Kongen av sørstatene

Scarface har i snart 20 år oppdatert Marvin Gayes ”Inner City Blues” for hiphopgenerasjonen. Årets album, Emeritus, er på høyde med tidligere blinkskudd som The Diary og The Fix.

Denne teksten sto opprinnelig på trykk i Ny Tid i 2002.

”So listen up my niggas, and I ain’t tryin to preach / I’m just tellin it from my side cause I’m in the streets”, rapper Scarface i ”Safe” på albumet The Fix. Houston-rapperen laget ikke bare et av 2002s beste album, men samtidig befester samleplata Greatest Hits gangsta-rap som vår tids blues.

Scarface startet karrieren i gruppa Geto Boys, som satte Sørstatene ettertrykkelig på det amerikanske hiphop-kartet, samtidig som de sjokkerte med sine brutale historier. Scarface innledet en solokarriere i 1991, og ble raskt kritisert for å glorifisere skytevåpen, vold og dop. Ikke så rart, for linjer som ”I come around this muthafucka and kill yo ass just like Jesse James” er nok det første du legger merke til. Men under den tøffe fasaden lurer desperasjon, ensomhet, ulykkelighet, galskap og håpløshet.

Inner city blues
Nøkkelsporet for å forstå Scarface dukket opp på solodebuten med «A Minute to Pray and a Second To Die». Der forteller ’Face hjerteskjærende historier om brå død og vold i Houston-gettoen han selv vokste opp i.

Og over et sample av Marvin Gayes ”Inner City Blues” forteller han hvor lite slike dødsfall har å si, siden de er blitt så vanlige: «Life goes on in the streets of my hood when you die / But some cry, and gets by, while others choose to wonder why», rapper han. Scarface er en av disse som spør hvorfor.

For Scarface har ikke bare lånt melodilinja fra Gaye. Han har også adoptert og oppdatert låtas melankolske resignasjon – og lager musikk som er vel så mye ”inner city blues” som gangsta-rap. «The blues ain’t nothin’ but a good man feelin’ bad», heter det, og blues handler om hva du føler her og nå – og har ikke i seg gospelmusikkens håp om frelse en gang i framtiden. Blues handler stort sett om sex, penger eller begge deler; og gangsta-rap er blues i tiende potens – utfylt med den iskalde angsten for en brå og voldsom død der kruttrøyk og blod er det siste du lukter.

Våpen, dop og dollar
I hiphop finner vi den motløse blues-følelsen hele veien; fra Grandmaster Flash and the Furious Fives «The Message» fra 1982 via Wu-Tang Clans «C.R.E.A.M.» fra 1993 til Scarfaces The Fix. Men samtidig handler blues om å finne styrken til å stå opp neste morgen, om å finne litt latter og selvironi blant alle tårene.

Scarface står fram som en intelligent observatør og gammel kriger som beskriver virkeligheten slik han har sett den – med en slik nådeløs ærlighet at det gjentatte ganger iser kaldt nedover ryggen.

Tekstene er preget av våpen, dop, dollar, tvilsomt kvinnesyn og bannskap, men handler vel så mye om advarsler og skitten realisme som glamorisering – eller som det heter i refrenget på den mesterlige Ice Cube-duetten «Hand of the Dead Body»: «Nigga don’t believe that song / That nigga’s wrong / Gangstas don’t live that long». Det som driver Scarface er et brennende ønske om å advare sine likesinnede. ”I often wish that I could save everyone, but I’m a dreamer», som han sier selv. Håp, selvinnsikt og håpløshet i en setning.

Selv glimtene av sol skygges raskt for; den lille latteren blant tårene får en bitter bismak. Med linjer som «makes me happy just to hear your name» tror du kanskje ”Mary Jane” er en kjærlighetssang. Det er den også, men frøken Marys rette navn er Marijuana.

Men på The Fix viser Scarface fram en dypere gudstro enn tidligere: ”I’m serious about religion, just ain’t no song” og ”I pray for everbody, hopin’ that they hear that voice”, rapper han i ”Heaven” – og viser at selv en knallhard gangster kan finne grunn til håp. Og om noen kan lage troverdig gangsta-gospel er det Scarface. Det skal bli spennende å følge denne karen videre i enda et tiår.

Anbefalte album:

7 kommentar

  1. […] Gucci Mane, Lil Wayne, Drake, T.I., Young Jeezy, G-Side, OJ Da Juiceman, Nas, E-40, Keak Da Sneak, Scarface, Raekwon, Jay-Z, Masta Ace, Young Dro, Clipse, Big K.R.I.T., Rick Ross, Pill, Freddie Gibbs, Killer […]

  2. […] Z-Ro Ved siden av Scarface er Z-Ro den store helten i Houston, og i 2009 slapp han den doble mixtapen Cocaine, en Greatest […]

  3. […] «the king of the south»? Ludacris, Lil’ Flip, Juvenile, Lil Wayne eller veteraner som Scarface, OutKast og […]

  4. […] slipper til”, skriver Stueland. Han kunne like gjerne ha skrevet om N.W.A. eller Houston-rapperen Scarface for 10-15 år siden. Skal en først diskutere om Nobelprisen kan deles ut til en rapper, er det et […]

  5. […] 10 beste #9: Scarface Posted on januar 6, 2010 by oyvindholen Texas-veteranen Scarface imponerte og overrasket med The Fix, hans sjuende soloalbum. Det ga ham niendeplass på min liste […]

  6. […] dag kommer stjernene fra hele USA; Eminem fra Detroit, Nelly fra St. Louis, Ludacris fra Atlanta, The Roots fra Philadelphia og Nappy Roots fra Kentucky, men 2Pac og Notorious B.I.G. […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: