Kong Frode I

I anledning andre bok i Pondus: Eliteserien: Mitt andre Frode Øverli-intervju, denne gang fra 2005.

– Sjekk ut denne kroppen… litt av et syn!

Slik valgte bussjåføren Pondus å presentere seg for leserne av lokalavisen VestNytt 28. oktober 1995. Ti år senere er den samme kroppen blitt litt slankere, mens opplagene bare blir fetere og fetere. 21. september kommer den femte Pondus-boken, ”Fem rette”, i et førsteopplag på 60.000. Til sammenligning: Lars Saabye Christensens Modellen trykkes i 20.000 eksemplarer. Jan Kjærstads Kongen av Europa i 5300.

Fornyer seg
Pondus er blitt millionindustri, og Øverli er nå den eneste norske forfatteren som kan konkurrere med J.K. Rowling og Dan Brown i bokhyllene. Med bøker fylt med striper som de fleste allerede har lest. I aviser, på nettet eller i månedsheftet. I jubileumsnummeret er ryddet plass til nok en reprise; en kavalkade av høydepunkter fra seriens ti år. Selv Øverli ble overrasket da han så hvordan serien hadde utviklet seg.

– I jubileumskavalkaden er det tydelig hvordan jeg har utviklet meg som tegner, og det er betryggende at jeg ikke har stått stille. Samtidig slår det meg at jeg skrev veldig mye bra før, og hadde mye på hjertet. Der har det vært vanskeligere å fornye seg. I en stripeserie er det uunngåelig å tråkke i sine egne ben i løpet av ti år, sier Øverli.

Jokke er hovedpersonen
I tillegg til tegnestilen er det utvilsomt Jokke som har gått gjennom de største forandringene i løpet av seriens ti år. Han startet som Pondus’ patetiske kompis, ble en hedonistisk storsjekker av verdens styggeste damer, og er i dag ferd med å bli etablert.

– Han har nå fått fast følge, fast jobb og skal også bli far. Jokke har egentlig vært den figuren historien spinner rundt hele tiden. Han er både den humoristiske drivkraften og den av figurene som går gjennom de største forandringene. Etter hvert følte jeg at jeg gjentok meg selv i vitsene om Jokke som går på bar, sjekker stygge damer og får juling. Det var på tide med noe nytt, forklarer Øverli.

Jokke er ikke den eneste bifiguren som stjeler oppmerksomheten i tegneseriene. Bare tenk på kaptein Haddock, Obelix, onkel Skrue, onkel Sid i Ernie eller Wolverine i X-Men. Øverli mener Jokke faktisk er vel så mye hovedperson som Pondus, og at han med årene har begynt å leve sitt eget liv.

– I begynnelsen ble jeg faktisk litt redd da jeg ga Jokke barn og fast følge. Jeg våknet ikke akkurat midt på natten i kaldsvette, men lurte på hva i alle dager jeg holdt på med. Var jeg i ferd med å ødelegge min beste figur? Men Jokke vil alltid være Jokke, og der ligger utfordringen for meg videre. Jeg må klare å fortelle hvordan en type med hans bakgrunn fikser det å få jobb, fast følge og barn.

Dannelseshistorie
Utviklingen i Jokkes liv har også ført til at Øverli i større grad enn tidligere nå sitter med en ”master plan” om hva som vil skje videre i serien. Han vet hva som vil skje med Jokke framover, men nekter å røpe noen godbiter fra framtiden. Dermed nærmer han seg den gode gamle fortsettelsesserien, for selv om ”Pondus” er ment å leses som enkeltstriper med humoristisk sluttpoeng forteller Øverli samtidig en mer omfattende historie over et langt bredere lerret. Pondus er i ferd med å utvikle seg til en dannelseshistorie med Jokke i hovedrollen. En roman med veldig korte kapitler.

Valget om å utvikle serien og figurene på dette viset fører også til nye utfordringer. Som blir stadig mer påtrengende. For der Pondus’ sønn Påsan utvilsomt er blitt noen år eldre siden 1995, har Sneipen fortsatt ikke lært seg å snakke. Og når fødes egentlig ungen til Jokke? Hvor mange år har det egentlig gått i Pondus’ univers siden debuten i 1995?

– Det kan du si. Der må man gå på minstemann, og Sneipen er nok bare blitt to måneder eldre i løpet av disse ti årene. Påsan, derimot, er nok blitt et par år eldre. Det er ikke alt som henger helt på greip tidsmessig.

Tidsaspektet er en utfordring for enhver serieskaper. Bill Watterson tegnet Tommy og Tigern i ti år uten at Tommy ble ett år eldre. I den andre enden av skalaen finner vi Frank Kings klassiske Gasoline Alley, der figurene ble eldre i samme tempo som seriens lesere. Pondus legger seg et sted imellom.

– Jeg liker å tro at Pondus foregår i dag, men handlingen går betydelig tregere enn i det virkelige liv. Camilla ble gravid i april, men hun vil neppe føde før på nyåret en gang. Og når ungen så blir født, blir jeg nødt til å la Sneipen vokse litt. Utviklingen tvinger seg fram, ler Øverli.

Frode Øverli
Pondus: Eliteserien 2
Egmont Serieforlaget 2008

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende 11. september 2005.