Alan Moores Wonder Woman

Alan Moore-uka dag 5 – del 2: Serien Promethea startet som Alan Moores smarte fri på superheltinnen Wonder Woman, og utviklet seg til en av hans mest ambisiøse, vellykkede og også smaleste serier på 2000-tallet.

OBS! Denne omtalen er skrevet i forbindelse med den norske oversettelsen av første bok, før serien virkelig tok av og jeg fattet hva han drev med: En utforskning av feminisme og magi, intet mindre.

Med forlaget America’s Best Comics vendte Alan Moore for alvor tilbake til superheltene. Fem forskjellige månedshefter, tre av dem fokusert rundt superhelter. Og denne gangen eier Moore heltene selv.

Promethea er først ut i norsk oversettelse (med unntak av en kort historie om First American). Serien handler om en ungjente som blir forvandlet til den gudinneaktige Promethea; kort sagt Alan Moores variant av forlaget DCs heltinne Wonder Woman.

Men, som med mange av Moores serier; historien beveger seg på flere plan. Promethea er så fullspekket med referanser at du skal være svært godt belest for å snappe opp alle. Gjentatte lesninger anbefales. Moore bringer ofte også frem det beste i sine tegnere, og J.H. Williams III er intet unntak. Promethea er et lekkert skue.

Men, jeg synes Moore pøser på litt for mye her; til tider blir det rett og slett noe slitsomt å følge med. Personlig foretrekker jeg hans Top 10 (Hill Street Blues med superhelter), antologien Tomorrow Stories og den herlige guttebokhyllesten The League of Extraordinary Gentlemen.

PS! Etter at Promethea ble fullført, står nok den igjen som hovedverket fra America’s Best Comics. Med The League of Extraordinary Gentlemen som nærmeste utfordrer.

Alan Moore, J.H. Williams III og Mick Gray
Promethea
America’s Best Comics/DC Comics