Japansk hverdagsterror

Dagens beste krimhistorier handler om hverdagsmennesker i ekstreme situasjoner. Bare sjekk ut bøkene til den japanske forfatteren Natsuo Kirino.

Yayoi sliter. Hun oppdrar to sønner og jobber tunge nattskift på lunsjboksfabrikken, mens ektemannen gambler og drikker opp sparepengene. Og han har begynt å slå. Da han kommer inn full, blodig og forslått etter nok en sein kveld på byen, sprekker det for Yayoi. Hun river av seg beltet, slenger det rundt halsen på ektemannen og strammer til. «Han har ikke livets rett,» tenker hun idet livet hans forsvinner med et froskekvekk. Yayoi forskrekkes av sin egen grusomhet, samtidig som hun føler mordet som en befrielse.

Natsuo Kirinos 1997-roman Ute ble en internasjonal suksess etter at den ble oversatt til engelsk i 2003 og skal nå filmatiseres i hjemlandet. I 2006 kom den norske oversettelsen. Den 57 år gamle kvinnelige forfatteren passer inn i en forfriskende krimtrend som gjør opprør med tradisjonene etter Arthur Conan Doyle og Dashiell Hammett, der vi følger krimsaker gjennom en metodisk, logisk og/eller forsoffen etterforskers øyne.


På bokmessa i London fortalte Lee Brackstone fra forlaget Faber and Faber at nordisk krim, stort sett med en metodisk og/eller forsoffen etterforsker i hovedrollen, er på retur på det internasjonale markedet. Ikke det minste rart, for dagens beste krimhistorier handler om helt vanlige mennesker som fanges av ekstreme situasjoner. I Ute er Yayois drap bare begynnelsen, for istedenfor å gå til politiet får hun hjelp fra fire kollegaer til å partere liket og spre bitene over halve Tokyo. Operasjonen føles så vellykket at de lavtlønte arbeiderne prøver å tjene gode penger på videre parteringsvirksomhet, men snart blander yakuzaer, lånehaier, kinesiske prostituerte, japanskbrasilianske fremmedarbeidere og politi seg inn i intrigen.

I moderne historieskriving snakker man om «history from above» og «history from below», for eksempel krigshistorie fortalt gjennom øynene til henholdsvis generaler eller menige soldater. I moderne krim er «from below»-vinkelen på frammarsj, og i USA fokuserer George Pelecanos, Harlan Coben, tv-serien The Wire og tegneserien 100 Bullets på kriminalitetens ringvirkninger gjennom hele samfunnet.

Men ingen dykker så dypt ned i den uhyggelige hverdagskriminaliteten som japanerne og sørkoreanerne. I filmer som Sympathy for Mr. Vengeance og Oldboy viser den koreanske regissøren Park Chan-wook hvordan livet plutselig kan ramle fullstendig sammen på grunn av tilfeldigheter, og viser tilsynelatende fredsommelige mennesker som forvandles til grusomme drapsmaskiner. I møte med disse fortellingene tvinges vi til å tenke hvordan vi ville ha reagert dersom noe lignende hadde skjedd med oss, og ofte er svarene ikke særlig oppmuntrende. Nettopp derfor er hverdagskrimmen langt mer stimulerende og utfordrende enn nye historier om skilte etterforskere, hardkokte ekstorpedoer eller sprutgale seriemordere.

Opprinnelig publisert i Ny Tid i 2006.

2 kommentar

  1. […] du sett den sørkoreanske filmen Oldboy av Park Chan-wook? En hevnorgie så brutal og blodig at den får Quentin Tarantinos Kill Bill til å framstå som […]

  2. […] Rishøi, Jan Roar Leikvoll, Øyvind Vågnes, Torgrim Eggen, Stig Sæterbakken, Haruki Murakami, Natsuo Kirino, Dennis Lehane og George Pelecanos. Og Nick Hornby, jeg har visst en softspot for ham. Jeg har […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: