Ignorante filmanmeldere

Her er mitt forslag til nyttårsforsett for deg som anmelder film, kunst, dataspill og litteratur: Ikke bruk ordet «tegneserieaktig». Jeg er møkk lei bladsmørere som avfeier tegneseriemediet i en bisetning.

Denne teksten er skrevet i 2005, men er fortsatt gyldig. Det kan riktignok virke som filmanmelderne har skjerpet seg litt i 2008, men pass på, pass på…

Våren 2005 anmeldte jeg tegneserien Star Wars Republic i Bergens Tidende. Hadde jeg hatt samme respekt for andre kunstneriske uttrykksformer som filmanmelderne i Norges tre største aviser, ville jeg avfeid serien som ”film-aktig” – med samme tynne historie, endeløse actionscener og sjarmløse pappfigurer vi er vant til fra Hollywoods dusinvarefilmer. Når jeg ikke gjorde dette, er det fordi jeg vet at hele filmmediet ikke kan avfeies på grunn av noen dårlige tegneserie-adapsjoner. Av samme grunn avskriver jeg ikke litteraturhistorien på grunn av Illustrerte Klassikere.

Dette burde være elementærkunnskap for enhver anmelder, men blant filmanmelderne i Norges tre største aviser er kunnskapsløsheten om tegneseriemediet så endeløs dyp at kunstformen er redusert til et nedsettende adjektiv. Ord som ”tegneserie-aktig”, ”på tegneserienivå” og ”tegneseriefigurer” brukes for å vise hvordan en filmskaper ikke makter å gi sitt verk troverdighet og dybde. Og med anmeldelsene av Sin City når anmelderne et nytt bunnpunkt.

Ellen Margrethe Sand i VG avskriver hele tegneseriemediet i ingressen til sin anmeldelse av Sin City, men gjør et unntak for stripeformatet: ”Tegneserier gjør seg best i korte striper. Veldig korte striper. Det har sin gode grunn. Stilsikre, filmlekre ’Sin City’ viser hvorfor”. En ting er hva hun mener med ”veldig korte striper” (to ruter kanskje?), men det er oppsiktsvekkende å avskrive 90 prosent av tegneseriehistorien i en filmanmeldelse. Det er som om å si at skjønnlitteratur gjør seg best i novelleformat, fordi man misliker filmatiseringen av Stephen Kings mammutroman It.

Om Sin City er en god film eller ikke, er ikke poenget mitt, for anmelderne er like tendensiøse uavhengig av deres innstilling til filmen. Dagbladets Eirik W. Alver kaller Sin City for en kunstnerisk seier, men presterer samtidig å skrive følgende: ”Dramaet blir overflatisk, ikke et sekund får vi mulighet til å føle med figurene på lerretet. De er og blir tegneseriefigurer. Men i denne sammenhengen blir det faktisk filmens åpenbare styrke. For i motsetning til altfor mange Hollywood-produksjoner, som ganske fåfengt forsøker å dekke over at det hele utspiller seg på et tegneserienivå, blir det understreket her.” Underforstått: Alle tegneserier er overflatiske. Velger du å kombinere tekst og tegning for å fortelle en historie, er det fysisk umulig å gå i dybden.

Det er sikkert derfor amerikanske skuespillere og regissører har omfavnet tegneserien til de grader de siste årene. Det er sikkert også derfor etablerte film- og TV-folk som Federico Fellini, Kevin Smith, Bryan Singer, J. Michael Straczynski, Alejandro Jodorowsky, David Goyer og Joss Whedon har skrevet tegneseriemanus. Snarere har de gitt uttrykk for at de elsker den kunstneriske og økonomiske friheten tegneserien gir dem.


Interessant nok dukker anmelderklisjeene sjelden opp i omtale av filmer som Ghost World, Akira, Road To Perdition, American Splendor og From Hell, som alle er basert på tegneserier. Tegneseriereferansene dukker derimot hyppig opp i filmer som ikke har noen bånd til seriebransjen. For eksempel i Dagbladets anmeldelse av Once Upon A Time In Mexico (”like realistisk som i en tegneserie”) og Kingdom of Heaven (”[Orlando Blooom] er endimensjonal som en tegneseriefigur”).

Per Haddal i Aftenposten beskriver Sin City slik: ”Dette ekstreme og konsekvente forsøket på å overføre tegneserie-estetikk til lerretet: Ufyselige skurker, helter med fast hakeparti, sex og vold som umodne fantasier.” Det stemmer i og for seg om Sin City, men Haddal ville neppe skrevet noe lignende om Ghost World – selv om filmatiseringen av Daniel Clowes’ tegneserie er et like konsekvent forsøk på å overføre tegneserie-estetikk til lerretet. Det filmanmelderne glemmer, eller ikke vet, er at det ikke bare finnes én tegneserie-estetikk, like lite som det finnes én film-estetikk.

Haddal elsker å bruke tegneserie-adjektiv. I anmeldelsen av Kung Fu Hustle roser han den for ”barsk tegneserie-estetikk”, mens rollefigurene i Flyvende dolker er ”som hentet fra et dataspill eller en tegneserie”. The Day After Tomorrow ”er og blir tegneserie i bevegelse”, mens vi i Riddicks krøniker er ”langt inne i tegneserienes univers”. Nei, det er vi ikke, Haddal, vi er langt inne i et filmunivers. Ingen av disse filmene har noen forbindelse til seriemediet, det er film du skriver om.

Disse tegneseriereferansene Haddal babler om, har like mye felles med science fiction-romaner, 1930-tallets pulp-litteratur, fantastiske TV-serier og 100 års filmhistorie. På samme vis kaller Ellen Margrethe Sand Kill Bill for en ”live-tegneserie”, når Quentin Tarantino utvilsomt er mest inspirert av amerikanske b-filmer, Hongkong-actionfilm og japansk animasjonfilm.


Sin City er Frank Millers pastisj over svart/hvitt-universene han husker fra film noir og de hardkokte krimromanene til Mickey Spillane, forsterket med overdrivelsene Miller lærte seg da han lagde superheltserier på 1980-tallet. Det ”tegneserie-aktige” med historiene hans er like mye hentet fra film og skjønnlitteratur. Conan-filmene blir også hyppig framstilt som tegneserie på film, men de er basert på Robert E. Howards romaner. Det har aldri falt noen inn å kalle de for ”bok-aktige” av den grunn.

”Tegneserier er fortsatt best i kortform,” konkluderer Ellen Margrethe Sand. Det er en interessant konklusjon på en filmanmeldelse, men her er en liten litteraturliste som Sand og hennes kollegaer kan snuse på til neste gang. Les Maus av Art Spiegelman, Vent litt… av Jason, Persepolis av Marjane Satrapi, Safe Area Gorazde av Joe Sacco, Palomar av Gilbert Hernandez eller Olaf G. av Steffen Kverneland og Lars Fiske. Da skal dere se at adjektivet ”tegneserie-aktig” får en helt annen betydning.

16 kommentar

  1. Kjøper den, Øyvind. Men alle som spiller bortekampene sine på Jordal Amfi er og blir tegneserielag, tegneserielag, tegneserielag 😉

  2. Jeg har litt sympati for dem da. De har havnet i et ukjent univers, og famler etter ord. (Eller kanskje det er nettop famle de gjør for lite av.)

    Men kunne de brukt et annet ord? Har disse filmene noe til felles, en bestemt måte å fortelle på, som kan oppsummeres i ett eller noen få ord? Jeg tror kanskje at de har det – men jeg vet ikke hva ordet skulle være.

  3. ordet du leter etter er ett av følgende:
    KLØNETE
    KLUNSETE

  4. Som tegneserieanmelder må jeg ofte holde igjen for ikke å bruke uttrykk som «filmatisk» og «jazzete» når jeg skriver anmeldelser. For ikke å snakke om «litterær».

  5. Bra innlegg! Er selv oppgitt over hvordan begrepet tegneserie misbrukes, både i andre medier og i det virkelige hverdagsliv.

    Tiltak trengs absolutt, tegneserier er medium på et like fullverdig plan som bøker og film, spør du meg. Det er den stygge, generelle oppfatningen av at tegneserier gjør seg best i korte striper som gjør at det er vanskelig å selge andre serieformater her til lands. Og det er gjerne disse andre formatene som for alvor viser hva tegneserier er i stand til å kunne være.

  6. […] noen amerikanske krimtegneserier. De har nådd kinolerretet med storfilmer som Road To Perdition, Sin City og A History of Violence, og det er mye mer der […]

  7. Et annet ord: Jeg ville sagt «pulp», men det er engelsk. Norsk alternativ er kiosklitteratur eller underholdningslitteratur. Evnt. kan man si genrelitteratur, eller genrefilm (siden det er film vi snakker om), for det er faktisk det vi snakker om. Formellitteratur/film funker også.

  8. […] The movie versions of From Hell and Ghost World can be seen as >the mainstream’s acceptance that comics are more than colorful characters. They were made into movies because of the stories, not the characters (like Batman and […]

  9. […] Øyvinds julekalender, luke 19: Da Daredevil var gul Posted on desember 19, 2009 by oyvindholen Øyvinds julekalender, 24 tegneserietips på 24 dager. Del 19: Jeph Loeb er en av mennene bak tv-serien Heroes. Hans versjon av Daredevil er elegant, men kommer seg aldri ut av skyggen til Frank Miller. […]

  10. […] Han finner på mye rart, men det er ingen tvil om at Frank Miller er en av USAs viktigste serieskapere. Bare les Batman: The Dark Knight Returns, Daredevil, 300 og Sin City Her er mine anmeldelser. Les om Sin City her og her. […]

  11. […] Når det gjelder filmanmeldernes synder, har jeg lagt ut en tekst om dette her: […]

  12. […] Peepshow av Joe Matt. Preacher av Garth Ennis og Steve Dillon. Sandman av Neil Gaiman med flere. Sin City av Frank Miller. Stray Bullets av David Lapham. Stuck Rubber Baby av Howard Cruse. Lik dette:LikeBli den første til […]

  13. […] David Cronenbergs A History of Violence, sørkoreanske Oldboy, American Splendor, From Hell og Sin City – alle er overraskende trofaste mot tegneseriene de er basert […]

  14. […] En av årsakene er selvsagt at dagens generasjon filmskapere og skuespillere er flasket opp på tegneserier av alle slag. Etablerte film- og tv-folk som Kevin Smith, Bryan Singer, J. Michael Straczynski, David Goyer og Joss Whedon har også skrevet tegneseriemanus, og gitt uttrykk for at de elsker den kunstneriske og økonomiske friheten tegneseriemediet gir dem. Da kan vi kanskje håpe på at norske filmanmeldere også slutter å bruke «tegneserie-aktig» og «tegneseriefigurer» som skjellsord? […]

  15. […] 15. november var det norgespremiere på to kinofilmer basert på tegneserier. Adjektiv som «tegneserieaktig» ble neppe brukt i så mange […]

  16. […] om er gitt ut på det amerikanske forlaget Dark Horse Comics, hjem til suksesser som Frank Millers Sin City og Mike Mignolas Hellboy. Nå har Dark Horse gitt ut svenske Kim W. Anderssons samlede Love […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: