Litterær porno

I Alan Moores Lost Girls får du se heltinnene fra barnelitteraturen som du aldri har sett dem før.

Selv om du har lest pornografiske tegneserier før, har du aldri sett maken til Lost Girls av samboerparet Alan Moore og Melinda Gebbie. På den ene siden bruker serien god plass til å hylle erotikken hos kunstnere som komponisten Igor Stravinsky, forfatteren Oscar Wilde, poetene Guillaume Apollinaire og Pierre Louÿs, maleren Alfons Mucha og illustratøren Aubrey Beardsley.

Samtidig er det like mange grafiske sexscener her som i de samlede verkene til Jenna Jameson og Ron Jeremy, og kroppsvæskene renner i scener med onani, lesbisk og homofil sex, analsex, orgier, dyresex og incest, med kapitler som kryssklipper en lesbisk orgie med attentatet på den østerrikske tronarvingen Franz Ferdinand, en handling som utløste første verdenskrig.

I krigens skygge
Lost Girls utspiller seg i dagene før første verdenskrig bryter ut i 1914, på et fredelig hotell i Østerrike, like ved grensene til Sveits, Tyskland og Frankrike. Hit kommer tre kvinner: Den eldre adelskvinnen Alice, den yngre Wendy, fanget i et tørt ekteskap, og den pur unge amerikanerinnen Dorothy. Kvinnene finner hverandre i et erotisk fellesskap, og får tiden til å gå med sex og utveksling av historier.

Etter hvert som de forteller om sin seksuelle oppvåkning forstår leserne hvem vi har med å gjøre. Som i The League of Extraordinary Gentlemen leker Alan Moore seg med litteraturhistorien, men der han i ”League” tok heltene fra ”guttebøker” som En verdensomseiling under havet og Kong Salomos miner ut på nye eventyr, gjenforteller han her nøkkelscener fra klassiske barnebøker som Lewis Carrolls Alice i eventyrland, J. M. Barries Peter Pan og L. Frank Baums The Wizard of Oz.

Det er ikke uvanlig å lese disse som bøker om det å bli voksen, men etter at Moore med pornobriller på nesa har fått gå berserk i bokhylla vil verken Kaptein Krok, Alices dronning eller Fugleskremselet til Dorothy bli de samme igjen. Moore gjennomfører en omvendt disneyfisering, for der Disney filte vekk skarpe kanter og skjulte hentydninger i sine tegnefilmatiseringer tolker Moore bøkene som en forrykt krysning av Sigmund Freud, Lars von Trier og en intellektuell amerikansk pornomogul.

Fantasi og virkelighet
I Moores nøye planlagte regi er dette blitt en grisete og smart analyse av pornografiens historie, rolle og grenser. Midt i en skamløs orgie tar hotellverten Monsieur Rougeur pornoen opp til debatt, idet han leser en erotisk novelle av poeten Louÿs, om en familie som tar ordet familiekjærlighet vel bokstavelig.

Da tilhørerne sjokkeres av moren som har sex med sine egne barn, understreker han: ”Fiksjon og fakta: Bare sinnssyke og dommere klarer ikke å skille mellom dem. Hvis dette var sant, ville det ha vært fryktelig. Men fiksjon eksisterer uavhengig av årsak og konsekvenser. Dette er nesten uskyldig,” sier han, og fortsetter: ”Jeg er selvsagt virkelig, og siden Helena, som jeg nettopp har knullet, bare er 13 år, er jeg svært skyldig.” Moores lek fortsetter når det kommer fram at den klassiske erotikken Rougeur har samlet er hans egne forfalskninger, og i tillegg har Moore knabbet den falske Louÿs-historien fra Robert Crumb – undergrunnslegenden som brøt alle tabuer på 1960-tallet.

Ferdig med viktoriatiden
Lost Girls ble påbegynt i 1991, i antologien Taboo, side om side med Moores granskning av Jack the Ripper-mysteriet i From Hell. Når serien nå endelig er fullført setter den også strek for Moores dypdykk i tiden rundt forrige århundreskifte.

Der From Hell og The League of Extraordinary Gentlemen utforsket det patriarkalske samfunnet i viktoriatidens London, er Lost Girls en hyllest til den mer skjulte, seksualiserte og feminine virkeligheten som samtidig begynte å gjøre seg synlig – men igjen ble undertrykket av to verdenskriger.

Serien er et viktig spørsmål til hvorfor krig, blod og elendighet er allment akseptert som kunst og underholdning, mens sex ofte fortsatt stemples som umoralsk pornografi. Samtidig er det ikke til å komme fra at selv Moore og Gebbie ikke klarer å unngå det repetitive og småkjedelige når de skal fylle 240 sider med rå sex. Dette er ikke Moores mesterverk, men like fullt en svært dristig og bemerkelsesverdig tegneserie.

Alan Moore og Melinda Gebbie
Lost Girls
Top Shelf Productions 2006
4/5

Opprinnelig publisert i Rocky nr. 1, 2007.