Satyricon: Fra det mørkeste mørke

aytMed årets album, The Age of Nero, har Satyricon holdt koken i black metal-bransjen i 16 år. Hva driver dem? – Darkness, svarte Sigurd Wongraven allerede i gjennombruddsåret 2002.

FOTO: ØYVIND HOLEN

Jeg intervjuet Sigurd Wongraven og Kjetil Haraldstad i 2002, et merkeår for Satyricon. Black metal-bandet fylte da ti år (de regnet ikke med forløperbandet Eczema) og feiret jubileet med samleplate, studioalbum, spillejobber på Roskilde og Quart og et forsøk på å erobre MTV.
____

2002 kan bli Satyricons store år, og erobringen starter nå. I natt spiller bandet på Roskilde, neste torsdag står Quart for tur. Samtidig som bandet har fått 55.000 kroner i turnéstøtte fra Norsk kulturråd slipper de dessuten Ten Horns – Ten Diadems – tidenes første black metal-samleplate.

– Samleplata er et historisk dokument, både for dem som har lyst til å dykke ned i bandets historie og de som har fulgt bandet lenge. Men samleren er preget av forskjellig produksjon og bidrag fra mange æraer, så har du bare hørt om oss og liker din rock ekstrem, er det smart å vente til høsten, forklarer Sigurd Wongraven (26) alias hovedmann Satyr.

– Men nybegynnere burde definitivt gripe sjansen til å gripe tak i begge deler, for på samleplata får du med historien, en eksklusiv låt og et hint om hva som kommer, supplerer trommeslager Kjetil «Frost» Haraldstad (29).

Håper på MTV
Men dette er bare innledningen på Satyricon-året. I september slippes Satyricons femte album Volcano på EMI Capitol, som tidenes første black metal-plate på et av det store multinasjonale plateselskapene.

Satyricon har også inngått avtale med den berømte svenske videoregissøren Jonas Åkerlund – mannen bak kontroversielle og prisbelønte videoer til Madonna, Metallica og The Prodigy.

– Går det i boks, vil det forundre meg om videoen ikke spilles på MTV. Åkerlund er jo en av kanalens favoritter.

Når Norges musikalske ettermæle skal skrives vil black metal få et av de største kapitlene. Og innflytelsen internasjonalt vil bare vokse seg større med årene: Gamle heavyhelter som Rob Halford fra Judas Priest, yngre veteraner som Phil Anselmo i Pantera, ferske navn som Casey Chaos fra Amen og støyguruer som japanske Merzbow er alle svorne black metal-fans.

– Black metal er i ferd med å bli større i USA og Skandinavia, og selv Storbritannia kan være på glid, tror Wongraven.

Men tekstene kan hindre Satyricon fra å fange det store publikummet i USA. For der Satyr synger abstrakte linjer som «No more repined bastard nation/A generous gesture to a people so blind» på den kommende Volcano, handler band som Korn, Papa Roach, Marilyn Manson og Blink-182 om mer håndfaste tenåringsproblemer.

– I USA er det mye pes om å komme opp med temaer som folk i aldersgruppen 12-16 kan kjenne seg igjen i. Og det betyr voldsom fokus på foreldrene, som har en viktig posisjon i det amerikanske samfunnet. Mye ender derfor bare opp som moderne versjoner av Alice Coopers School’s Out. Men for meg er det å skrive om foreldre enda mer uforståelig enn å skrive om politikk. Da hadde jeg heller skrevet om politikk, ler Wongraven.

Mot mørket
Mørke, misantropi og det kristne samfunnets bånd er fortsatt Wongravens viktigste drivkrefter, selv om han ikke synger «vi brenner guds barn på bålet» og «perleporten skal knuses» som tidligere. Eller som han svarer når Dagsavisen spør om essensen i black metal:

– Darkness!

– Bare navnet «black metal» sier at dette har med det mørke og det ekstreme å gjøre, sier Haraldstad.

Wongraven forklarer at han vil at Satyricons musikk skal gi lytterne det samme ekstreme sjokket han selv fikk av Darkthrones legendariske A Blaze In The Northern Sky.

– Mange innen black metal har problemer med å forstå at en hele tiden må utvikle seg for å kunne finne fram til det ekstreme gang på gang. Jeg forsto egentlig ikke så mye av A Blaze… første gang jeg hørte den. Jeg likte det, men innholdet var så uventet at det først tok form etter flere gjennomlyttinger. Og når Darkthrones neste plate igjen var veldig forskjellig, fikk jeg den samme opplevelsen igjen. Det er det black metal handler om; å styre ting i nye retninger slik at det ikke går vane i det.

Derfor har Satyricon med Volcano forsøkt å lage et album som er enda strengere, minimalistisk og mørkere enn forgjengeren Rebel Extravaganza.

– Jeg forholder med til Sigurds musikk mer som lytter og fan enn som deltaker, så jeg føler jeg kan si noe, sier Haraldstad.

– Volcano framstår som monumental, kald og mørk, og den vekker bisarre og mystiske stemninger i meg. I høydepunktene får jeg frysninger på ryggen, og selv om jeg bruker ord som mørk, sær og mystisk er det også hardtslående saker med hardrock-grooves og thrash-elementer.

– Volcano går rett og slett nærmere kjernen av mørket vi hele tiden har siktet mot.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen 28. juni 2002.