Han profesjonaliserte NRKs musikkvalg

P3 endrer nå musikkrotasjonen for å tekkes publikum. I dette intervjuet forteller tidligere P3-sjef Nils Heldal  om bakgrunnen til den kontroversielle formateringen av spillelistene. – Samme person var programleder, vaktsjef og musikkansvarlig – og på grunn av tidspress ble musikkvalget ofte salderingspost. Som i resten av NRK ble det bare spilt musikk programlederen mente var bra – og jeg hadde inntrykk av at det oftest kom fra han eller hennes private platesamling, forteller Heldal.

Dette intervjuet ble gjort for bransjebladet Faro Journalen i forbindelse med at Nils Heldal gikk fra NRK til toppjobb i plateselskapet EMI i 2001. I dag er Heldal mediesjef i Rosenborg.

”Musikk er selve livet. Musikk er rytme, takt, tid. Spilt direkte, spilt på 78-plate, spilt på 33 1/3, baklengs, i sløyfe, hva som helst. Det er ikke bruk for noen oversettelse. Enten forstår du den, eller så forstår du den ikke.”

Nils Heldal skrev ikke disse ordene, det gjorde den amerikanske forfatteren Paul Beatty i romanen Hvitmannsshuffle. Heldal er kanskje mindre poetisk, men holdningen til musikk er den samme:

– Musikk er hobby, livet og alt. Som de fleste andre menn tok jeg aldri bilder, men knyttet musikk til opplevelser. Musikk er min bildebok fra ungdomstida, sier 35-åringen fra Drangedal.

– Profesjonaliserte NRK
Kanskje ble Heldals liv i musikkens tjeneste allerede beseglet da faren hans inngikk et veddemål med broren sin. ”Det bandet du hører på nå kommer ikke min sønn, Nils, til å ha hørt om når han er 15 år gammel”, sa en skråsikker Heldal senior til sin bror. Bandet var The Beatles, og en seierssikker onkel sørget for å fôre Nils med The Beatles på hvert eneste juleselskap gjennom oppveksten. Nå har den glødende musikkinteressen plassert Heldal i sjefsstolen hos EMI.

– Jeg tror EMI ønsket seg en leder som brant for musikk, og det har de vel fått med meg.

Men det er som engasjert og sterkt synlig musikksjef og kanalsjef for NRK P3 vi kjenner Heldal, og spør du ham hva han er mest fornøyd med gjennom åtte år i P3, er svaret at han var med på å gjøre NRK mer profesjonell i valg av musikk.

– Da jeg var liten la jeg fort merke til at NRK sugde når det kom til å presentere musikk. Det eneste jeg prøvde å høre på var Pop-spesial, men det var introvert, uforståelig og lite tilgjengelig – av typen ”tanta til produsenten har laget denne sangen, den har bare solgt 14 eksemplarer– men her får dere tre sanger på rappen”.

Dermed var det svensk P3 og kassetter sendt fra familie i England som var Nils’ lærekrefter i musikklivet, og gjorde ham oppmerksom på tidlige favoritter som Adam & The Ants, Heaven 17, The Cure og Flash & The Pan. Og i tenårene var det egne band som sto på plakaten.

– I 1984 begynte jeg på medielinja på folkehøyskolen i Grong, men var så skolelei at det eneste jeg gjorde var å spille inn sanger med bandet mitt i studio.

Slagplanen for medlemmene i bandet Rathaus var å søke seg inn på radiolinja på Høgskulen i Volda, for der hadde de et enda bedre studio å spille inn musikk i. Problemet var at bare Nils kom inn. Isteden lagde Nils musikkprogram i to år, mens de fleste klassekameratene viet seg til blodseriøs nyhetsjournalistikk.

– Programmet het ”Voldatoppen”, men det var bare et skalkeskjul for å spille musikk vi til enhver tid mente var bra – det var et rent humbugprogram.

Humbugfilosofi
Etter korte opphold som nyhetsjournalist i NRK Finnmark og NRK Telemark, havnet unge Heldal i programmet ”Ungdommens radioavis” i 1987. Og nå begynte han å innse at den samme ”humbug”-filosofien han hadde laget ”Voldatoppen” etter, regjerte i NRK-huset også.

– Samme person var programleder, vaktsjef og musikkansvarlig – og på grunn av tidspress ble musikkvalget ofte salderingspost. Som i resten av NRK ble det bare spilt musikk programlederen mente var bra – og jeg hadde inntrykk av at det oftest kom fra han eller hennes private platesamling.

Sammen med Jan Rustad innledet Heldal en kamp for å innføre musikkformatering i NRK, og opererte allerede i 1989 med a- og b-liste i ”Ungdommens radioavis”. Ti år senere følte Heldal at prosjektet var fullført og respektert av programlederne.

– Tidligere var musikkvalget i NRK preget av programledere som plaget lytterne med sine egne platesamlinger og ikke gadd å holde seg oppdatert. Samtidig var man mye lettere offer for promotering fra plateselskapene; jeg spilte for eksempel Will To Power uhørt fordi en promoansvarlig stakk innom rett før sending og fortalte at den var nummer én i Statene.

– Det gis ut jævla mange skiver i Norge, og NRK må ta det på alvor av respekt for både lytterne og musikkbransjen. Det er en fulltidsjobb å høre på alt, så derfor innførte vi musikkprodusenter som har som jobb å høre på plater og demoer, gå på konserter og sette opp spillelister.

Som musikkprodusent, musikksjef og til slutt kanalsjef har Heldal spilt en viktig rolle i oppbygginga av P3 – og han følte tiden nå var moden til å gi seg til fordel for nye krefter.

– Det lå kald analyse bak bestemmelsen om å starte opp P3. Ungdommen svikta NRK, og Norge var det siste landet i Vest-Europa uten en radiokanal for rock og pop. I starten var det faktisk snakk om at man først skulle satse på en klassisk kanal, men det ble det heldigvis ikke noe av. Hovedoppgaven var å få tilbake ungdommen og være størst i aldersgruppa 15-25 år. Og når P3s oppdrag nylig ble forandra fra å være størst til å være viktigst, følte jeg at jeg kunne gi meg med god samvittighet.

Heldal er også stolt av lanseringen av mPetre.

– Musikk er kultur og kultur skal gjøre noe med deg; det er like fint med en ni år gammel som danser når hun hører Aqua som en som begynner å grine av Coldplay. Trance og beatorientert pop som mPetre spiller er og blir kultur, og feinschmeckere som mener noe annet irriterer meg.

Hausset opp og droppet
Men Heldal har i ettertid innsett at P3 var for dårlig på et område.

– Petre tok på seg et jævla stort ansvar i forhold til norsk musikk. Vi dreit oss litt ut når vi haussa opp nye band og spilte den første skiva deres. Men når andreskiva kom var vi på en måte ferdig med dem, og på jakt etter nye band – mens resten av Radio-Norge var like uinteressert. Har man sagt A, så man må også si B – såfremt skiva er bra da.

Nå som Heldal har forlatt mediebransjen til fordel for platebransjen, er hovedoppgaven å selge EMIs plater til folket – eller som han selv sier det: ”Å bringe kultur ut til folket”. Og han går ivrig inn i jobben, for det første som møter journalisten på Heldals sjefskontor er tonene av EMI-debutant Odd, som Heldal på beste promomanér framhever som ”driiitbra”. Og på bordet ligger boka The Real Deal – How To Get Signed To A Record Label From A-Z av Daylle Deanna Schwartz. Og hva er det som står på ryggen av Nirvana-t-skjorta hans? ”Flower sniffing, kitty petting, baby sitting corporate rock whores”. Er dette første ledd i egen merkevarebygging av seg selv som opprørsk platedirektør?

– Jeg har ikke jobbet i platebransjen tidligere, og det er mye å sette seg inn i. Jeg skal ikke lage noen revolusjon, og blir kraftig provosert av Dagens Næringsliv som gir inntrykk av at en ny sjefs manndom og beslutningsdyktighet måles i hvor mange folk han sparker.

Heldal irriteres også over de som spår at hans inntreden i EMI vil føre til at selskapets mer etablerte artister får fyken. ”De to fungerer som en garantist for at Jahn Teigen-epoken i norsk musikkliv er over”, skrev Dagbladets Håkon Moslet om EMIs Gry Zakariassen og Julie Forchhammer allerede før Heldal tok over sjefsstolen.

– Det er harry å bruke Jahn Teigen-navnet for å fortelle hva man synes har vært galt med norsk platebransje gjennom tidene. Teigen har gitt et vesentlig bidrag til norsk populærkultur, og selv om det er lett å sparke noen for å markere seg, har jeg absolutt ikke behov for å sparke noen. Men samtidig har norske plateselskap lenge bare satset på det etablerte og gamle, noe som lett ender i stagnasjon. Noen må satse på musikk utenfor en definert salgsallfarvei, og EMI gjør det allerede.

For det er liten tvil om at Heldal har sansen for det nye i musikken. Etter 15 dager i sjefsstolen har han ikke rukket å gjøre de store valgene, men han kommer inn i et selskap som har hele åtte norske debutanter på tapetet framover: Floora, Vidar Vang, Odd, Kaada, Corvine, Busta Ofte, Thulsa Doom og The Cumshots.

– Man har ikke gått etter etablerte artister for å sikre salg. Her har man gått etter hjertet, og signet såkalt alternative artister. Men alt som er populært, har vært alternativt en gang. Det er viktig å se på artistene som en langsiktig investering, og ikke forvente et umiddelbart overskudd. Samtidig synes jeg kanskje norsk platebransje har hatt tendens til å satse litt for tungt, det har vært for få mindre satsinger der man kan gå rundt med et salg på 5000 plater.

Samtidig innser Heldal at der er lett å drukne i plateflommen.

– Det er vanskelig å komme gjennom lydmuren i dag, går du for eksempel 15 år tilbake i tid hadde en promoansvarlig gjort jobben sin hvis en låt ble spilt på ”Ønskekonserten” – som var det eneste programmet som spilte rock. Og boff – så solgte du plater. Det er ikke like lett i dag.

Fakta – Nils Heldal
*
EMI Norges nye direktør er 35 år gammel og fra Drangedal.
* Gikk ut fra radiolinja på Journalisthøgskulen i Volda i 1987, og arbeidet siden i NRK.
* Korte opphold som nyhetsjournalist i NRK Finnmark og NRK Telemark før han fikk jobb i ”Ungdommens radioavis”, og senere var Nils The Nerd i tv-programmet ”Norsk Roxkringkasting”.
* Var med på forprosjekteringen av P3, og var i 1994 til 1998 musikksjef i kanalen.
* Ble tidenes yngste kanalsjef i NRK da han tok over roret i P3 i 1998.
* Har mye av æren for at P3 i dag regnes som et verdifullt varemerke, og at P3 engasjerte seg i kulturlivet gjennom Quart- og Roskildefestivalen, Alarmprisen, Bylarm med mer.

Advertisements

3 kommentar

  1. Problemet med radiomusikk er at den (tydeligvis) må tilfredsstille også de som kun lytter med ett øre. Dermed kan man ikke gjøre ting som dette:

    Man kan faktisk ikke være i nærheten engang. Dette er hovedårsaken til at jeg aldri hører på radio.

  2. […] Bjarne Zakariassen, informasjonsarbeider. Nå ansatt i Utdannings- og forskningsdepartementet. Nils Heldal, daværende musikksjef i NRK Petre. Nå radiosjef i NRK. Tor Erik Hermansen, daværende […]

  3. […] Mer radiokamp her, her og her. […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: