Funky veteraner

I kveld står EPMD på scenen på Blå i Oslo. Selv om Erick Sermon og Parrish Smith begynner å trekke på årene, bør du få med deg dette.

FOTO: PRIORITY/EMI RECORDS

Det slår meg gang på gang. Som musikkjournalist har jeg skrevet overraskende lite om flere av mine absolutte favoritter: Sonic Youth, Public Enemy, ZZ Top, Tom Waits, The Beach Boys, American Music Club, Pixies – og EPMD. Kun unntaksvis har jeg anmeldt platene deres, og det er kanskje like greit – for når man er fan blir man ofte litt snøblind for svakhetene.

Når det gjelder EPMD, er denne anmeldelsen av en av Erick Sermons helt ok soloplater det eneste jeg fant i arkivene. Til tross for at jeg har det meste av musikken disse gutta har gjort. Men den står som en grei oppsummering av gruppas betydning i historien og status i dag.

Men i kveld er det konsert, og det blir bra – uansett om konserten er god eller ei. Fortsatt snøblind.

Erick Sermon
React
J Records/BMG 2002
4/6

«No gimmicks, I’ve been this way since my demo», rapper Erick Sermon – og gjør akkurat det samme han har gjort siden han debuterte som den ene halvdelen av duoen EPMD i 1986: Han lager superfunky hiphop uten andre ambisjoner enn å være, vel, funky.

Erick er blitt 34 år gammel og React er alt i alt hans tolvte album, men her er få spor av kunstnerisk modenhet og økende ambisjonsnivå. Heldigvis! For «the funk lord» er først og fremst ute etter å vise hvordan han fikk tilnavnet sitt.

Det var EPMD som for alvor gjorde hiphop funky med sin kombinasjon av monoton, skit-tøff rapping og samplinger av funkhelter som George Clinton, Kool & The Gang og Zapp.

Erick følger fortsatt formelen, og selv om han neppe vil nå slike høyder som de første EPMD-albumene eller produksjonen han gjorde for Redman tidlig på 1990-tallet, virker det som han har innfunnet seg med det selv. Kanskje derfor er React en deilig upretensiøs festplate, som aldri vil stå igjen som verken mesterverk eller pliktkjøp, men som like fullt er sabla underholdende. Noen ganger er de gamle eldst.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen 10. desember 2002.