Urhunden til Olaf G

Gratulerer til Steffen Kverneland og Lars Fiske, som søndag 28. september mottar den gjeveste svenske tegneserieprisen – Urhunden – for beste oversatte tegneserie. De slo giganter som Charles Burns, Jason Lutes og Joan Sfar. Og hva med deg, har du lest Olaf G., en av tidenes beste norske tegneserier?

Med arbeidsstipend fra Norske Billedkunstnere og 160.000 kroner i støtte fra Norsk kulturråd er Olaf G. trolig den norske tegneserien som har fått mest i støtte, men nå som det 184 sider lange sluttresultatet er her kan vi trygt si at investeringen har gitt full kunstnerisk valuta for pengene. Olaf G. er et strålende portrett av den underkjente norske kunstneren Olaf Gulbransson.

Arbeidstittelen var Olaf G. – En illustrert nerde-gonzo-reiseskildring, og det er en passende beskrivelse av konseptet som ble født da Fiske og Kverneland tok turen til Avistegnernes Hus i Drøbak en tåkefylt dag i mars 2001. De skal se utstillingen ”Olaf Gulbransson og Simplicissimus”, og faller fullstendig pladask. Samtidig begynner en gryende misnøye å melde seg. Hvorfor er Gulbransson så godt som glemt i Norge? Hvorfor er han større i Tyskland? Hvorfor unnlater Dagbladets redaktør Arve Solstad å nevne Gulbransson som forbilde for Gösta Hammarlund under en utstillingsåpning i Tegnerforbundet? Over noen øl for mye bestemmer parhestene seg for å dra på pilgrimsreise til Tyskland for å komme til bunns i historien om ”tidenes beste norske illustratør”. Det hele skal ende i en diger tegneserie i coffee table-format.

Som sagt så gjort, og i Olaf G. får leseren følge Fiske og Kverneland på turen til Tyskland – på pilgrimsturene, bomturene og fylleturene. Duoen blir etter hvert så besatt av Gulbranssons strek-minimalisme at de til slutt ser Gulbranssons egenkarikatur gjenspeile seg i søppelkassene i hans tyske hjemby Tegernsee.

Kverneland og Fiske klarer å omskape sin nesegruse beundring for Gulbransson til en innsiktsfull, selvutleverende, hylende morsom og lettlest kombinasjon av kunstnerportrett, tegneserie-journalistikk og rølpete reiseskildring. Fortellergrepet gjør at serien kan nytes uavhengig av leserens forhold til Gulbransson, for serieskaperne klarer å formidle og misjonere sin entusiasme og interesse for kunstneren. Der tidligere seriebiografier om Arne Næss og Ivar Aasen har vært i overkant høflige, stivbente og trauste, er Olaf G.”halsbrekkende underholdning fra start til mål.

De sjonglerer elegant de forskjellige mytene om Gulbransson, som virkelig var ”larger than life”. Han var den råbarkede villmannen fra nord som elsket å sprade rundt i bare messingen og knakk nøtter med setemusklene. Her møter vi kvinnebedåreren, idrettsmannen, festløven, den geniale tegneren og tysklandsentusiasten – som prøver å holde seg flytende i Nazi-Tyskland. Gulbransson tok aldri aktivt avstand fra nazismen, og Kverneland og Fiske mener dette er en av grunnene til at Norge har behandlet hans ettermæle så stemoderlig.

Kverneland og Fiske fremstiller seg som lallende amatører i skyggen av den store tegnemesteren, men jeg har ikke sett en norsk tegneserie som med så stor sikkerhet sjonglerer mediets muligheter. Overgangen mellom tegningene til Fiske og Kverneland er prikkfrie, og fylles ut med Gulbransson-faksimiler, fotografier, fotnoter, objekter og referanser. De to tegnerne varierer gjennomgående sin egen strek og fargebruk, og bare Kvernelands stadige overganger mellom fotorealistiske selvportretter og grovkornede egenkarikaturer er storartede.

Skal man kritisere Olaf G. for noe, må det være en viss slapphet i det gonzojournalistiske håndverket. Duoen er for høflig og respektfull overfor sine kilder til å kunne smykke seg med gonzostempelet, og Gulbransson-kjennere vil kanskje bli skuffet over fraværet av eventuelle store nyheter om kunstneren. Gonzoaspektet ivaretas i hovedsak med store inntak av sigaretter, tysk øl, fransk calvados og bayersk svinekjøtt, men ingen tegner streker som illustrerer beruselse like sikkert som Kverneland. Inngangsbilletten på 320 kroner kan også virke avskrekkende, men dette er så glimrende gjennomført at det ikke bør skremme. Kverneland og Fiske kan hermed innta det norske serieparnasset ved siden av Nielsen, Jason og Øverli. Gratulerer!

Lars Fiske og Steffen Kverneland
Olaf G.
No Comprendo Press 2004
6/6

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende 4. oktober 2004.

Fakta – Olaf Gulbransson

* Født i Kristiania 26. mai 1873. Døde på gården Schererhof i Tegernsee, Vest-Tyskland 18. september 1958.

* Utdannet ved Den kongelige tegneskole i Kristiania og ved Colarossi-akademiet i Paris.

* Inspirert av Werenskiold og Kittelsen. Utmerket seg især som tegner, ikke maler.

* Flyttet til Tyskland i 1902 for å jobbe for det ledende tyske satirebladet Simplicissimus, og ga ut flere karikatursamlinger i Norge og Tyskland.

* Ga ut erindringsboken Det var en gang (1934) i Norge og Tyskland, samt oppfølgeren Und So Weiter (1954) bare i Tyskland. Samlet på norsk av No Comprendo Press i 2003.

* Et eget Olaf Gulbransson-museum ble innviet i Tegernsee i 1966.