Kategorier
Tegneserier

Jentene kommer

Når jentene finner fram tusjen blir det fort personlig, engasjert og leseverdig. Bare sjekk ut Debbie Drechsler, Julie Doucet og Liv Strömquist.

I tegneseriens barndomsår kunne du telle kvinnelige serieskapere på fingrene, men nå er jentene overalt. Fra kommersielle suksesser som Ranma ½ og Nemi til krass politisk satire og de smaleste kunstserier.

Svenske Liv Strömquist har på kort tid etablert seg som en av nabolandets mest omtalte og kontroversielle serieskapere. Hun debuterte med Hundra procent fett i 2006, og i sitt tredje album fortsetter hun med ramsalt feminisme og skarp satire. Mannsgriser som Albert Einstein, Karl Marx, Sting, Pablo Picasso og Cornelis Vreeswijk får på pukkelen, mens forhatte ikoner som Britney Spears, Yoko Ono og Priscilla Presley forsvares.

John og Yoko
”Bak enhver suksessfull mann står en sterk kvinne,” heter det, og Strömquist er opptatt av hvordan det nærmest forventes at disse sterke kvinnene må legge sin egen karriere på vent for å støtte sine menn. Den briljante forskeren Mileva Maric (Einsteins diskrediterte ekskone), den talentfulle kunstneren Lee Krasner (samboer med den forfylla kunstneren Jackson Pollock) og Yoko Ono er gallionsfigurer, og Strömquist minner oss på at det var John Lennon som var en klamp om foten for Yoko Ono – ikke omvendt.

Lennon var fullstendig avhengig, og ville at de skulle være sammen 24/7. ”Som kjent ble hele verden gal av sinne når John ikke lengre ønsket å henge rundt med Ringo Starr,” skriver Strömquist, ”selv kan man jo fatte hvorfor man heller henger med verdens kuleste menneske enn de som skrev ’When I’m Sixty-Four’”.


Mørk og tragisk

Ser vi bort fra mangaindustrien, er det mest jenteaction i Nord-Amerika. Du bør alt ha fått med deg den norske oversettelsen av Alison Bechdels strålende Husfred, så fortsetter du med Daddy’s Girl av amerikanske Debbie Drechsler. Den ble opprinnelig utgitt og fort glemt i 1996, nå utgis den igjen i en mer påkostet utgave, og trolig er tiden omsider moden for Drechslers mørke mesterstykke.

Serien er verken den første, siste eller beste om oppvekst og tenåringsangst, men brøt definitivt grenser når det kom til et så brutalt tema som incest. Drechslers naivistiske og søte stil gjør sjokket bare større når firebarnsfaren i åpningsscenen sniker seg inn på døtrenes soverom for å stikke penisen sin i munnen på Lily. Scenen der Lily etterpå forspiser seg på småkaker for å fjerne smaken av faren, er kanskje den mest hjerteskjærende scenen i amerikanske tegneserier fra 1990-tallet.

Drechsler lar misbruket være bakteppet for en høyst vanlig oppvekstshistorie, preget av flytting, pubertet, ungdomsforelskelser og søskenkrangling. Det er mer episodisk enn helhetlig, men samtidig gjør hun det lettere å forstå hvordan incest tragisk nok er et dagligdags problem for mange. Den hverdagslige fortellerstilen viser hvordan Lily klarer å holde fasaden på tross av den grusomme hemmeligheten hun bærer på.

En kunstners hverdag
Canadiske Julie Doucet er en annen av 1990-tallets store alternative tegneseriestjerner, og i motsetning til Drechsler har hun holdt rimelig høy profil også på 00-tallet. Riktignok har hun meldt overgang fra tegneserieheftet Dirty Plotte til mer påkostede og ”kunstneriske” prosjekter, men hun er alltid verdt å sjekke ut.

Årets utgivelse er en tegneseriedagbok, et resultat av en kunstnerisk maratonøvelse der hun i ett år daglig har tegnet og skrevet livet sitt. I motsetning til kunstnere som bruker privatlivet sitt for å sjokkere eller provosere, får 365 Days fram den hverdagslige normaliteten til en måtelig kjent og økonomisk bankerott kunstner.

Doucets liv er preget av rutiner, søknadsskriving, små skuffelser og lyspunkt. Navlebeskuende? Ja visst, og for Doucet-noviser er dette kanskje drøy kost. Men dama har en slik særegen stemme og stil, at jeg ville ha kjøpt hennes samlede telefondrodlerier.


Liv Strömquist
Einsteins fru
Galago/Ordfront 2008
4/5


Debbie Drechsler
Daddy’s Girl
Fantagraphics Books 1996/2008

4/5


Julie Doucet
365 Days
Drawn & Quarterly 2008
3/5

Opprinnelig publisert i Rocky i 2008.

Av oyvindholen

Father, journalist, author, and journalist in D2/Dagens Næringsliv (www.dn.no).

6 svar på “Jentene kommer”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..