Kategorier
Hiphop Musikk

Da Ross var boss

Rick Ross har slitt med sin mørke fortid og hissige angrep fra 50 Cent i det siste. Nå er han tilbake med tredjealbumet Deeper Than Rap, men finn heller fram Port of Miami igjen. Det var da Ross virkelig var The Boss.

Det var like ille som om en norsk politiker hadde blitt ferska i å snyte på skatten eller sluntre med kommunale forskrifter. Gangsta-rapperen Rick Ross ble trukket ut av skapet som en lovens mann. Florida-rapperen som skrøt av hvor mye kokain han smuglet og at han var kompis med Panamas tidligere diktator Manuel Noriega hadde en mørk fortid som fengselsbetjent. Sjekk bildebeviset her og hele historien på linken over.

Ricky Ross prøvde først å holde lav profil, men så kom ondskapsfulle 50 Cent på banen og dro gangsta-bamsen ned i gjørma. Samtidig prøvde Ross å svare så godt han kunne på strømmen av disselåter. Sjekk hele historien om beefen på klippet under.

Dermed er det blodig alvor når Rick Ross nå vender tilbake med sitt tredje album, Deeper Than Rap. Dessverre virker det ikke som han er så voldsomt fyrt opp av beefen, som da Nas ble angrepet av Jay-Z, men mest opptatt av å vinne hjertet til radiostasjoner og platekjøpere. For hver røffe gatelåt får vi dermed to litt for åpenbare frierier til hitlistene. Så jeg anbefaler heller å finne fram debuten Port of Miami igjen.

rossRick Ross
Port of Miami
Slip-N-SlideRecords/Def Jam/Universal 2006
5/6

Sett Miami Vice etter denne karen

Debutalbumet til Miami-rapperen Rick Ross slippes samtidig med Michael Manns oppdatering av sin egen tv-serie Miami Vice. Ingen legger skjul på havnebyen Miamis rolle for internasjonal narkotikasmugling, men Ross forteller om dette fra doplangerens synsvinkel.

Han har til og med lånt artistnavnet fra en kjent dopdealer, og det er bare å se på låtlisten for å skjønne at dette bare handler om import og salg av kokain, og den luksuriøse og lovløse livsstilen som hører med. Mer Scarface enn Miami Vice altså, men uten dybden og selvinnsikten som kjennetegner de beste gangsterhistoriene.

Rick Ross er dyp som en pannekake, med en mumlende, hes og enkel stil som ikke er for deg som liker tungekrøllende rim og smarte metaforer. Han er en nær slektning av ensidigheten og gatesmartheten til Young Jeezy, men med karisma, sans for fengende låter og smakfulle produsenter som Cool & Dre og Jazze Pha kommer denne pakken trygt i havn – uten å bli stoppet av tollvesenet.

Anmeldelsen sto opprinnelig på trykk i Bergens Tidende.

Av oyvindholen

Father, journalist, author, and journalist in D2/Dagens Næringsliv (www.dn.no).

13 svar på “Da Ross var boss”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..