Rutine-Snoop

Snoop-uka fortsetter med et blikk på plateselskapet Doggystyle. Trenger verden for eksempel gruppa 9 Inch Dix?

Diverse artister
Snoop Dogg Presents: Doggy Style All Stars – Welcome To Tha House vol. 1
Doggy Style Records/Universal 2002
2/6

Etter at Snoop Dogg nær spolerte hele karrieren på Master Ps No Limit-plateselskap, vendte han tilbake i fin form med Tha Last Meal i 2000. Nå gjør han det vanskelig for seg selv igjen ved å lansere et plateselskap like fantasiløst som No Limit.

En skulle jo tro at et eget selskap vil friste til både eksperimentering og nyskapning, men skal vi dømme etter denne samleren er Snoop mest opptatt av forsøk på å gjenopplive Death Row-suksessen fra 1990-tallet. For med unntak av litt New York-flørting i form av bidrag fra produsenter som Hi-Tek, DJ Premier og Alchemist er dette svært fantasiløse 80 minutter.

Gangstafans finner nok glede i gjenhør med gamle helter som Snoop, Kokane (nå under navnet Mr. Kane), RBX, Daz, Nate Dogg og Rage, som bidrar med enkelte godbiter. Men ingen av Snoops nye navn – gospeldivaen LaToiya Williams eller rapperne Soopafly og E-White – vekker særlig interesse. Dr. Dre skuffet også med den første samleplata fra hans eget Aftermath-plateselskap, men så ga han oss Eminem. Denne plata viser bare at Snoop Dogg trenger en rapper av samme kaliber.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen i 2002.

Diverse artister
Bigg Snoop Dogg Presents: Welcome To Tha Chuuch – Da Album
Doggy Style Records/Koch/Universal 2005
2/6

Den Snoop, den Snoop. Med R&G (Rhythm & Gangsta): The Masterpiece viste han endelig hvor god han kan være – når han gidder. Nå har han tilbake på autopilot, med en samleplate like slapp, kjedelig og uviktig som 2002s Welcome To The House. Bunnpunktene er crooneren James (med linjer som ”I know you remember me / I’m the guy who bought you Crystal and Hennessy”) og den kvinnelige talentløsrapperen Tiffany Foxx.

Snoop dukker opp på hele ni spor, men musikken hever seg sjelden over samlebånds-gangsta og skamløse p-funk-tyverier. Men alt er ikke bare sorgen. Death Row-fans kan glede seg over en gjenforening av Snoop, Daz og Kurupt (Dogg Pound-album kommer senere i år) og gjestespill fra gamle helter som RBX og Lady of Rage.

Men det morsomste er at vår egen Mira Craig stjeler showet. Hun synger litt på åpningssporet, men rosinen i pølsen er sololåten ”Dinner In Bed” – der Mira utfolder seg over asiatiske toner og viser at hun er mer talentfull og fantasirik enn de fleste andre på dagens amerikanske r&b-scene.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende 3. januar 2006.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: