From Hell: Strålende historisk obduksjon

Nå er endelig Alan Moores mesterverk om Jack the Ripper, From Hell, her i norsk oversettelse, takket være det danske forlaget Faraos Cigarer.

”Vi skal gjennombore dens metaforer, avkle dens strukturer og på den måten komme frem til dens mening. Som med alle store verk skal vi lese den forsiktig og med respekt.” Ordene ovenfor er lagt i munnen på Jack The Ripper, som høsten 1888 myrdet fem prostituerte i Whitechapel-slummen i London. Han snakker om London, men sitatet kunne like gjerne handle om From Hell – den vel 600 sider lange tegneserien om Ripper-drapene.

Serien er også blitt film med Johnny Depp i hovedrollen, men filmen når ikke opp til anklene til tegneserien og dens ambisjonsnivå, bredde og dybde. Der filmen er en tradisjonell mørk thriller, dissekerer Moore selve Historien og vårt syn på den.

”Dersom du kutter dypt, presist, iherdig og metodisk nok, kommer du ikke bare frem til hvordan noe fungerer, men også meningen bak det. From Hell er en obduksjon av en historisk hendelse, der jeg bruker fiksjon som skalpell”, skrev Moore da serien startet som føljetong i antologien Taboo i 1989. Og historien om Ripper-mordene er et av den moderne tids virkelige store mysterier, ”en sump av halvsannheter, rykter og løgn”, som Moore selv formulerer det.

Vi vet fortsatt ikke hvem Jack The Ripper var, og ”ripperologene” har lansert flere teorier. Moore tar utgangspunkt i Stephen Knights bok The Final Solution, der Knight hevder drapene ble iverksatt av det britiske kongehuset for å forhindre en kongelig skandale.

Men selv om Moore briljerer med sterke skildringer av både frimurerernes tildekking av saken og dagliglivet i slummen i London, er ikke dette det viktigste. ”Både innen politikk, teknologi, kunst og filosofi finner vi frøene til det 20. århundret på 1880-tallet. Tiåret utgjør essensen av 1900-tallet, og Ripper-drapene utgjør for meg essensen av 1880-tallet”, skriver Moore i det 42 sider lange tillegget med fotnoter.

Moore trekker linjene helt tilbake til pre-historisk tid og drar inn feministisk teori som Robert Graves’ The White Goddess og Marilyn Frenchs Beyond Power – to verk som hevder samfunnet tidligere var matriarkalsk – kvinnestyrt. For Moore utgjør Ripper-drapene en kulminasjon av patriarkalsk undertrykkelse – intet mindre.

I en annen nøkkelscene, det bestialske drapet på Mary Kelly, irrettesetter Jack The Ripper dagens samfunn i en hallusinasjon: ”Fortiden deres er smerte og jern. Kjenn dere selv. Dere kan ikke verne dere mot historien, dens svarte røtter hjelper dere. Jeg er alltid med dere!” Kjenn historien, er kjernen i Moores budskap.

Og From Hell kryr av historiske bifigurer: John Merrick (Elefantmannen), Buffalo Bill, W.B. Yeats, Aleister Crowley og Oscar Wilde dukker alle opp. Den største svakheten med From Hell er da også Moores store ønske om å få med mest mulig. Til tider blir symbolismen og sammentreffene overdrevne – som da Moore gjør et poeng ut av at Adolf Hitler ble unnfanget samtidig som drapene i Whitechapel tok til.

From Hell er ikke lett lesestoff, og Eddie Campbells grove svart/hvitt-tegninger kan også være en barriere.  Streken grenser opp mot avistegninger fra 1880-tallet, og virker uvant sammenlignet med dagens mer ”flashy” stil. Men From Hell er en serie du ikke kommer umerket fra om du tør å kaste deg ut på dypt vann.

PS! Som en lett dessert anbefales The League of Extraordinary Gentlemen av Alan Moore og Kevin O’Neill – en munter guttebokhyllest fra Victoria-tiden og et lyst speilbilde av den mørke og tunge From Hell. For ikke å glemme Lost Girls med Melinda Gebbie, der Moore tar det endelige oppgjøret med viktoriatiden.

Alan Moore og Eddie Campbell
From Hell
Faraos Cigarer 2008
6/6

Anmeldelsen er basert på den engelske utgaven, og sto opprinnelig på trykk i Bergens Tidende.