Kategorier
Hiphop Musikk Sakprosa

The dirty south

Lil Wayne, Young Jeezy, T.I., OutKast, Bun B, Scarface og 8 Ball & MJG. Let’s face it, svært mange av dagens heteste og beste rappere er fra sørstatene. Boka Third Coast forteller bakgrunnen.



Madison Square Garden, New York, januar 1995: Det er The Source Awards, og fra scenen skjeller Marion «Suge» Knight ut rivalen Sean «Puff Daddy» Combs, fordi Puffy alltid er linselus i sine artisters videoer.

Ordkrigen fyrer opp den destruktive hiphop-krigen mellom Death Row Records og Bad Boy Records, Los Angeles og New York, vestkysten og østkysten. Like etter snapper Atlanta-duoen OutKast prisen for «best new artist» foran nesa på hjemmefavoritten Redman. Publikum buer, og André Benjamin i OutKast klarer ikke å skjule frustrasjonen: «The South got something to say, and that’s all I got to say,» glefser han mot det utakknemlige publikumet.

Den tredje kysten
Episoden står igjen som et vannskille i amerikansk hiphop-historie. For mens øst- og vestkysten gravde skyttergraver, viste OutKast at det fantes en tredje hiphop-«kyst»: USAs sørstater. Grupper som 2 Live Crew (Florida) og Geto Boys (Texas) hadde alt vist muskler, men det var OutKast som sto i frontlinja for suksessen på 1990-tallet.

«The Dirty South» tok balletak på bransjen i 1998, da OutKast slapp mesterverket Aquemini og New Orleans-rapperen Master P snappet Snoop Dogg til plateselskapet No Limit, og har ikke sluppet taket siden. Det året sto sørstatsrappere for 30-40 prosent av låtene på Billboards hiphop-liste, og i 2003 var hiphop-kartet snudd fullstendig på hodet. Med OutKasts dobbel-knockout «Hey Ya» og «The Way You Move» i front, var den amerikanske singellista fra oktober 2003 til desember 2004 toppet av en søring i utrolige 58 av 62 uker.

Kulthelter og giganter
OutKast er et av nøkkelbandene i boka Third Coast, der Roni Sarig gir et fascinerende bilde av hiphop-historien sett fra sør. Big Boi og André 3000 er kanskje de mest lysende talentene i denne historien, men de er langt fra alene. Boka tar oss med til Miami, Houston, Memphis, New Orleans, Atlanta og Virginia Beach, og forteller om pionerer som 2 Live Crew, Geto Boys og Master P, kulthelter som Three 6 Mafia, David Banner og DJ Screw, produsentgiganter som Timbaland og The Neptunes, samt nyere superstjerner som Ludacris, Missy Elliott, Lil Wayne og T.I..


Der sistnevnte brukte mye tid og krefter på å utrope seg til «the king of the south», feide albumene King. (2006) og T.I. vs T.I.P. (2007) vekk all konkurranse, slik at T.I. plutselig var hele USAs mest populære rapper.

Tilbake på dansegulvet
Sarig påpeker at hiphop er den første afroamerikanske musikkformen som ikke er født i sør. Jazz, blues, funk, rock’n’roll og soul oppsto alle i sør, men forfatteren prøver også å overbevise oss om at rappingens forløpere kommer sørfra – fra muntlige slavetradisjoner som «toasting» og «ya mama»-vitser via svarte radiopersonligheter til ur-rappere som Gil Scott-Heron og H. Rap Brown. Det skulle da også bare mangle, siden 90 prosent av USAs svarte befolkning bodde i sørstatene tidlig på 1900-tallet.

Sarig mener sørstatsrapperne har tatt hiphop tilbake til publikum. Da musikken ble født i Bronx på 1970-tallet var den et verktøy for fest og moro, men så ble New York-hiphop med årene bare mer innadvendt og navlebeskuende. Sørstatene fikk hiphop tilbake på dansegulvet, ikke minst gjennom undersjangre som Miami bass, crunk og bounce.

Bokas største styrke den omfattende kunnskapen og den dype respekten for artistene. Det som i hovedsak trekker ned er Sariqs sørgelige undervurdering av de tallrike latino-rapperne i sør (som avspises med to sider), samt at han stadig mister overblikket til fordel for utmattende oppramsinger av navn, låter, plater og listeplasseringer. Men faktahelvete veies mer enn nok opp av grundige analyser av de lange linjene, og en mann som gir den stripperfikserte Atlanta-duoen Ying Yang Twins intellektuell oppreisning fortjener all heder han kan få.

Roni Sarig
Third Coast: OutKast, Timbaland, & How Hip-Hop Became a Southern Thing

Da Capo Press 2007
4/5

3 ukjente «dirty south»-klassikere:

UGK: Ridin’ Dirty (1996)
Etter Geto Boys er UGKfra oljebyen Port Arthur de viktigste pionerene innen Texas-rap. Og det er på dette 1996-albumet at Bun B og Pimp C virkelig fant tonen, med kreative rim – især fra Bun B – brei dialekt, tjukk slang og funky produksjon. En trendsetter for Texas-hiphopen.

8 Ball & MJG: On Top of the World (1995)
Memphis-duoen 8 Ball & MJG har siden1993 laget breial gangsta-rap med hjerte og hjerne, og On the Outside Looking In (1994) og On Top of the World er deres sterkeste kort. Duoen gir oss både fordelene og ulempene ved hustlerlivet i form av vaskekte gangsta-blues.

Goodie Mob: Soul Food (1995)
OutKasts kompiser i Goodie Mob fikk aldri samme suksess som sine åndsbrødre, mye fordi de aldri klarte å toppe denne debuten fra 1995. Her ble begrepet «dirty south» født, unnfanget av gjesterapper Cool Breeze: «Life’s a bitch then you figure out / Why you really got dropped in the Dirty South».

Opprinnelig publisert i Rocky i 2007.

13 svar på “The dirty south”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..