Alan Moore-overdose

Alan Moore-uka, dag 7: Kan man få for mye Alan Moore? Svaret er ja, og bevisene er serier som Albion og Vigilante.

”Bak hver eneste rute i britiske tegneserier lurer Alan Moore,” skriver Neil Gaiman i forordet til Albion. Boka samler miniserien der Moore og datteren Leah vekker til live en hærskare obskure britiske superhelter fra 1960- og 70-tallet. Sammenlignet med Moores beste serier er Albion en småklomsete og slapt fortalt bagatell, mest for mannens største fans og nostalgiske engelskmenn.

Da er Et univers uten grenser, beklageligvis den siste utgivelsen i bokserien Alle tiders superhelter, en bedre investering. Også mest for Moore-fans, men en underholdende og interessant påminner om tiden da Moore prøvde å skape seg et navn i amerikanske tegneserier.

Boka er en forbedret utgave av amerikanske Across the Universe, utvidet med blinkskuddene ”Whatever Happened to the Man of Tomorrow?” (Supermann) og The Killing Joke (Batman).

Moores storverk for DC Comics er Swamp Thing og Watchmen, men i mellomtiden slapp han også til på alt fra ikoner som Supermann og Batman til obskure serier som Vigilante og Green Lantern Corps. Småhistoriene med sistnevnte er en videreføring av de snurrige science fiction-novellene Moore skrev for britiske 2000 AD, mens Vigilante-historien er noe av det dårligste han har skrevet.

Men det er fascinerende å se hvor raskt Moore finner formen med sin miks av superhelter, science fiction, humor og en finstemt sosialrealistisk menneskeliggjøring av figurene. Det er utrolig at samme mann står bak den klønete Vigilante-serien fra 1985 og den perfekt fortalte klassikeren The Killing Joke fra 1988, men i løpet av disse årene revolusjonerte Moore den amerikanske mainstream-tegneserien fullstendig.

Det mest frustrerende er faktisk å høre om Moore-seriene det aldri ble noe av, som Challengers of the Unknown, Martian Manhunter og Twilight of the Super-Heroes.

PS! Med dette er Alan Moore-uka på bloggen over, men det er fortsatt glitrende Moore-serier som ikke er omtalt. Vi har 2000 AD-seriene hans: Halo <em>Jones, Skizz, D.R. & Quinch og novellene som er samlet i bøkene Shocking Futures og Twisted Times. Marvel UK-serien Captain Britain er også moro, og superheltserien Miracleman er en av Moores mest undervurderte og oversette serier noensinne – på høyde med V For Vendetta.

I nyere tid er det verdt å trekke fram den ambisiøse og ulykkeligvis ufullendte Big Numbers, den journalistiske Brought To Light og serieromanen A Small Killing. Vi har også Marvel-pastisjen 1963, og for America’s Best Comics skrev han også Tom Strong, Terra Obscura og Tomorrow Stories i tillegg til Top 10, The Leagaue of Extraordinary Gentlemen og Promethea. La oss heller ikke glemme romanen Voice of the Fire og cd-platene The Highbury Working og Angel Passage.

Alan Moore, Brian Bolland, Curt Swan m.fl.
Et univers uten grenser – Alan Moores superhelthistorier
Egmont Serieforlaget
5/6

Alan Moore, Leah Moore. Shane Oakley m.fl.
Albion
Wildstorm/DC Comics
3/6

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.