Her om dagen leste jeg i en norsk avis, husker ikke hvor, om en journalist som forbløffet hadde oppdaget muslimsk hiphop i Afrika – og presenterte det som en nyhet, en selvmotsigelse i en ellers materialistisk og nihilistisk kultur. Bare tullball såklart, for koblingen islam og hiphop har dype og forvirrende røtter.
Amerikanske soldater dreper en iraker, og jubler. Så skifter bildet til en ung brite i balaklava-hette. Med en pistol i den ene hånden og Koranen i den andre oppfordrer rapperen Sheik Tarra og hans Soul Salah Crew til jihad – hellig krig – mot ”korsfarerne” i Irak. Den sterke videoen stempler George W. Bush og Tony Blair som ”dirty kuffars” (skitne vantro), kaller Pakistans president Musharraf en forræder og Colin Powell og Condeleezza Rica for slaver. Låten avsluttes med følgende vers:
Peace to Hamas and the Hizbollah
OBL [Osama bin-Laden] pulled me like a shining star
Like the way we destroyed them two towers, ha-ha
Teksten akkompagneres av latter og bilder av World Trade Center som raser sammen, før videoen avsluttes med en liste over 56 land – ”ofre for amerikansk vold siden 1945”.
Jihad-hiphop
”Dirty Kuffar”-videoen ble lagt ut på hjemmesiden til den muslimske ekstremisten Mohammed al-Massari, og ifølge The Guardian ser al-Massari på den som et effektivt middel for å selge inn ideen om jihad til muslimske ungdommer uten særlig sympati for Taliban – blant annet på grunn av deres ønske om å forby musikk og dans. Videoen har selvsagt satt sinnene i kok i Storbritannia, men minner samtidig om at hiphop fortsatt er et medium med stor sprengkraft.
For rapperne kan sin historie. Soul Salah Crew spiller på navnet til den engelske gruppen So Solid Crew, og låner stil fra gangsta-rapperene N.W.A., militarisme fra Public Enemy og propagandateft fra Rage Against The Machine. Musikken er knabbet fra dancehall fra Jamaica, og når Sheik Tarra roper ”more fire” låner han fra den militante rastafari-artisten Capleton, som i årevis har spådd Vestens undergang i et hav av flammer.
Afrikanskamerikansk islam
Men islam og hiphop er intet nytt ekteskap. I USA er båndene mellom hiphopmiljøet og Louis Farrakhans Nation of Islam tette. Farrakhan har selv sagt at kirken, moskeen og skolen ikke lenger makter å oppdra barn, og at dette nå er rappernes oppdrag. Tar vi med utbrytergruppen Five Percent Nation er listen over muslimske rappere lang: Ice Cube, Brand Nubian, Poor Righteous Teachers, Queen Latifah, Big Daddy Kane, Rakim, Nas og Wu-Tang Clan for bare å nevne noen.
Men Nation Of Islam byr på et høyst originalt syn på islam. Blant annet kan bare svarte være medlemmer, og i læren heter det at hvite ble skapt av den onde vitenskapsmannen Yacub for 6000 år siden. Kanskje derfor er det lettere for rapperne å ha et pragmatisk forhold til religionen, slik som da Ice Cube reklamerte for øl omtrent samtidig som han konverterte, og Nas poserer med muslimske bønnekuler rundt halsen og et glass konjakk i neven. Tradisjonelle shia- og sunni-muslimer er det færre av i hiphop, selv om både Q-Tip fra A Tribe Called Quest og Mos Def er sunnier.
Europeisk sprengkraft
I Europa er situasjonen en annen. Den engelskpakistanske rapperen Aki Nawaz Qureishi ble et viktig forbilde for mange av de 1,5 millionene muslimer i landet da han startet gruppen Fun-Da-Mental og plateselskapet Nation Records tidlig på 1990-tallet. Han provoserte på flere fløyer: Konservative muslimer likte ikke at han brukte fraser fra Koranen over harde hiphoprytmer, mens gruppa ble kritisert for muslimsk fundamentalisme for sin kompromissløse støtte til Palestina.
I Frankrike har gruppen IAM lenge stått for en høyst personlig form for islam kombinert med antirasisme og egyptologi, og rapperen Akhenaton – med italienske, afrikanske og arabiske røtter – er blitt et viktig forbilde og talerør for de rundt fem millioner muslimske innvandrerne som bor i Frankrike.
I Tyskland har tyrkisk og kurdisk ungdom skapt sin egen hiphop-sjanger, mens muslimsk ungdom i Palestina, Algerie og Tyrkia også plukker opp mikrofonen for å fortelle sine historier. ”Dirty Kuffar”-videoen får de største overskriftene, men rappere som Akhenaton viser hvordan muslimsk ungdom tar i bruk hiphop for å bygge sin egen identitet – og vil på sikt kanskje også forandre islam innenfra.
Opprinnelig publisert i Aftenposten 14. februar 2004.
Øyvind Holen 