Kategorier
Intervjuer Tegneserier

Da jeg møtte Arne

Filosofen Arne Næss er død, 96 år gammel. Jeg møtte ham da han var 89, selvfølgelig fordi livet hans hadde blitt tegneserie. Selv identifiserte Næss seg mest med Tott.

Jeg møtte Arne Næss og kona Kit-Fai i forbindelse med utgivelsen av tegneseriebiografien Jeg, Arne Næss. Møtet fant sted i lokalene til Kagge Forlag i Oslo sentrum, og selv om Næss var i fysisk fin form var det ikke noen tvil om at han hadde begynt å slite med hukommelsen. For han kjente ikke igjen sine egne biografer, Ola A. Hegdal og Tore Strand Olsen. «Kortidshukommelsen svikter,» innrømmet han.

Her er uansett saken jeg skrev.

________

Arne Næss fyller 90 år 27. januar 2002. Men hva gir man i bursdagspresang til en mann med hodet fullt av tanker, hyllene fulle av bøker og som mistrives med luksus? Kona Kit-Fai visste råd.

– Et festskrift eller en tykk biografi passer ikke for Arne. Det måtte bli en tegneserie – 90 år på 90 sider, sier Kit-Fai.

Derfor er Jeg, Arne Næss av Ola Hegdal og Tore Strand Olsen i bokhandlene fra mandag.


Tegnet før
Ness og Bjørneboe Arne Næss har vært tegneseriefigur før. I 1965 skrev Jens Bjørneboe i avisen Orientering om da Næss og han bløffet seg inn på NATOS hovedkvarter på Kolsås, i håp om å få tusket til seg en flaske hvitvin. Illustratør Bodil Cappelen laget tegneserie av historien på midten av 1980-tallet, som ble publisert i Bergens Tidende i 1996.

– Det var en god tegneserie. Folk har spurt meg om historien er sann, og det er den.

– Jeg har nok hatt en ovenfra-og-ned-holdning til tegneserier tidligere. Men samtidig beundrer jeg alt jeg ikke klarer å gjøre selv. Tegne kan jeg ikke, sier Næss.

De næssianske bokhyller er fylt av tyngre fagbøker og litteraturklassikere. Men Næss har også en liten krok til lettere lesestoff: Disney-serier, Fiinbeck og Fia og Knoll og Tott.

– Donald var viktig, jeg identifiserer meg med hans skepsis til autoriteter. Men Tott er den tegneseriefiguren som ligger nærmest meg selv. Han var som meg, for jeg la også vekt på å være rampete og ungdommelig – innenfor visse grenser så klart.

Mye kutting
Arne Næss har levd et liv som ikke er lett å oppsummere i løpet av 90 tegneseriesider. Ola Hegdal ble smertelig klar over at mye måtte kuttes. Og Næss setter like godt i gang med en røverhistorie som ikke kom med i tegneserien.

– En gang jeg satt ved et stup i Pyreneene, kom en bøling bøfler løpende mot meg, og jeg hadde ingen mulighet til å komme meg unna. Isteden hoppet jeg opp med et forferdelig brøl. Bøflene snudde 180 grader og fortsatt tilbake i nøyaktig samme trav.

For ti år siden uttalte Arne Næss følgende i portrettboken Gjør det vondt å tenke?: «Hvis noen slår deg i ansiktet og det kommer helt uventet, skulle du ikke bli sint, men forsøke å finne ut hvorfor.» Og Næss står fast ved at voldshandlinger ikke er noe godt svar på vold.

– Gjengjeldelse bør aldri komme på tale hvis du vil unngå at noe slikt skal skje igjen. I krisesituasjoner kommer man svært langt med kroppsspråk og velvilje. Se bare på Gandhi og hans tilhengere; de gikk imellom i stridigheter mellom ulike religiøse grupperinger, og klarte å hindre at de tok livet av hverandre. Folk var fortsatt like uenige, men debatten foregikk på et anstendig nivå. Vi hadde absolutt trengt en Gandhi i dag.

Arne Dekke Eide Næss
* Født 27. januar 1912. Utvikler interesse for fjellklatring og filosofi.
* Studerer filosofi i Paris, Oslo og Wien.
* Underviser i California, og blir utnevnt til professor ved Universitetet i Oslo i 1939. Går av i 1970.
* Bestiger Tirich Mir i Himalaya i 1950.
* Gift tre ganger, og har tre barn. Arne Næss jr. var hans nevø.
* Engasjerer seg i miljøvern. Deltar i aksjonen mot utbygging av Mardøla- og Alta-vassdraget.

Opprinnelig publisert i Aftenposten.

Av oyvindholen

Father, journalist, author, and journalist in D2/Dagens Næringsliv (www.dn.no).

11 svar på “Da jeg møtte Arne”

Jeg husker tre «møter» med Arne Næss. En gang stilte jeg ham et nerdefilosofispørsmål på et møte i Bergen. Andre gang kom han opp på hovedfagslesesalen og spurte pent om å få låne noen bøker. Det var artig. Der stod nestoren og ville låne bøker, og ingen visste helt hva de skulle gjøre. Tredje gang var i et inngangsparti i Sognsveien. Jeg ventet på heisen, men Næss spratt forbi meg og opp trappen i lange klyv. Det kan ikke ha vært mer enn 4-5 år siden. Etter det begynte jeg selv å ta trappene… men det hører med til historien at Næss skulle til Seksjon for klinisk psykologisk forskning i tredje etasje mens jeg skulle helt til 6. etasje.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..