Kategorier
Film Musikk Sakprosa

Anmeldt: Piratkopieringens dilemma

Bylarm 2009 har booket forfatteren Matt Mason til å holde seminar. Han mener kulturindustrien bør samarbeide og konkurrere med piratene, ikke bekjempe dem. Les min anmeldelse av The Pirate’s Dilemma.

I sommer fikk Asbjørn Slettemark, redaktør i bransjebladet Faro Journalen, lyst på den nye platen til rapperen Plies. Men han støtte på uventede utfordringer. Definition of Real gikk inn på andreplass på de amerikanske hitlistene, men i Norge var platen umulig å få tak i.

Den norske avdelingen av Warner Music slapp platen først flere uker senere, og heller ikke Platekompaniet, iTunes eller Telenor kunne tilby fysiske eller digitale utgaver av en av de mestselgende platene i USA. Etter å ha mislykkes med et halvt dusin lovlige alternativer så Slettemark ingen annen utvei enn å laste albumet ned ulovlig fra den svenske nettsiden Pirate Bay. «I 2008 forventer man all musikk tilgjengelig på kortest mulig tid, og jeg er i motsetning til mange mer enn villig til å betale for musikken. Men da må jeg få lov til å kjøpe den,» skrev redaktøren om prosessen.

PIRAT-DILEMMAET
Briten Matt Mason ville ha nikket gjenkjennende til Slettemarks dilemma, for i boken The Pirate’s Dilemma tar han dagens kulturpirater grundig i forsvar. En «pirat» er ifølge Mason en som kringkaster, kopierer eller distribuerer andres kreative eiendom uten tillatelse eller kompensasjon.

Musikkindustrien har skapt mest bølger rundt problematikken, men Mason tar også for seg problematikken innen mote, data, film, media, medisin, design og gatekunst i denne oppvakte boken. «Å konkurrere eller ikke konkurrere er spørsmålet,» skriver han, og spør om pirater er en trussel som må bekjempes eller innovatører som den etablerte industrien bør konkurrere med og lære av. Selv er han skråsikker på at det siste alternativet er mest fruktbart.

Pirater slår seg ofte frem på områder der den etablerte bransjen ikke tilbyr det forbrukerne ønsker når de ønsker det, og som eksempelet med Plies viser har ikke dagens platekjøpere alltid tålmodighet til å godta plateselskapenes egne tidsrammer. Vi vil ha musikken nå, med en gang, og utfordringene sprer seg til andre bransjer som en bråtebrann.

Hvorfor må jeg for eksempel vente to-tre måneder på å se Angelina Jolie-actionfilmen Wanted eller nesten ett helt år på siste sesong av tv-serien The Wire, bare fordi jeg bor i Norge og ikke i USA? Når piratene kan tilby noe som ikke en gang er tilgjengelig på lovlig vis, har bransjen et alvorlig problem.

RØVERNASJONEN
Dagens pirater er gjerne en nerd foran dataskjermen eller en lyssky gateselger, men Mason minner oss om at tyveri av intellektuell eiendom langt fra er noen ny oppfinnelse. På 1800-tallet var amerikanerne så drevne på å ignorere globale patenter og forfalske oppdagelser at europeerne kalte dem «janke», hollandsk slang for pirat. I dag uttales det «yankee».

Da Thomas Edison oppfant platespilleren, beskyldte musikere ham for å stjele arbeidet deres. Da Edison siden krevde lisens fra filmmakere som brukte hans teknologi, flyktet William Fox og et kobbel kolleger fra New York til California, der de grunnla Hollywood. Mens statskanalene konsentrerte seg om informasjon og folkeopplysning, eksporterte piratradiostasjonen Radio Luxembourg rock’n’roll fra USA til Europa. Slik tvinger pirater frem endringer hos det etablerte langt raskere enn om alle hadde holdt seg til spillereglene. «Ved å nekte å holde seg til reguleringer som føltes urettferdige, har pirater skapt nye industrier ut av ingenting,» skriver Mason.

La oss gå tilbake til musikkbransjen et øyeblikk. I første halvår i 2005 falt platesalget i USA med 266 millioner dollar, men samtidig som panikken bredte seg økte salget av digitale musikkfiler med 124 millioner dollar – 170 prosent. I takt med musikkbransjens frykt for ulovlig nedlasting har musikkinteressen vokst enormt på verdensbasis.

Salget av cd-plater synker riktignok, men salg av digital musikk, konsertbilletter, mp3-spillere og musikktelefoner har eksplodert. EMI regner med at 25 prosent av inntektene i 2010 vil komme fra lovlig nedlasting. Pirattjenester som KaZaA, Gnutella og Napster har utvilsomt ført til at utviklingen innenfor lovlig nedlasting har gått langt raskere enn uten den harde konkurransen fra piratene.

HALLELUJA-STEMNING
«Når markedet svikter og demokratiet ignoreres, må pirater steppe inn,» skriver den tidligere radiopiraten Mason. Selv om det er forfriskende å lese en positiv innstilling til piratkopiering, tar hallelujastemningen til tider overhånd.

Det er vanskelig å argumentere mot Mason når han bruker indiske medisinpirater som lager billig medisin for folket som eksempel, men demokratiargumentet føles hult når det brukes om piratkopierte Hollywood-filmer. Det er for enkelt å skylde på markedssvikt da jeg i sommer så en gresk piratkopi av Søstrene Boleyn to måneder før den kom på norske kinoer. Her handler det om pris og tilgjengelighet, og grådighet hos både pirat og forbruker.

Et grunnleggende problem med The Pirate’s Dilemma er at Mason i overkant fokuserer på den kreative og nyskapende piraten, mens dvd-pusheren forblir i gatehjørnets tusmørke. Det er enkelt å argumentere for kunstnerisk frihet og kunnskapsdeling når piratvirksomhet handler om musikere som sampler og remikser, programmere som lager gratis software og PlayStation-brukere som donerer prosesskapasitet til forskning, men når det kommer til pirater som ikke er stort mer enn bortskjemte forbrukere som nekter å betale eller digitale helere har ikke Mason så mye fornuftig å si.

Spørsmålet om hvordan kunstnere skal få betalt og underholdningsselskapene skal lønne sine ansatte når vi laster ned gratis underholdning berøres bare med harelabb, og gangsterne som tjener seg rike på piratkopierte cd-er og dvd-er hører vi lite om.

UNGDOMSKULTUR
Til tross for enkelte svakheter og irritasjonsmomenter er The Pirate’s Dilemma en god bok, et overflødighetshorn av populærkulturell kunnskap og forfriskende analyser. Den er i praksis to bøker for prisen av én, og den andre boken handler om ungdomskulturens fremtid.

Han tar utgangspunkt i hvordan punk og hiphop har formet flere generasjoner, men at informasjonsalderen neppe vil føde flere verdensomspennende ungdomskulturer med så stor spredning og lang holdbarhet igjen.
Tilbudet i dag er så stort og så lett tilgjengelig, og ideene sprer seg så fort, at vi heller vil se tusener av små nanokulturer som spirer i globale nettverk og jevnlig bryter overflaten, for raskt å forsvinne ned i undergrunnen. Verdens 1,5 milliarder ungdommer representerer 1,5 milliarder potensielle ungdomskulturer, og Mason tror fremtidens viktigste trender vil oppstå i u-landene. 86 prosent av ungdommene lever der, og generasjonsforskjellene er også langt større enn i Vesten.

Mason argumenterer også overbevisende for hvorfor fremtidens ungdomskulturer bare vil bli farligere og mer ekstrem, med fenomenene «parkour» og «happy slap tv» som eksempler. Den franske gateakrobatikken parkour fikk verdens øyne rettet mot seg i 2001, takket være flere spektakulære videosnutter på nettet. Kulturen ble deretter omfavnet av storkanoner som Toyota, Nike, Madonna og James Bond med lynets hastighet, noe som igjen førte til at innovatørene akket seg over «prostitusjonen» av kunstformen og den spirende bevegelsen visnet bort før den hadde rukket å blomstre. Det motsatte skjedde da London-ungdom i 2004 la ut videoer av seg selv idet de slo intetanende forbipasserende i ansiktet.

Voksensamfunnet reagerte bare med avsky, mens kulturen spredte seg som en bråtebrann blant Englands tenåringer – og endte i flere dødsfall. Fenomenet begynte først å dempe seg da det ble forbudt å lage slike videoer. «Happy slap tv» var for farlig til å bli omfavnet av media og kulturindustrien, og nettopp derfor ble også så populært så raskt. Musikk er ikke lenger den mest opplagte formen for ungdomsopprør.

images6

Matt Mason
The Pirate’s Dilemma: How Hackers, Punk Capitalists and Graffiti Millionaires are Remixing our Culture and Changing the World
Allen Lane, 2008. 278 sider.

Opprinnelig publisert i D2/Dagens Næringsliv.

Av oyvindholen

Father, journalist, author, and journalist in D2/Dagens Næringsliv (www.dn.no).

4 svar på “Anmeldt: Piratkopieringens dilemma”

Veldig merkelig at man skal la apple bestemme at man snart må ha 5 forskjellige monitorer
for å kunne se sine 5 lovlig kjøpte filmer.

Grundig og tankevekkende omtale. Nå er det alltid en risikospoert å spå om framtida, men det er likevel fristende å føye til om DVD-pusherne, som du kritiserer Mason for ikke å nevne, at nettopp disse vil måtte bli de store taperne i forhold til fildelingspiratene. Teknologien, og det forholdet at kunnskapen om den er/blir allemannseie, vil sannsynligvis føre til at den typen industriell kriminalitet som vi finner blant annet i Asia, faktisk mister sitt marked for distibusjon av piratkopier på fysiske media.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..