Fantasiløsheten rår

Snoop Dogg-uke på bloggen. I dag: Er Snoop blitt flinkest i klassen fordi han klarer å lage originale og gjennomførte album mens de fleste konkurrentene bare kaster seg på samlebåndet?

Idétørken blant de mest populære hiphop-artistene i USA er så sterk at vi får håpe en bråtebrann kan røske opp i stillstanden. Men platene er allikevel ikke så verst.

Når julen setter inn står hiphopstjernene i kø for å slippe plater. La oss derfor se på de harde fakta for
platene til Snoop Dogg fra Los Angeles, Chingy fra St. Louis, Trick Daddy fra Miami og New York-rapperne Ja Rule og Fabolous.

* Tre poserer med damer på omslaget (Fabolous, Snoop, Chingy).
* Tre poserer med biler (Trick Daddy, Chingy, Fabolous).
* Alle poserer med sigar, penger og/eller andre materielle verdier.
* Tre har produksjon av The Neptunes og/eller Lil Jon (Fabolous, Snoop, Trick Daddy).
* Alle har store gjestestjerner: Trick Daddy (Twista, Ludacris), Fabolous (Nate Dogg, Sean Paul, Pharrell), Snoop (Pharrell, 50 Cent, Nelly), Chingy (Nate Dogg, David Banner) og Ja Rule (Fat Joe, Jadakiss, Trick Daddy).
* Alle har r&b-gjestestjerner: Trick Daddy (Ron Isley), Chingy (Janet Jackson, R. Kelly), Fabolous (Lil’ Mo), Ja Rule (Ashanti, R. Kelly) og Snoop (Bootsy Collins, Justin Timberlake).
* Alle pusher frem sine egne protesjeer.

Og slik kan vi fortsette. Skal du selge hiphopplater i USA må en rad av uskrevne regler oppfylles: Du må ha låter for de tøffe gutta, de romantiske jentene, poplistene og dansegulvet. Du må ha de rette gjesterapperne og -produsentene. Du må ha den rette innpakningen.

Resultatet er album som er profesjonelle til fingerspissene, men samtidig skremmende like og forutsigbare.

Som på Jamaica
Situasjonen minner om kampen om musikktronen på Jamaica, der dancehallstjernene spyr ut singler i et halsbrekkende tempo – mens albumene er overfylte godteposer spekket med hits og fyllstoff.

Snoop Dogg har i de siste årene stått i fare for å ende som Cowboy-Laila, et populærkulturelt ikon der musikken havner i bakgrunnen. Snoop lager tv-show, pornofilmer, driver eget plateselskap og er moteløve og skuespiller, samtidig som vi stadig loves et nytt album på linje med debuten Doggystyle (1993). Nå har han levert en av årets låter med «Drop It Like It’s Hot», og det er ikke mangel på annet snadder på R&G (Rhythm & Gangsta): The Masterpiece. Over 80 minutter melder kjedsomheten seg i blant, men ikke i større grad enn at vi nok en gang utroper dette til Snoops nestbeste.

Etter Snoop
Snoop ligger et hestehode foran resten av feltet, der skillet går mellom de som jakter på kommersiell suksess og de som ønsker å bli omfavnet av gatene igjen. Fabolous hører til sistnevnte, med den nøkterne singlen «Breathe» som høydepunkt på Real Talk – som også har store doser klubblåter og etterapinger av 50 Cent.

Ja Rule ønsker også å distansere seg fra sine tidligere popslagere, og fortsetter tilbaketrekkingen til sine gangstarøtter på R.U.L.E.. Det betyr både knallåter som «New York», samt mye rask. Chingy følger opp suksessen med «Right Thurr» og «Jackpot», men Powerballin’ føles som en reprise. Mange
hits, men ikke så mye mer.

Trick Daddy er mer interessant, der han fortsetter sin vei fra regionrapper til nasjonal stjerne. Han mestrer balansen mellom gangsta-rap, r&b og pop, og rapper «I wanna sell records like the Bee Gees
sold». Det gjør Snoop også, men han sampler Bee Gees. Hiphop i 2004 er big business , der den som har mest penger til samplinger, produsenter og gjestestjerner gjerne får størst avkastning.

Disse fem platene varer i til sammen 357 minutter, og det er ikke mangel på godlåter. Nye ideer, derimot, er det færre av – og albumene er for lange, like og fantasiløse. Setter du sammen de beste låtene får du én dynamitt-CD, men er du på jakt etter et personlig album som skiller seg ut i mengden bør du heller kjøpe The College Dropout av Kanye West.

Snoop Dogg
R&G (Rhythm & Gangsta): The Masterpiece
Geffen/Universal 2004
5/6

Ja Rule
R.U.L.E.
The Inc Records/Island Def Jam/Universal 2004
3/6

Fabolous
Real Talk
Desert Storm/Atlantic/Warner 2004
4/6

Chingy
Powerballin’
Capitol/EMI 2004
3/6

Trick Daddy
Thug Matrimony: Married to the Streets
Slip-N-Slide/Atlantic/Warner 2004
4/6

Opprinnelig publisert i Aftenposten 16. november 2004.

2 kommentar

  1. […] Så her er mine andre Snoop-anmeldelser (sjekk ut R&G-anmeldelsen her). […]

  2. […] Her er min anmeldelse av 2002s Thug Holiday, sneier også innom oppfølgeren Thug Matrimony: Married to the Streets (2004) her. […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggere like this: