Kategorier
Sakprosa Tegneserier

Japans indre eksil

Noe er råttent i Japan. Serieskaperen Yoshihiro Tatsumi har visst det siden 1960-tallet. Og kjenner du til mambosykdommen hikikomori som rammer japansk ungdom tungt?


Jun drømmer om å studere filosofi, men selvtilliten smuldrer opp når han stryker på opptaksprøven. Isteden isolerer han seg på gutterommet hjemme hos foreldrene, bare avbrutt av nattlige sykkelturer gjennom Tokyo. Kanskje snakker han med en ekspeditør i en døgnåpen 7-Eleven, kanskje blir han tvunget til å veksle noen ord med foreldrene, men bortsett fra dette tør ikke Jun lenger å møte verden utenfor.

Den unge fabrikkarbeideren er omgitt av folk hele dagen, men jo flere folk det er rundt ham, desto mer ensom føler han seg. På jobben bråker maskinene slik at det er umulig å snakke med kollegaene og i sild-i-tønne-samfunnet utenfor møter han aldri noen. Den eneste trøsten er hans lille apekatt, men når han tror lykken er i ferd med å snu kommer det fram at den søte jenta er prostituert, armen kvestes i en grusom ulykke og apekatten heller ikke overlever livet i frihet.

Ekstrem-mamboer
Jun er en høyst virkelig 28-åring i Tokyo på 2000-tallet, mens fabrikkarbeideren er en tegneseriefigur fra 1970. Begge står tilbake som taperne i Japans økonomiske revolusjon, der de bukker under for henholdsvis kravene til utdanning og karriere og det blodige slitet i det nyindustrialiserte Japan.

Jun er en av Japans én million ekstrem-mamboer, kalt «hikikomori». De takler motgang på skolen, i arbeidslivet eller i kjærligheten ved å lukke seg inne på gutterommet (80 prosent er menn), som de nekter å forlate i månedsvis, årevis, av gangen. Han er en av mamboene journalist Michael Zielenziger møter i boka Shutting Out the Sun, men han kunne like gjerne vært en figur i historiene til Yoshihiro Tatsumi, som på 1960- og 70-tallet brøt så totalt med reglene og forventningene i japanske tegneserier, manga, at han ga stilen et nytt navn.

Han kalte sine skittenrealistiske vignetter fra det moderne Japan for «gekiga», med unge, urbane, ensomme og seksuelt frustrerte menn i hovedrollene. Mannen som lever av å vise pornofilmer i private selskap, søppelbrenneren og hans forfylla og utro kone, samt mannen som jobber med å dytte passasjerer inn på t-banen i rushtida. Dette er ikke bare gripende og forstyrrende små hverdagsdramaer, men disse små tegneseriene står igjen som et forvarsel på krisen som har rammet det unge Japan i nyere tid. Hovedpersonene i tegneserienovellene er sliterne som sitter igjen nederst på rangstigen mens resten av verden farer forbi.

Fra føydalsamfunn til industrisamfunn
Etter det knusende nederlaget i andre verdenskrig kom Japan forbløffende fort på beina igjen, økonomisk sett. I løpet av noen tiår gikk det japanske samfunnet fra rismarker til global kapitalisme, fra føydalsamfunn til industrialisert samfunn, men følelseslivet utviklet seg ikke like raskt, skriver Zielenziger.

Japan hoppet rett og slett over opplysningstiden, og når landet var gjenoppbygd etter krigen ble fraværet av individualisme problematisk. Japan består av en gigantisk middelklasse, men samfunnet er gruppeorientert og hierarkisk. Japanere er opplært til å tro at alle tilhører samme klan, rase, historie og arv, og denne fellesskapsfølelsen gir et samfunn der kollektivet står sterkt og individets ønsker ofte må ofres for helheten. Nøkkelverdiene er lydighet, disiplin og gruppeharmoni.

Og i dag er det ikke bare Tatsumis utskudd som står på siden av samfunnet, men en hel generasjon. Med 94 selvmord om dagen har Japan et av verdens høyeste selvmordstall, og det er anslått at én av fire arbeidere er deprimert, overarbeidet og på grensen til mentalt sammenbrudd. Hikikomoro-fenomenet er også et tegn på en dyptpløyende generasjonskonflikt. Japanske barn drømmer i dag om å bli kokker, snekkere og håndverkere, ikke forretningsmenn eller byråkrater.

Dagens ungdom gjør opprør ved å si at jeg er viktigst, ikke mine arbeidsgivere, foreldre eller lærere. Men dersom individet ikke får anledning til å blomstre, er det lett å ta en hikikomori – og lukke seg inne på soverommet og kaste nøkkelen. Der kan man bruke tida til å lese tegneseriene til Yoshihiro Tatsumi.


Yoshihiro Tatsumi
The Push Man and Other Stories
Drawn & Quarterly 2005
5/5


Yoshihiro Tatsumi
Abandon the Old in Tokyo
Drawn & Quarterly 2006
5/5


Michael Zielenziger
Shutting Out the Sun: How Japan Created Its Own Lost Generation
Nan A. Talese/Doubleday 2006
4/5

Lyst til å lese mer om trøblete ungdom? Sjekk disse:


John Kennedy Toole
Tåpenes sammensvergelse
Tiden

Det dunster innestengt promp, kokte pølser og harsk svette av denne fantastiske romanen om mambokongen Ignatius J. Reilly, som forpester sine omgivelser i New Orleans med irriterende kunnskap, slitsomme monologer og udugelig arbeidsinnsats. Forfatter John Kennedy Toole var også litt av en mambo.


Hiroaki Samura
Blade of the Immortal
Schibsted Forlagene

Manji er ung, og lei av livet og jobben. Men han er verken student eller lønnsslave i dagens Tokyo, men en herreløs og udødelig samurai på 1700-tallet. Hiroaki Samura vakte stor oppsikt med denne ultravoldelige serien der hovedpersonen oppførte seg mer som en moderne, nihilistisk punker enn en klassisk samurai.


Koushun Takami
Battle Royale
Damm 2006

Er det slitsomt på skolen? Blir du mobbet? Er ikke vennene dine til å stole på? Slutt og klag, for skoletida blir ikke verre enn i dette møtet mellom romanen «Fluenes herre» og Robinsonekspedisjonen. 42 studenter og like mange dødelige våpen plasseres på en øde øy, og bare én skal overleve. Den originale 1999-romanen ble oversatt til norsk i 2006.

Opprinnelig publisert i Rocky i 2007.

Av oyvindholen

Father, journalist, author, and journalist in D2/Dagens Næringsliv (www.dn.no).

5 svar på “Japans indre eksil”

[…] Japan på 1600-tallet. Slekten Tokugawa, shogunatet, styrte landet med jernhånd. Sult, pest og kriminalitet herjet i byene og på landet. Japan var delt opp i len, som ble styrt av en “daiymo” og deres vasaller, samuraiene. For å kontrollere daiymoene innstiftet shogunen tre organisasjoner fordelt på tre klaner. Kurokuwa-klanen ble ninjaene, shogunens spioner, Yagyu-klanen ble shogunens mordere, mens Ogami-klanen fikk oppdraget med å være shogunens bøddel, som overså daiymoer som begikk rituelt selvmord, seppuku eller harakiri som er det vulgære navnet. […]

[…] I boken Shutting Out the Sun: How Japan Created Its Own Lost Generation skriver Michael Zielenziger… Men følelseslivet utviklet seg ikke i samme tempo, for Japan hoppet rett og slett bukk over opplysningstiden. Da landet var ferdig gjenoppbygd etter krigen ble fraværet av individualisme problematisk. Japan består av en gigantisk middelklasse, men samfunnet er likevel svært gruppeorientert og hierarkisk. Japanere er opplært til å tro at alle tilhører samme klan, rase, historie og arv, og denne fellesskapsfølelsen gir et samfunn der kollektivet står sterkt og individets ønsker ofte må ofres for helheten. Nøkkelverdiene er lydighet, disiplin og gruppeharmoni. […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..