Kategorier
Musikk

Verdens største band: Metallica

Metallica selger som hakka hvetebrød i Norge, men beviste alt i 2003 at de var klodens største band. Og britisk rock er fortsatt i en dyp, dyp krise.

Nesten 50.000 mennesker glaner med store øyne og åpen munn mens Metallica med en ondt kneggende James Hetfield i front dundrer seg gjennom 1983s ”Seek & Destroy”. Så røsker riffene fra ”Blackened” fra 1988 opp øregangene før Hetfield selvsikkert skråler ”Gimme an M, gimme an E, gimme a T, gimme fuel, gimme fire, gimme that which I desire” og scenen eksploderer i flammer og fyrverkeri til vill jubel. Det er så en må klype seg i armen, for hvordan ble Metallica klodens største band ved å spille thrash metal fra 80-tallet?

Sorry, Bruce Springsteen, U2, Aerosmith og The Rolling Stones – men dere kan ikke overkjøre titusener på like overbevisende og ustoppelig vis som Metallica på Reading og Roskilde. Konsertene var maktdemonstrasjoner som satte alle andre band i skyggen, og hvem ville trodd at et metalband fra Los Angeles ville trone suverent på toppen av rockens øverste divisjon i 2003?

Metallica ble internasjonale superstjerner med 1991s Metallica, men det er først i år bandet har klart å innfinne seg med denne statusen. Med 2003s St. Anger forsøkte bandet å vende tilbake til sine 80-tallsrøtter, men konsertene samme sommer var i hovedsak vært bygd opp rundt de klassiske albumene Kill ’Em All, Ride the Lightning, Master of Puppets og …And Justice For All.

Men samtidig som Hetfield skriker ”die, die, die” sprudler Metallica over av godt humør. Han synger ”Harvester of Sorrow”, noe som på papiret ikke burde la seg kombinere med tøysete sketsjer. Som da gitarist Kirk Hammett og trommis Lars Ulrich bytter instrumenter, skifter navn til The Black Stripes og gjør noen hjelpeløse forsøk på introen til ”Nothing Else Matters”. Metallica klarer kunststykket å kombinere 100 prosents musikalsk selvsikkerhet med publikumsflørting og gir festivalpublikummet sine aller beste låter.

Metallica virker oppriktig overrasket og glad for at bandet er mer populært enn noensinne, og det er slikt det blir store konsertopplevelser av. For en gangs skyld ønsker vi faktisk at gruppa kunne spilt mer enn ”Frantic” og ”St. Anger” fra sin nye plate.

Samtidig gjør Metallicas suverene konserter det nesten flaut for konkurrentene; ikke minst var de britiske hovednavnene et sørgelig skue på Reading. Tendensen var den samme i fjor da Reading ble toppet av Foo Fighters, The Strokes og The White Stripes, og i år var Linkin Park, System Of A Down og Blink-182 de neststørste navnene.

Britannias ære skulle forsvares av Primal Scream og Blur, som begge hadde sin storhetstid på 90-tallet. Primal Scream var en katastrofe der en pottesur vokalist Bobby Gillespie skjelte ut publikum. Blur forsøkte å kombinere britpop-nostalgi med kjedelige nye sanger, men passende nok datt Damon Albarn ned fra scenen allerede i starten.

Britisk presse forsøkte å få heavy metal-bandet The Darkness til å stå fram som festivalens seierherrer, men selv om bandets opptreden midt på dagen var morsom nok var den bare en flau fis i forhold til stormen som brøt løs da James, Kirk, Lars og Rob entret scenen søndag kveld.

”Metallica loves you”, sa James Hetfield til publikum både på Roskilde og Reading. Og vi elsker Metallica fordi gruppa skjønner hva vi ønsker av en konsert – og makter å levere.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen 29. august 2003.

Av oyvindholen

Father, journalist, author, and journalist in D2/Dagens Næringsliv (www.dn.no).

26 svar på “Verdens største band: Metallica”

Enig enig,, Mulig noen har vær sin æra,, Men Britisk Heavy Metal holdes vel oppe av alltid utselgende Iron Maiden, og ikke av noen av de du nevner her,, som absolutt stiller i skyggen av Maiden. De som Metallica, har fått sin reinkarnasjon på 2000 tallet da melodisk metal igjen er kongen på haugen,, avbrutt av et labert sein 90tall, der grønsj og annet radio listepop møkk ble tredd over øra vårres.(ikke at Pearl Jam og Nirvana etc. er dårlig, hører på det å)
Metallica sier selv de beundrer Maiden,, spes fordi de er konger på scenen. Metallica er btw. på den siste Tribute to Maiden plata,,
Gamle travere som Disse banda har laget fengende Melodisk gode låter gjennom mange år,, derfor vil de også selge til nye generasjoner selv om 100år!
Har hørt plenty harde band,, noen bra, andre bare brøler ivei uten noen form form melodi el fengende riff.,
Gidder ikke ramse opp flere store gamle nedlagte band som selger anmas ennå også,,
Men Metallica må nok dele tronen delvis med Maiden, så britisk er nok ikke ned som du sier..
Men ingen av disse vil være glemt om 30år vertfall..
Og tilbake kommer nå også ACDC og selger ut alt,, aah for en god tid det blir…

Du mener altså ikke at du rotet litt når du skrev dette i 2003, herr Holen?

Metallica ble da ikke «klodens største band» ved å spille «trash metal frå 80-tallet».. Artikkelen sa det jo selv: «Metallica ble internasjonale superstjerner med 1991s Metallica».
1991-albumet tonet _kraftig_ ned på trashingen og slengte på en svært tilgjengelig ballade og tre, som du sikkert vet — først da ble megastore stjerner. Det er ikke akkurat Master of Puppets, Creeping Death eller Battery som høres stadig vekk på norsk mainstream-radio når det er Metallica som blir spilt.

Tviler også kraftig på at St. Anger var noe forsøk fra Metallica sin side på å vende tilbake til røttene sine frå 80-tallet.. Hvor i all verden hadde du det ifra? St. Anger er da for de fleste selve eksempelet på hvor langt Metallica på ett punkt bevegde seg bort fra sitt gamle jeg fra 20 år tilbake. Det hjalp lite at lydbildet skulle minne om produksjonen til et garasjeband eller noe; det hørtes overhodet ikke ut som gamle Metallica, og det vet nok Metallica selv veldig godt.

Takk for bra feedback folkens. For å ta det fra bunnen av.

Nei, jeg roter ikke. Metallica ble ganske riktig superstjerner i 91, men det fascinerende var jo hvordan de på 2000-tallet ble enda større – nettopp klodens største band – med å spille thrash-juvelene sine fra 1980-tallet og fullstendig ignorere det aller mest av musikken de har laget siden 91. Altså: De ble stjerner med «Metallica» i 91, men klodens største band ved å omfavne thrashrøttene sine.

Og Iron Maiden er jo et knakende godt eksempel på et engelsk band som så definitivt holder koken. Min krisemelding om britisk rock handler mer om mangelen på å få fram NYE band, og det kom nok ikke så klart fram her – men var skrevet litt i skyggen av programmene på Reading ’02 og ’03. Det er jo tross alt bare Radiohead og Coldplay som har satt skikkelig spor etter seg av nye band på 2000-tallet utenfor Britannias grenser.

Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..