight a war for?», rappet Paris på «Bush Killa» i 1993 – et flengende angrep på daværende president George Bush og krigen mot Irak. Nå har 11. september, og ikke minst politikken i kjølvannet av terrorangrepet, fått Paris til å bremse sin lovende karriere som aksjemekler for å ta opp mikrofonen igjen – for å angripe en ny president Bush.

I «What Would You Do», tilgjengelig for gratis nedlasting på nettet, rapper han om Bush junior: «Now ask yourself who’s the one with the most to gain / Before 911 motherfuckas couldn’t stand his name / Now even niggas waiving flags like they lost they mind». Paris er sint, og han er ikke alene.

For 11. september har ikke bare fått gamle ringrever som Paris, Chuck D og KRS-One på banen igjen med fornyet kraft. Også yngre artister som Eminem, OutKast, Nas, Mr. Lif, Sage Francis og Talib Kweli er ikke redde for å oppfordre til verdiendringer og kritikk av amerikansk politikk.

– Er det rom for dere i dagens politiske landskap?

– Det er alltid rom for stemmer som er uenige med det etablerte, og det er nettopp det USA skal handle om, sier Paris, som jobber med sitt femte album med den passe provoserende tittelen Sonic Jihad.

Samfunnsbevisst
Men kritikken og de musikalske stikkene mot president George W. Bush og krigen i Afghanistan er fortsatt klart i mindretall. «Mr. Bush sit down, we’re in charge of the war», rappet Ghostface Killah i Wu-Tang Clan rett etter terrorangrepet mot World Trade Center og Pentagon 11. september 2001.

I den andre enden av det musikalske spekteret lovet den konservative country-stjernen Toby Keith hevn i låta «Courtesy of the Red, White and Blue (The Angry American)»: «You’ll be sorry that you messed with the US of A / ‘Cuz we’ll put a boot in your ass/It’s the American way».

Mens den musikalske kritikken var massiv under Vietnamkrigen, virker det som støtten til regjeringen var like massiv etter 11. september. Men du skal ikke løfte mange steiner før kritikken strømmer fram, og de fleste kritiske røstene finnes i hip hop – en musikkform som i årevis har vært undertrykt av mer materialistiske og hedonistiske verdier.

– Jeg vil ikke si at samfunnsbevisst hip hop forsvant, det var heller snakk om plateselskap som valgte å fremme rappere med negative eller ufarlige budskap framfor det tankevekkende, mener Paris.

Hans glødende politiske engasjement vekker minner om den politiske hip hop’ens gullalder på tampen av 80-tallet – med artister som Public Enemy og Boogie Down Productions i spissen. På 90-tallet tok gangsta-rap over, og verdiene gikk mer i retning dop, damer, våpen og biler enn Malcolm X, afro-sentrisme og islam. Tendensen har gått fra samfunnsbevisst hip hop til ignorant hip hop; eller som det heter i verset på «So Ignorant» av gangsta-rapperen Yukmouth: «We drink beer and smoke cigarettes/Cause we niggaz so ignorant, ignorant».

– Folk velger sine favoritter ut fra en «pool» med tilgjengelige valg, og når det samfunnsbevisste ekskluderes fra denne «poolen» virker det som vi har forsvunnet helt. Men avgjørelsen om å markedsføre de negative elementene av svart kultur gjennom hip hop var bevisst, og ble tatt på vegne av oss – av dem som eier plateselskapene.

– MTV fordummer
Public Enemy, Paris’ samtidige politiske travere, ble ifølge rapperen Chuck D nektet på MTV fordi gruppa fremmet sakene til de drapsdømte borgerrettighetsforkjemperne H. Rap Brown og Mumia Abu-Jamal i videoen til «Gotta Give The Peeps What They Want». Chuck D beskylder MTV for å forme og fordumme dagens «designer-generasjon», og Paris er enig.

– MTV og tv-kanalen Black Entertainment Television har stor innflytelse, og er på mange måter ansvarlig for å fordumme oss. Samfunnsbevisste artister slipper sjelden til på MTV, noe avvisningen av Public Enemy viser. Populære artister beskyldes ofte for sitt negative innhold, men det er først og fremst MTVs ukritiske aksept og promotering av disse artistene som gjør de store. Dersom MTV endret sine standarder ville folks forventninger også endre seg.

En politistat
Tidlig på 1990-tallet oppdaterte Paris The Black Panthers-filosofien til et USA i bølgene etter Rodney King-saken – og gikk knallhardt ut mot presidenten, politivold, rasisme, kvinnefiendtlighet og hjerneløse gangsta-rappere. Nå mener han terrorangrepene 11. september har gjort amerikanerne blinde for presidentens påfølgende innenrikspolitikk.

– Det er viktig at vi sier fra om sannheten, og sannheten er at USA i dag er blitt en totalitær politistat. De fleste har bare ikke oppdaget det ennå.

Paris peker på den ferske USA PATRIOT Act (Uniting and Strengthening America by Providing Appropriate Tools Required to Intercept and Obstruct Terrorism), som ble godkjent i all hast av Kongressen – og som Paris mener bryter mot en lang rekke konstitusjonelle rettigheter som ytringsfrihet, rettssikkerhet, privatliv og straff uten dom.

– Flere av våre friheter blir tatt fra oss, mens kong George erklærer krig mot, invaderer og bomber alle som anses som en trussel mot vår nasjonale sikkerhet. Men dette handler i virkeligheten om penger og maktposisjonering. De fleste musikere skjønner ikke dette, eller så er de skremt fra å si fra. Folk flest vet ikke dette, fordi de er ofre for propaganda, krigshissing og «Bushit».

Opprinnelig publisert i Dagsavisen 24. november 2002.

Reklamer

18 kommentar

  1. […] Dessuten er den amerikanske rapperen Paris på vei tilbake. Platen hans skal hete Sonic Jihad. Det må bli bra, skoggerler […]

  2. […] ble president? Samfunnskritisk hiphop er blitt en undersjanger i hiphop, og er ikke like synlig som i glansdagene til Public Enemy og Paris, representert ved artister som Immortal Technique, Dead Prez, Mos Def og Talib Kweli. Men vi ser […]

  3. […] fra i hiphop, for der har både veteraner som Public Enemy og Paris, stjerner som Nas og Eminem og nykommere som Mr. Lif entret arenaen med bitende og kritiske […]

  4. […] rappere provoserer Etter 11. september har alle fra Bruce Springsteen til Wu-Tang Clan sagt sitt om krigen mot terror, men nå sjokkerer den velansette engelske hiphopgruppa Fun-Da-Mental britene med albumet All is […]

  5. […] Albumet sliter med lavbudsjettbeats, men er uansett en musikalsk potent miks av gangsta, dyp soul og “dirty south”-stil. Genistreken er å bruke gangstainnpakning til å selge tekster inspirert av samfunnsbevisste og militante artister som Boogie Down Productions, Public Enemy og Paris. […]

  6. […] en viktig rolle i hiphop tidligere. Public Enemy, LL Cool J og Beastie Boys brukte mye gitar; mens Paris, en av mine favoritter, gjerne brukte […]

  7. […] på hodet noen år senere. Platen sveiper tilbake til en demo der 2Pac høres ut som en blanding av Paris og Rakim via Ice Cube- og Bomb Squad-inspirerte ”Holler If Ya Hear Me” til han fant sin egen […]

  8. […] om politisk hiphop her , her og her. Neste mandag: Public […]

  9. […] om politisk hiphop her , her og her. Neste mandag: Spike […]

  10. […] om politisk hiphop her , her og her. Neste mandag: Norsk hiphop og […]

  11. […] om politisk hiphop her , her og her. Neste uke: Hiphop etter 11. […]

  12. […] om politisk hiphop her , her og her. Neste uke: «Gangstarap – den suverene […]

  13. […] om politisk hiphop her , her og her. Neste uke: «Looptroop og svensk […]

  14. […] om politisk hiphop her , her og her. Neste uke: «Da Apollo ble […]

  15. […] om politisk hiphop her , her og her. Neste uke: De latinske […]

  16. […] om politisk hiphop her , her og her. Neste uke: Hiphop […]

  17. […] om politisk hiphop her , her og her. Neste uke: Michael Franti i The Beatnigs, Disposable Heroes of Hiphoprisy og Spearhead. Mer […]

  18. […] finnes også rappere som bruker gangstainnpakning til å bedrive storpolitikk; California-rapperen Paris har angrepet politiet og to generasjoner Bush med stor […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: