V For Vendetta: Når terroristen er helten

Alan Moore-uka, dag 3: V For Vendetta, Alan Moores vri på det totalitære marerittsamfunnet i George Orwells 1984.

OBS! Teksten ble opprinnelig publisert i Ny Tid, og er skrevet før filmatiseringen hadde premiere i 2006.

5. november, 1605: Katolikken Guy Fawkes blir tatt på fersken med 36 tønner krutt under Houses of Parliament i London. Hadde han ikke blitt oppdaget, ville England opplevd 1600-tallets variant av 11. september 2001. Fawkes og hans medkonspiratører planla å blåse kong Jakob I, dronningen, tronarvingen og det protestantiske aristokratiet i det engelske parlamentet til himmels.

5. november, 1997: Houses of Parliament blir sprengt i luften av en enslig terrorist, ikledd kappe, hatt og Guy Fawkes-maske. Ved hjelp av videre terror og attentater bringer mannen, som kaller seg V, den engelske regjeringen i kne.

Anti-katolisisme
«The Gunpowder Plot» i 1605 er pensum i engelsk historie, og fortsatt er 5. november en viktig dato i England. Den markeres som Guy Fawkes’ Day, med både fest, bål og fyrverkeri. Det britiske imperiet markerer altså ikke militære seire som slaget ved Trafalgar eller Waterloo, men et mislykket attentatforsøk.

Terroren i 1997 er selvsagt ren fiksjon. Den utspiller seg i første kapittel av den innflytelsesrike tegneserien V For Vendetta av Alan Moore og David Lloyd. Den ble skrevet i 1981 til 1988, men kommer først i 2005 på norsk – perfekt timet til 400-årsjubileet for «The Gunpowder Plot».

Ikke nok med det: Teamet bak The Matrix-trilogien legger i disse dager siste hånd på filmatiseringen, som skal ha USA-premiere i mars neste år. I USA er ikke akkurat en film med en terrorist i hovedrollen hverdagskost om dagen, men slagordet til filmen er like fullt «remember, remember, the 5th of November»

Både Fawkes og V hadde klare politiske mål med sine terrorhandlinger. Fawkes drømte om å få ni år gamle prinsesse Elizabeth på tronen, med en katolsk adelsmann som regent, slik at katolisismen igjen kunne bli offisiell religion i imperiet.

«The Gunpowder Plot» er blitt kalt det klassiske eksemplet på strategisk terrorisme av den amerikanske forfatteren og terrorisme-eksperten Webster G. Tarpley. Han mener Fawkes ble manipulert av kretsen rundt kong Jakob, som med skrekk så hvordan kongen søkte fred med Spania og gikk inn for økt toleranse overfor Englands katolikker. Ved å bruke Fawkes i det mislykkede attentatet ble kongen overbevist om at hans politikk var feilslått, og kursendringen førte til et hundreår med krigføring mot Spania og Portugal og et kraftig tilbakeslag for katolikkene. Først 200 år senere fikk de samme rettigheter som protestantene i England.

Guy Fawkes’ Day ble nasjonal festdag; en årlig festival der hat mot paven og Spania sto i fokus. Selv i dag står denne dagen som en påle i engelsk bevissthet, selv om den har sitt grunnlag i forfølgelse av religiøse minoriteter.

Dystopi
Hovedpersonen i V For Vendetta vil også ryste den engelske regjeringen til grunnvollene. I serien taper de konservative valget i 1982, noe som fører til at Labour fjerner alle atomvåpen fra engelsk jord. Dermed blir landet skånet i den ødeleggende atomkrigen som utsletter både det europeiske og afrikanske kontinentet.

I forordet Moore skrev i 1988, etter at han hadde fullført serien etter et fem års opphold, beklager han sin naive tro på at det gikk an å overleve en atomkrig. Han beklager også at han trodde det måtte noe så melodramatisk som en atomkrig til for å gjøre hjemlandet om til en fascistisk stat.

«Nå er det 1988. Margaret Thatcher skal tiltre sin tredje periode som statsminister (…) Tabloidene sprer tanken om konsentrasjonsleire for folk med AIDS. Det nye opprørspolitiet har hjelmer med sotede viserer, og hestene likeså, og på taket av varebilene sine har de roterende videokameraer. Myndighetene har uttrykt et ønske om å utradere homoseksualitet, selv som abstrakt begrep, og man bare spekulere i hvilken minoritet som neste gang får en lov etter seg,» skrev Moore i 1988.

V For Vendetta er inspirert av flere dystopiske framtidsvisjoner: Forfattere som George Orwell, Aldous Huxley, Thomas Pynchon og Harlan Ellison, filmen Blade Runner, maleriet Europe After The Rains av Max Ernst og tegneserien Judge Dredd.

Moore skapte et England der den fascistiske organisasjonen Nordild tar makten etter kaoset som oppstår etter tredje verdenskrig, og det nye regimet internerer svarte, pakistanere, sosialister og homofile i «relokaliseringsleire». Samfunnet styres med hard hånd og konstant overvåkning.

Anarkiets to ansikter
V er en rømling fra en av disse konsentrasjonsleirene, og i utgangspunktet ser det ut som hans terrorhandlinger bare er en nøye planlagt og utspekulert hevnaksjon. Etter hvert viser det seg at hans enmannskrig mot den engelske staten har langt mer omfattende mål. Han ønsker å kaste samfunnet ut i kaos. Og deretter anarki. «Anarki betyr ’uten ledere’. Ikke ’uten orden’,» som V sier selv.

For V har samfunnet gått så langt i feil retning at han ikke ser noen annen mulighet enn å bryte det ned. Ødelegge. Begynne på nytt. «Anarkiet har to ansikter. Det både skaper og ødelegger. Følgelig velter ødeleggerne imperier: Skap et lerret av ren grus. Der skaperne deretter kan bygge en bedre verden. Så snart man har grus blir ytterligere ødeleggelse irrelevant,» forklarer V. Derfor blir terror hans viktigste virkemiddel.

V For Vendetta var Alan Moores første forsøk på en stor serieroman.. Den senere så feirede manusforfatteren bak Watchmen, From Hell, Swamp Thing og The League of Extraordinary Gentlemen var fortsatt på jakt etter sin egen stemme, og det er liten tvil om at han iblant går for langt i sine mange referanser og språklige svulstigheter.

Nordild har for eksempel sensurert det meste av kunsthistorien, mens V har anskaffet en betydelig samling forbudt kunst. Dermed får Moore en unnskyldning for hyppig å sitere de tre store williamene: Shakespeare, Yeats og Blake.

Sine barndomssykdommer til tross, V For Vendetta er et bemerkelsesverdig verk. Både lest i skyggen av 1980-tallets England, og i skyggen av dagens terrorfrykt. Thatcher-regjeringen viste Moore at det ikke måtte en atomkrig eller revolusjon til for at et demokratisk samfunn skulle skli nærmere fascistiske og totalitære tendenser.

Og er det egentlig så stor forskjell på den altomfattende overvåkningen som preger Vs England og overvåkningskameraene og terrorlovene som nå dukker opp over hele Vesten? V For Vendetta skildrer et totalitært marerittsamfunn som grenser mot George Orwells 1984, og som med Orwell er det ikke vanskelig å kjenne seg selv igjen i speilet Moore holder opp.

Advertisements

8 kommentar

  1. […] PS! Med dette er Alan Moore-uka på bloggen over, men det er fortsatt glitrende Moore-serier som ikke er omtalt. Vi har 2000 AD-seriene hans: Halo Jones, Skizz, D.R. & Quinch og novellene som er samlet i bøkene Shocking Futures og Twisted Times. Marvel UK-serien Captain Britain er også moro, og superheltserien Miracleman er en av Moores mest undervurderte og oversette serier noensinne – på høyde med V For Vendetta. […]

  2. […] fra Love and Rockets. Forfatteren Alan Moore får fire plasseringer med From Hell (41. plass), V For Vendetta (83. plass), Watchmen (91. plass) og Pictopia (92. […]

  3. […] 3: BT-anmeldelse av V For Vendetta. Mer om serien her. Alan Moore og David Lloyd V for Vendetta Egmont Serieforlaget 2005 […]

  4. […] V For Vendetta og Watchmen av Alan Moore. Moore var engelskmannen som på 80-tallet revolusjonerte den amerikanske […]

  5. […] filmatiseringer mest opptatt av å bevare seriens stemning og historie: Science fiction-filmen V for vendetta, Daniel Clowes’ Ghost World, gangsterfilmen Road to Perdition, David Cronenbergs A History of […]

  6. […] er svært trofaste overfor både stemningen og historien fra flere ambisiøse serieromaner: V for Vendetta (2006) var overraskende tro mot Alan Moores mørke science fiction-drama, Daniel Clowes var tungt […]

  7. […] at V for vendetta ble en suksess, har Hollywood igjen fyrt opp planene om å få Alan Moores magnum opus Watchmen opp […]

  8. […] Er det ikke på tide med et gjensyn med tegneserien V for vendetta? Den norske oversettelsen kom i 2005, mens filmen kom året etter. Mer her. […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: