Evig kjærlighet

Da rakettene forsvant fra Love and Rockets ble to av tidenes beste tegneserier født.

Da lufta gikk ut av undergrunnsseriene på 1970-tallet, tok det heldigvis ikke lang tid før en ny generasjon serieskapere entret arenaen rundt 1980. Og når historien til det som ettertiden har døpt «alternative tegneserier» skal skrives, må disse føres inn med gullskrift: Dave Sim (Cerebus), Art Spiegelman (Maus), Peter Bagge (Neat Stuff og Hate), Daniel Clowes (Eightball) og sist, men ikke minst, brødrene Jaime og Gilbert Hernandez (Love and Rockets).

Disse pionerene forente undergrunnens skaperkraft, punkens gjør-det-selv-ideologi og den satiriske kloen fra satireblekka Mad med en god magefølelse for hva som slo an blant kjernegruppen av serielesere. Og der «voksentegneserier» tidligere var mest opptatt av å sjokkere, parodiere og underholde, hadde 1980-tallets beste serieskapere også et brennende ønske om å fortelle episke historier.

Og ingen gjorde dette bedre enn Jaime og Gilbert Hernandez, som i 1981 ga ut det første nummeret av bladet Love and Rockets på egen hånd. 27 år senere holder de fortsatt koken, og i år har forlaget Fantagraphics fullført en samling av de 50 første banebrytende numrene av bladet i sju billigbøker.

Fanget i en tegneserieverden
Brødrenes første historier var fragmentariske, spontane og sterkt påvirket av tegneseriene brødrene var flasket opp på, men frøene til det som skulle bli to eksepsjonelle sagaer ble sådd allerede i 1981. Jaime Hernandez’ strek er inspirert av superheltseriene til Steve Ditko og Jack Kirby, galskapen til Mad-tegnere som Wally Wood og søtheten i barneserier som Archie, men karakterene hans var allerede fra starten fullt utviklet og dypt fascinerende.

I Jaimes første historie møter vi mekanikeren Margaret Luisa «Maggie» Cascarrillo og punkerjenta Esperanza Leticia «Hopey» Glass hjemme i den oppdiktede California-byen Hoppers eller Huerta, basert på brødrenes egen hjemby Oxnard. Som tittelen Love and Rockets antyder står seriene med en fot plantet i fantasien og den andre i virkeligheten. Sagaen om Maggie og Hopey er på den ene siden sprell levende heimstadsdiktning om en gjeng latinopunkere i California, men i utgangspunktet bor disse jentene også i en tradisjonell tegneserieverden, side om side med superhelter, monstre og mutanter.

I de første kapitlene av «Locas»-sagaen ser vi hvordan Jaime løsriver seg fra tegneseriens forventninger, rammer og klisjeer, og hugger ut sin egen nisje. Veien fra de første barneskrittene i «Mechanics» til den perfeksjonerte sosialrealismen i «The Death of Speedy» og «Wigwam Bam» føles som unnfangelsen av den moderne, amerikanske tegneserieromanen, en bunnsolid og troverdig utforskning av meksikansk-amerikansk kultur og punkmiljøet i Sør-California, fortalt gjennom et gigantisk rollegalleri, knakende god dialog og med stadige skifter i tid, rom og synsvinkel.

Maggie og Hopey viste også hvordan en mannlig serieskaper kan skape troverdige kvinnelige hovedpersoner, og Daniel Clowes’ Ghost World, Terry Moores Strangers In Paradise og Adrian Tomine står i evig takknemlighetsgjeld.

Hjerteknusere
Maggie og Hopey blir likevel bare puslinger i forhold til amasonene som spiller hovedrollene i Gilberts serier. Streken hans er mindre søt og mer truende enn brorens, og hans første serier er i stor grad dystopiske og surrealistiske science fiction-fabler, delvis preget av en overhengende frykt for atomkrig og verdens undergang.

Også Gilberts barneskritt er fanget av tegneseriens sjangerkrav og egne forbilder, men også han løsriver seg raskt. I seks sider lange «A Little Story» (1985) sår han frøene for noe langt større, den omfattende «Palomar»-sagaen fra en mytisk mellomamerikansk landsby.

Palomar er byen der «menn er menn og kvinner trenger sans for humor», men det er damene som stjeler showet: Den yppige og beintøffe ordføreren Luba, den myndige sheriffen Chelo, fornuftige Carmen og hjerteknuserne Pipo og Tonantzin. Palomar blir åsted for en perlerad morsomme, rørende, gripende og alltid overraskende historier, i det som fortsatt er det nærmeste amerikanske tegneserier har kommet en magisk realisme i ånden etter forfattere som Gabriel García Márquez, Isabel Allende og Carlos Fuentes.

Men Hernandez-brødrene kan etter nesten 30 års arbeid ikke sammenlignes med andre lenger, og med Love and Rockets har de lagt lista fryktelig høyt for alle som skal prøve å følge i deres fotspor.

Jaime, Gilbert og Mario Hernandez
Love and Rockets, vols. 1-7
Fantagraphics Books
5/5

Opprinnelig publisert i Rocky nr. 3, 2008.