Demokratrock

Som i 2004 samler et nærmest samlet Musikk-USA seg rundt demokratenes presidentkandidat. Forskjellen er at der de fleste i 2004 var mer mot George W. Bush enn de var for John Kerry, så er det den massive støtten til Barack Obama som er mest synlig i år. Det er nok smart, for Bush-hatet bidro vel så mye til å usynliggjøre og ufarliggjøre demokratene.

Som en oppvarming til årets musikalske presidentvalgkamp er det på tide med en reprise på den massive musikalske motstanden mot George W. Bush ved forrige valg. Et nesten samlet Rocke-USA kunne ikke velte Bush.

_____________

For to år siden ble Dixie Chicks truet på livet for å ha talt president George W. Bush imot. Nå står rockestjernene i kø for å fjerne Bush fra Det hvite hus. Som Marvin Gaye ville sagt: Hva skjer’a?

I mars 2003 holdt countrytrioen Dixie Chicks en konsert i London. Sangeren Nathalie Maines avsluttet med å si «forøvrig skal dere bare vite at vi skammer oss over å komme fra samme stat som George W. Bush». Maines var sterkt kritisk til det planlagte angrepet på Irak, og ville stille spørsmål ved krigen og alle menneskene som kom til å dø på begge sider.

Reaksjonene lot ikke vente på seg i USA. Radiostasjonene fjernet umiddelbart 30 prosent av gruppens totale spilletid, platene deres ble ødelagt og de ble truet på livet. Det toppet seg da politikerne i South Carolina vedtok en resolusjon som slo fast at Dixie Chicks burde unnskylde seg i form av en gratiskonsert for amerikanske soldater i Irak.

Dixie Chicks fikk ekstra store problemer fordi de springer ut fra det konservative countrymiljøet i USA, men halvannet år etter er situasjonen snudd på hodet. Den uskyldige uttalelsen til Maines kan vise seg å bli den vesle tuen som velter George W. Bush, for aldri tidligere har amerikanske musikere engasjert seg så sterkt i en presidentvalgkamp.

So a new man in the White House
With a familiar name
Said he had some fresh ideas
But it’s worse now since he came
From Texas to Washington

Fra «To Washington» av John Mellencamp.

– Bli kvitt denne galningen som styrer landet, ropte Bruce Springsteen og R.E.M.-vokalist Michael Stipe natt til søndag, ifølge NTB.

Anledningen var åpningen av den ti dager lange Vote For Change-turneen i Philadelphia. R.E.M., Springsteen, Pearl Jam og ikke minst Dixie Chicks står i spissen for den storstilte rockemønstringen mot Bush, og gjennom 37 konserter i 30 byer skal det rockes mot Bush og for John Kerry. Allerede fredag var 90 av konsertene allerede utsolgt, melder AP. Bruce Springsteen spilte nasjonalsangen «The Star Spangled Banner» og sin egen «Born in the U.S.A.», og de fleste artistene var klokkeklare i sin støtte til Kerry.

– Studér begge kandidatene nøye og stem på den smarte av dem, sa Kerry-tilhengeren James Taylor.

You build more bombs as you get more bold
As your midlife crisis war unfolds
All you wanna do is take control
Now put that Axis of Evil bullshit on hold

Fra «A World Gone Mad» av Beastie Boys.

Hundrevis av USAs rockere har organisert seg for å få fjernet Bush. Rickie Lee Jones, Beastie Boys, Moby, P. Diddy, Jadakiss, Blink-182 og Green Day har allerede kritisert Bush offentlig og på plate, og de er langt fra alene. Her er noen rockepolitiske organisasjoner:

PunkVoter
Under ledelse av «Fat» Mike Burkett i NOFX har band som Green Day, Foo Fighters, No Doubt, Offspring og Bad Religion samlet seg for å mobilisere USAs ungdom mot Bush. De jobber for at fansen skal registrere seg som velgere, og har satt i gang en turné og to plateutgivelser under navnet Rock Against Bush.

Musicians United to Win Without War
Russell Simmons, grunnleggeren av det toneangivende hiphop-selskapet Def Jam, står bak denne, og støttes av Lou Reed, R.E.M., Dave Matthews, David Byrne og Rosanne Cash.

The Hip-Hop Summit Action Network
Russell Simmons står også bak denne organisasjonen, som satser på å få fire millioner av hiphop-generasjonen til å registrere seg som velgere.

MoveOn.org
Arrangerte filmkonkurransen «Bush in 30 Seconds», og har som mål å spre informasjon om hvilken dårlig jobb Bush gjør. Moby, Michael Stipe, Pearl Jam og Jack Black er involvert.

Bands Against Bush
Kunstnerkollektiv som mobiliserer mot Bush, der grupper som Sonic Youth, The Donnas, Liars og The Locust er med.

Hvorfor denne snuoperasjonen? I etterkant av terrorangrepene 11. september 2001 ble USA rammet av kollektiv kraftpatriotisme, og musikerne var intet unntak. Musikken like etter 11. september var preget av spontane sorgreaksjoner, patriotisme, hevnfantasier, gospelhåp og visjoner om amerikansk samhold. Bruce Springsteen ga ut The Rising, Bon Jovi slapp Bounce og Neil Young skrev «Let’s Roll».

Men det er en viktig forskjell på da og nå: Invasjonen av Irak. Nathalie Maines var en av de få som våget å kritisere Bush’ planer om Irak-invasjon, mens resten har fulgt etter hvert som de har innsett den politiske og militære hengemyren invasjonen har ført til. Og ikke minst: Stadig flere har problemer å se sammenhengen mellom terrorangrepene på USA og invasjonen i Irak. Det er som Lou Reed sa til Rolling Stone i november i fjor:

– Vi må forene oss og jobbe for de som er mot Bush, uavhengig av våre andre uenigheter. Vårt motto er «hva som helst bortsett fra Bush».

He’s an ugly man
He always was an ugly man
He grew up to be just like his father
An ugly man
And he’ll tell you lies
He’ll look at you and tell you lies
He grew up to be just like his father
Ugly inside

Fra «Ugly Man» av Rickie Lee Jones.

Opprinnelig publisert i Aftenposten 5. oktober 2004.

Sage Francis: Bush-kritikk var bare en trend

Den musikalske mobiliseringen mot Bush kunne ha blitt avgjørende i presidentvalgkampen i 2004. Men hvorfor tok det tre år før musikkmiljøet våknet? – Mote, mener rapperen Sage Francis.

De musikalske kanonene har stått i kø for å skjelle ut president George W. Bush i høst: Bruce Springsteen, John Fogerty, R.E.M., James Taylor, Blink-182, Rickie Lee Jones, P. Diddy, Dave Matthews, Pearl Jam, Neil Young, Eminem – og så videre.

Men hvorfor kommer de på banen først nå? Hvorfor kom ikke kritikken før hevnlysten etter 11. september resulterte i de militære angrepene på Afghanistan og Irak?

– Dette er artister som er avhengig av å ha populære meninger, artister med så mange fans at de må spille det publikum vil høre. Nå er det valgkamp og den politiske bevisstheten er på topp, og da vil publikum høre kritikk av den sittende presidenten. Opinionen dikterer tekstene til artistene, og derfor får vi så mange politiske sanger nå, mener Paul Francis – alias rapperen Sage Francis.

Først ute Francis holdt nettopp en forrykende konsert på Blå i Oslo, og slipper sin andre soloplate i februar. Men rapperen fra Rhode Island har allerede skrevet seg inn i historiebøkene, for han var den første som kritiserte president George W. Bush etter 11. september. Låten «Makeshift Patriot», sluppet i oktober 2001, var et glødende angrep på den amerikanske patriotismen og hevnlysten etter terrorangrepene.

– Den førte til at jeg fikk en ny fanbase. Jeg fikk e-post fra folk som aldri hørte på hiphop, men var så begeistret for å høre en annen mening enn det de hørte på Fox News. Det var en nødvendig ytring, men det var nesten ingen andre artister som turte å følge opp.

Mens rappere som Wu-Tang Clan og countryartister som Toby Keith ropte om hevn, og rockere som Bruce Springsteen og Bon Jovi konsentrerte seg om gjenreising og fellesskap, spyttet Francis ut linjer som «freedom will be defended, at the cost of civil liberties» og «we taught that dog to squat, how dare he do that shit in our own back0yard?» (om Osama bin Laden).

– Artistene i USA har sviktet sine fans, og det er patetisk at holdningsendringene blant artistene følger etter at opinionen endret seg som følge av krigen i Irak. Da jeg kritiserte de blindt patriotiske holdningene etter 11. september, ble det nesten sett på som blasfemisk. Nå hører du flere sanger som retter spørsmål til regjeringen og media, men det har tatt tre år.

There’s a desperate need of blood, for what’s been uncovered under the rubble
Some of them dug for answers in the mess, but the rest were looking for trouble

Sage Francis om Ground Zero i «Makeshift Patriot»

Etter Dixie Chicks Med unntak av enkelte høyrevridde countryartister har det musikalske USA i år vært rørende samstemt i sin motstand mot Bush. Så samstemt at det er lett å glemme hatet den populære countrygruppen Dixie Chicks opplevde etter at de kritiserte presidenten tidlig i 2003 – før invasjonen av Irak. De ble fjernet fra radioens spillelister, mens platene deres ble knust.

Francis ser en klar holdningsendring etter at de amerikanske styrkene kjørte seg fast i Irak. Han er derimot ikke imponert over snuoperasjonen blant USAs musikere.

– P. Diddy oppfordrer folk til å bruke stemmeretten, men er bare en businessmann som hiver seg på folkemeningen. Og Eminem? Han er en god komiker, men når han nå later som om han har en politisk rolle, er det bare et tegn på at han er i ferd med å bli stormannsgal.

Opprinnelig publisert i Aftenposten Aften 29. oktober 2004.