Donald-pocket fyller 40 og pusses opp

For 40 år siden ble den første Donald-pocketen gitt ut. Jubilanten feires med ekstrem oppussing og stive permer.

I 1968 dukket pocketboka Onkel Skrues millioner opp i butikkene, og siden har Donald-pocketer trillet ut på markedet i stadig nye opplag og numre. Serien nærmer seg nå 350 numre, og nå snur Egmont sannelig bunken og lanserer pocketbøkene på nytt – denne gangen i luksusutgaver med stive permer. Første bok trykker selvsagt opp Onkel Skrues millioner, og fyller på med kvalifisert nerding i form av den norske Donald-manusforfatteren Olaf Solstrands bakgrunnsartikler om pocketbøkenes italienske røtter, samt en artikkel om oversetteren Axel S. Seeberg.

Men kjære Egmont, når man gir ut en lukusbok trenger man ikke å klistre LUKSUSUTGAVEN i blokkbokstaver over hele omslaget. Show, don’t tell.

Men i anledning 40-årsjubileet passer det også fint å børste støv av min artikkel i anledning pocketbokas 25-årsjubileum. Tida flyr!

______

Donald Duck er uten tvil den mest populære og kjente litterære figur i Norge i dag. Helt siden det første nummeret av Donald Duck & Co. kom ut i 1948 har den hissige anden blitt en del av de fleste nordmenns oppvekst. Tegneseriene har vært utgitt i alle mulige og umulige former, og et av de mest populære formatene fyller 25 år i år, Donald-pocketen.

Den første pocketbokenkom ut i 1968 og het Onkel Skrues millioner. Historiene var svært så annerledes enn i det ukentlige Donald-heftet. Både Onkel Skrue og Donald var langt hissigere, og historiene var mer preget av vold og action.

I den første pocketboken blir Donald ribbet av Skrues tjener som straff, og i en annen historie blir Donald ført opp til skafottet for å bli halshogget i et land i Midtøsten. Disse historiene var tegnet og skrevet av italienere, så det kan kanskje forklare det hissige gemyttet som preger de fleste historiene.

De italienske historiene fikk i det minste sprøytet inn nye ideer, og selv om både Skrue og Donald var langt mer usympatiske enn vanlig, slo pocketboken an i Norge.

De italienske serieskaperne la også sin elsk på Onkel Skrue og hans evige kamp for pengene sine. Hundretalls av historier ble laget om Skrues kamp mot B-gjengen, Rikerud og andre skurker, og hans evige jakt etter rikdom under fjerne himmelstrøk.

Interessant er det å se beskrivelsene av «fremmede folkeferd»: Afrikanere blir ofte fremstilt som svære negre med bastskjørt og spyd, som lever i stråhytter og gjerne er kannibaler. Arabere er sleske barbarer som kriger og halshugger folk, og indere vil ustanselig ofre Donald til tigre fordi han har ridd på en hellig ku. Slike stereotyper hører hjemme i den amerikanske og europeiske populærlitteraturen på 1920- og 30-tallet, og ikke i Donald- historier fra 1960- og 70-tallet.

Italienerne har også skapt nye personligheter. En av de mest markante er Birgitte, som forgjeves prøver å vinne Skrues gunst. Donalds alter ego, superhelten Fantonald, er en annen. Donald-pocketene inneholder, som man forstår, mye rart, men de fortsetter sikkert å underholde i 25 år til.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende 16. februar 1993.