Kategorier
Film Tegneserier

Giganten Will Eisner

Glem Frank Millers filmversjon av The Spirit, og gå til originalen. Serieskaperen Will Eisner (1917-2005) var en av 1900-tallets giganter innen visuell fortellerkunst. Idealleseren var en 55-åring som er blitt frastjålet lommeboken sin på T-banen i New York.

William Erwin Eisner forandret livet mitt. Jeg kom over en The Spirit-serie i bladet Serie-Fokus da jeg var sju år, og livet besto av Donald, Bamse og Pellefant.

Dette var en knallhard og bekmørk krim – skumlere enn Detektimen og mer visuelt utfordrende enn kunsten på veggen til foreldrene mine. Mitt kjærlighetsforhold til tegneserien ble innledet med en åtte sider lang serie fra 1940-tallet.

Revolusjonerte tegneserien
Siden har Eisner sittet ved tegnebordet sitt, og jeg har lest seriene hans. Da Eisner ble lagt på operasjonsbordet rett etter nyttår, leste jeg bok 15 i The Spirit Archives. Mens Eisner tapte kampen for livet, leste jeg hans vennligsinnede parodi på Orson Welles i 1947-serien «U.F.O.»

Eisner var seriebransjens Orson Welles, stortalentet som revolusjonerte et helt medium. USA Today har kalt The Spirit for tegneseriens Citizen Kane, og denne forbryternes skrekk var stjernen i et 16 siders tegneseriehefte som fulgte med søndagsavisene – og nådde fem millioner lesere på det meste.

Serien var rotfestet i pulp-tradisjonene, med enkle typetegninger og dramatiske røverhistorier, men Eisner gjorde den gradvis om til en kunstnerisk ambisiøs og dypt personlig visjon. Eisner ville nemlig mer enn å lage serier for tenåringsgutter. Han så for seg sin leser som en 55-åring som er blitt frastjålet lommeboken sin på T-banen i New York. The Spirit ble en storbyserie, der hovedpersonen forsvant i bakgrunnen til fordel for menneskeskjebner i storbyen.

Tegneserieromanens jordmor
Den stadige sjangersjongleringen, grafiske eksperimenteringen (Eisner forandret The Spirit-logoen ukentlig i 12 år) og Eisners ustoppelige tro på at tegneserien var et medium for voksne lesere, gjorde The Spirit til jordmor for den moderne amerikanske tegneserien.

Etter at Eisner la ned The Spirit i 1952, arbeidet han i flere år for den amerikanske hæren før han revolusjonerte seriebransjen for andre gang i 1978. A Contract With God and Other Tenement Stories var en av de første amerikanske serieromanene, inspirert av Eisners egen oppvekst i et jødisk nabolag i Brooklyn. Utgivelsen ble en enorm inspirasjon for andre serieskapere, og uten den ville tegneserien neppe hatt samme status i bokhyllen som i dag.

Eisner var særdeles aktiv i sine siste år. Den 180 sider lange The Name of the Game kom i 2001, fulgt opp av 128 sider sterke Fagin the Jew i 2003. Og sannelig rakk han ikke å fullføre det han har beskrevet som et av sine viktigste verk. The Plot: The Secret Story of The Protocols of the Elders of Zion, utgitt i 2005.

Her tar Eisner et oppgjør med hundre år med antisemittisk propaganda. Den ble umiddelbart fulgt opp av Eisners autoriserte biografi, Will Eisner: A Spirited Life.

The Spirit, serieromanene og fagbøkene Comics and Sequential Art og Graphic Storytelling gjorde Eisner til gallionsfigur for seriebransjen i USA. I 1988 ble The Eisner Awards lansert som nasjonal seriepris. Og hvert eneste år insisterte Eisner på å dele ut alle prisene personlig (det var 26 priser i 2004). Han vant selv prisen både i 2001 og 2002, for serier han lagde i henholdsvis 1940 og 2001. Det ble  en trist og rørende seremoni da mesteren selv ikke var til stede under Eisner Awards 2005.

Skrevet i anledning Eisners død i 2005, og opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

Eisner for begynnere
archives
The Spirit Archives
Vol. 12 og oppover (DC Comics 2003-2004).
Etter fullført militærtjeneste i 1945, vender en sulten og kreativ Will Eisner tilbake til sin mest kjente figur.

kontrakt
En kontrakt med Gud
(Semic 1986).
A Contract With God fra 1978 var Eisners første serieroman.

life
Liv på en annen planet
(Semic 1984).
Life On Another Planet gikk som føljetong i Spirit Magazine i 1978-1980, og handler i sedvanlig Eisner-ånd om menneskeskjebner på Jorden i kjølvannet av oppdagelsen av liv i rommet.

seq
Comics and Sequential Art
(Kitchen Sink Press 1985).
Fram til Scott McClouds Understanding Comics (1993) var dette bibelen for alle som ville lage tegneserier.

lifeforce
Livskraft
(Semic 1987).
A Life Force er en strålende skildring av det tøffe dagliglivet i Bronx på 1930- og 40-tallet.

heartstorm
To the Heart of the Storm
(Kitchen Sink Press 1991).
Eisners selvbiografi fra han vokste opp i Brooklyn til han må i hæren.

namegame
The Name of the Game
(DC Comics 2001).
Generasjonssaga om tre jødiske familier i USA, ferdigstilt da Eisner var 84 år gammel. Han rakk enda to serieromaner før han la ned pennen for godt.

Semic/Nordisk Forlag oversatte en rekke Eisner-album på 1980- og 90-tallet, men disse er vanskelige å få tak i. I USA er de fleste tilgjengelige fra DC Comics, mens forlaget W.W. Norton fra skal gi ut 14 av Eisners serieromaner på nytt – med bonusmateriale.

Av oyvindholen

Father, journalist, author, and journalist in D2/Dagens Næringsliv (www.dn.no).

6 svar på “Giganten Will Eisner”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..