Det er nesten blitt en tradisjon. Etter at plateanmelderne har gjort opp status for året, slipper Anthony Hamilton årets beste soulskive. Årets The Point of It All er gull, men 2005s Ain’t Nobody Worryin‘ er fortsatt vinneren.
Anthony Hamilton
Ain’t Nobody Worryin’
So So Def/SonyBMG 2005
6/6
Soulgourmeter kjenner godt Anthony Hamilton, som etter rundt ti år med plateselskaptrøbbel slo gjennom med fabelaktige Comin From Where I’m From i 2003. Det er bare et halvt år siden han slapp Soulife, et uutgitt album fra 2001, men det er med Ain’t Nobody Worryin” han treffer spikeren i innertieren på hodet til 20 i stil.
Med unntak av litt rapping på ”Preacherman’s Daughter” oser dette klassisk 70-tallssoul – med spor av både afrobeat, gospel, blues og reggae. Godt hjulpet av retrohoder som Mark Batson, Raphael Saadiq og James Poyser i produsentstolen maner Hamilton fram 12 tidløse klassikere, låter så sterke at de umiddelbart føles som gamle venner.
Jeg måtte faktisk gjentatte ganger sjekke om han ikke sang coverlåter, for dette er musikk jeg føler har vært med meg hele livet. Dette er en melankolsk, vakker og varm plate, og skal jeg trekke noen paralleller må det bli Bill Withers-klassikeren Still Bill fra 1972. Platen for deg som ikke har kjøpt en soulplate siden John Legends Get Lifted.
Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.
4 svar på “Soulgull”
[…] Anthony Hamilton: Comin’ From Where I’m […]
[…] Where I’m From, for den plata har jeg aldri skrevet noe om. Les min anmeldelse av oppfølgeren Ain’t Nobody Worryin’ isteden. The Fix ble ellers bare anmeldt i Aftenposten da den kom ut, til karakter 4 og dommen […]
[…] er gode tider for soulelskere. Anthony Hamilton, Dwele, Calvin Richardson og Donnie. Mannlige soulsangere står i kø for å overbevise oss med […]
[…] å holde styr på den endeløse strømmen av talenter; navn som Raheem DeVaughn, Peven Everett, Anthony Hamilton, Bilal, Musiq Soulchild og altså […]