Drøye barnebøker

Litteraturkritiker Ola A. Hegdal er sjokkert av norske ungdomsromaner. Men også norske barnebøker byr på drøyt innhold, med katter som puttes i fryseboksen, druknes eller tygges i hjel av hunder. Men er det noe galt med det, eller er det heller nødvendig for å konkurrere med tv og dataspill?

Hegdal har tatt for seg ungdomsromaner skrevet for et publikum i tenårene. Men hvis vi titter nærmere på bildebøkene som er skrevet for et yngre publikum, er det mye som foregår der også. Ikke så mye sex, men desto mer vold.

– Utenfor Norge blir norske bildebøker sett på som mørke og drøye – og like mye for 30-åringer som for barn, sa Ragnfrid Trohaug, barnebokredaktør i Det Norske Samlaget, da min gamle arbeidsplass, Ny Tid, gjorde en sak om de drøye bildebøkene i 2006.

Ny Tid tok seg også bryet med å teste ut reaksjonene til barna, og de lo stort sett av volden. Den var jo ikke noe verre enn Tom & Jerry og det de daglig ser på Cartoon Network, Disney Channel og NRK Super.

– Nylig var det en nordisk diskusjon om ungdomsromanen. Der ble det snakket om at det kanskje gikk en grense ved det å ta håpet fra leserne – så ja, ved å vise fram selvmord som eneste løsning på vanskeligheter, der går det en grense. Ellers fins det jo mange vakre bøker med krig som handlingsramme, sa Cappelens forlagssjef for barn og ungdom, Torill Hofmo, som også mente at Den store røde hunden av Erlend Loe og Kim Hiorthøy i 1996 var svært viktig.

Min favoritt er bøkene til Mats Jørgen Sivertsen. I 2005 nektet biblioteksjefen i Øvre Eiker å sette hans Boka om Tombo i bokhyllene – på tross av at boka var kjøpt inn av Norsk kulturråd. «Det er ikke noen barnevennlig bok,» sa biblioteksjefen til Drammens Tidende.

Boka om Tombo begynner tradisjonelt nok: En liten gutt forteller om sin beste venn, den vesle hunden Tombo. Men så bryter debutant Sivertsen med forventningene om en søt og uskyldig historie:

«Men Tombo hadde jo aldri bitt noen. Bortsett fra katten. Den pleide Tombo å gnage på. Helt til han ble lei, og spyttet den ut.» Etter det sklir historien ut i en stillingskrig mellom gutten og hans onde mamma, der forgiftning, drap på kjæledegger og familieterror er ingrediensene.

Sivertsens røffe, enkle og uttrykksfulle strek, kombinert med en solid dose svart humor, gjør Boka om Tombo til en svært underholdende billedbok. Gi den til din lillesøster eller smårampete nevø, men sørg for å lese den selv først. Jeg knegget i alle fall godt flere ganger.

Og hva med den fæle ungdomslitteraturen? Jeg er usikker på om jeg noen gang har lest noen. Da jeg var liten foretrakk jeg GG-bøkene, forkortede utgaver av klassikere fra Jules Verne, Mark Twain og Robert Louis Stevenson. Det gikk ganske hardt for seg der også.