Historien om Depeche Mode handler om stilforvirring, flaks og 23 års samarbeid med fotografen Anton Corbijn.
FOTO: ANTOINE GIACOMONO/ANTON CORBIJN/MUTE RECORDS EMI
Idag er Depeche Mode synthrockens stilsikre «men in black», men «verdens største undergrunnsband» slet lenge med imaget.
De var «the nice boys from Basildon», som ble mistenkt for kommunistsympatier etter det sovjetiskinspirerte omslaget på «Construction Time Again» (1983). De ble beskyldt for å være tysklandsfetisjister, på grunn av sin forkjærlighet for lær, SS-støvler og lys- og bildeshow Leni Riefenstahl ville ha vært stolt av. Låtskriver Martin Gores interesse for dameklær og håndjern stemplet bandet som både homoseksuelle og sadomasochister. Stilen falt først på plass da bandet begynte å samarbeide med fotografen Anton Corbijn.
– Vi så ikke ut som vi spilte i samme band. Stilen vår var et sammensurium av forskjellige stiler. Det var først da vi begynte å jobbe med Anton vi begynte å se kule ut, forteller Andrew «Fletch» Fletcher (47) til D2.
Les resten av saken her.
Øyvind Holen 
3 svar på “30 år på utstilling”
Det er interessant å se hva som skal til for at man går fra disse stemplene til å være kule. Og hva er det å være kult? 🙂
[…] Depeche Mode Jeg intervjuet Martin Gore og Andrew Fletcher i London i våres, og det krevde sine forberedelser. Black […]
[…] Gore (MG) and Andrew Fletcher (AF) about the band’s visual style over the last 30 years for this story. Here’s the interview in full, and in […]