Bunnsolide El Caco

2. februar vendte El Caco tilbake med sitt femte album, Heat. I den anledning pusser jeg støv av to gamle intervjuer med et av 2000-tallets beste norske hardrockband.

FOTO: ØYVIND HOLEN

Heat er produsert av Daniel Bergstrand, og gruppa har også fått ny trommis siden sist. Mine to intervjuer ble gjort i anledning to europaturneer, en med Nebula og en med Earthtone 9, der sistnevnte ble avlyst så og si midt i intervjuet.

____________________________

Rock ’n’ roll er nådeløs: El Caco sto på startstreken til sin første europaturné da de fikk den sure beskjeden onsdag kveld: Hele turneen er avlyst. – Vi nekter å gi opp, sier trioen.

Nedturer og oppturer går arm i arm innen rocken. Onsdag ettermiddag møtte jeg tre spente lillestrømlinger i El Caco – klar for en hard og lang europaturné sammen med engelske Earthtone 9.

– I Europa blir vi behandla som et større band, mens her hjemme blir vi sett på som et vanlig kjellerband. Det er dessverre vanskelig å overleve med hard rock i Norge i dag; her er det bare listepop og hyping som gjelder for tiden, sa bassist og vokalist Øyvind Osa da.

Tilbake til kjelleren
Noen timer senere er stemningen en annen. Trioen har fått beskjed om at hele turneen er avlyst, og selv om plate- og bookingselskap jobber hardt med å hoste opp en erstatning, må gruppa forberede seg på å tre ned i kjelleren igjen inntil videre. Ikke så lett for tre gutter som har ofra jobbene sin for turneens skyld.

– Helt sinnssykt og jævla kjipt. Vi har ikke gjort annet enn å planlegge og jobbe med turneen de to siste ukene. Vi har også sagt nei til flere jobber fordi vi skulle på turné. Vi skal fortsatt på en miniturné i Sverige i november, og det skjer ting over nyttår, men det er jo lenge til. Men vi gir ikke opp, det er det ikke snakk om, lover gitarist Anders Gjesti.

Det er ikke rart El Caco er skuffet. Debutalbumet Viva ble sluppet på Black Balloon Records i mars, og er sluppet i Europa gjennom en lisensavtale med engelske Music For Nations – som også har ansvaret for band som Entombed, Godflesh og Hardcore Superstar. Trioen har fått bred omtale i metalbibler som Kerrang og Metal Hammer, og albumet skal med tiden også ut i Japan, USA og Canada.

Hardtslående
Uansett: El Caco har med Viva levert en av 2001s mest hardtslående rockedebuter. Opprinnelig het gruppa Cake, men et navneskifte tvang seg fram da amerikanske Cake slo gjennom med sin versjon av «I Will Survive» noen år tilbake. El Caco var rett og slett en enkel spanskifisering av Cake, og først i ettertid kom det fram at navnet kan oversettes med «tyven» på spansk.

Gruppa beskyldes da også hyppig for å stjele inspirasjon fra et utall kilder: Black Sabbath, Depeche Mode, The Cure, Smashing Pumpkins, Metallica og så videre. En anmeldelse var sågar skrevet som en rettssak der gruppa ble beskyldt for å stjele grovt fra Kyuss, men trioen ble blankt frifunnet for de heslige beskyldningene

– Spiller du rock er det ikke lang vei til å bli beskyldt for å kopiere Black Sabbath. Jeg og Øyvind har spilt sammen i over ti år nå, da vi digga band som Mötley Crue, Kiss, The Cult og mengder med thrashband. Vi har våre inspirasjonskilder, som alle har gitarer, men det gjør oss ikke til musikalske tyver, sier Gjesti.

Og selv om El Caco slekter tett opp mot såkalt stonerrock; band som Kyuss, Fu Manchu og Monster Magnet, taler de brede beskyldningene et tydelig språk: Gruppa låner effektfullt fra hele rockehistorien. Og når undertegnede trekker linjer mellom Raga Rockers-slageren «Rundt og rundt» og åpningsriffet i El Cacos «She-Man», er det første gang noen har trukket linjene mellom El Caco og norsk 80-tallsrock.

– Vi har både likt og spilt Raga, Jokke og DumDum Boys, men dette er første gangen noen har sammenlignet oss direkte. Vi er blitt vant til uvante sammenligninger, ofte trekkes det fram band vi aldri har hørt om i anmeldelsene, ler trommeslager Thomas Fredriksen.

Sporty rock
Tapet av europaturneen blir ekstra surt når klimaet for ny hard rock i Norge er rimelig kjølig for tiden. Viva har bare solgt rundt 800 eksemplarer i Norge. Og mens band som Slipknot, System Of A Down, Tool, Staind og Linkin Park gjør det skarpt på salgslistene i USA og Europa, er de knapt synlige i Norge. Med unntak av Motorpsycho må vi helt tilbake til Seigmen for å finne et virkelig populært og hardt norsk rockeband.

– Rock er kanskje mote på Hennes & Mauritz, men går du på rockekonsert i dag er det de samme trynene blant publikum som det var for 15 år siden. Det er dessverre alt for liten rekruttering av folk som går på konserter og spiller selv, synes Gjesti.

Rocken trenger ikke å reddes ute i verden, men i Norge må det nok mirakler til. Vi må først og fremst få radioprogrammer som spiller rock. ”Roxrevyen” er nedlagt og etterfølgeren ”Musikkmisjonen” spiller lite rock. MTV er like ille, programmer som «Superrock» og «Alternative Nation» sendes først etter midnatt, sukker Fredriksen.

Like fullt fikk El Caco oppmerksomhet som er få platedebutanter forunt da Viva ble sluppet tidligere i år.

– Vi er nok det første rockebandet som er blitt spilt på både Kveldsnytt og Sportsrevyen, introdusert av Karen Marie Ellefsen og fått bildet vårt på trykk på sportssidene i Aftenposten, flirer Gjesti.

Årsaken til viraken er slett ikke at El Caco spiller ”sportsmetal” i slekt med Limp Bizkit. Celta Vigos forsvarsklippe Dan Eggen er nemlig en av investorene i Black Balloon Records, på grunn av sin interesse for det harde og det rocka. Det fører til gode oppslag i norsk presse.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen i 2001.

_______________

Europa rundt på sparebluss

Neste uke drar El Caco på Europa-turné med det amerikanske tungrockbandet Nebula. Budsjettet er så sparsomt at medlemmene i Nebula må selge El Cacos T-skjorter.

– Her i Norge blir vi sett på som et vanlig kjellerband, mens vi i Europa behandles som større. Nå skal vi endelig
opp fra kjeller’n for godt. El Caco-vokalist Øyvind Osa uttalte seg skråsikkert til Dagsavisen i september 2001, rett før trioen skulle på
Europa-turné med engelske Earthtone 9. Dagen etter ble hele turnéen avlyst.

– Nå skal vi opp fra kjeller’n for godt! Men helt sikker er jeg ikke før vi sitter på flyet til Glasgow, sier gitarist Anders Gjesti nå.

De tre medlemmene i El Caco krysser for tiden fingrene hardt. For i Glasgow 19. februar går nemlig startskuddet for en to måneder lang europaturné som oppvarmere for amerikanske Nebula – bestående av utbrytere fra stonerrock-heltene Fu Manchu. Kommer denne også til å bli avlyst i siste liten?

– Det var utrolig skuffende sist gang, men vi er egentlig ganske rolige. Det formelle arbeidet har vært mye ryddigere denne gangen, sier Gjesti.

Selv om El Caco nå skal ut på landeveien med et amerikansk band av en viss størrelse, blir det ikke noe luksusliv. Både tidsskjema og arbeidspress er knallhardt.

– På det mest hektiske skal vi gjøre 33 konserter med bare tre fridager, så vi lurer på hvordan vi kommer til å takle det fysiske slitet. Vi kommer i alle fall til å ta det ganske med ro når det gjelder festing til å begynne med.

– Samtidig er dette en turné med svært lavt budsjett, så vi må gjøre det meste selv, som for eksempel å selge Nebula-skjorter. Trøsten er at Nebula må selge våre skjorter, ler Gjesti.

Opprinnelig publisert i Aftenposten Aften.