15 år med Forresten

I 1995 kom tegneserieantologien Forresten ut med sitt første nummer. Når nummer 23 nå framstår i ny drakt, er det på tide med en oppsummering av numrene som har gått.

Med nummer 23 av Forresten krymper redaktør Erik Falk formatet, samtidig som den svenske åndsfellen Galago blåser seg selv opp til gammelt Forresten-format.

I starten var Forresten en miks av særnorsk bardiskrealisme, klassisk undergrunn og humoristisk surrealisme, men som redaktør Falk påpeker er serier om kompiser som drikker øl og snakker skit nå blitt mainstream (tenk stripeserier som Pondus og Rocky). Kanskje derfor er Forresten anno 2009 i større grad blitt et hjem for mer kunstneriske og poetiske serier, noen arty og noen som er mer farty.

Gjennom disse 13 årene har Forresten gitt ut en imponerende mengde serier, fra flere generasjoner norske serieskapere. Og mye er aldri blitt samlet i andre formater. På høy tide med et tilbakeblikk altså, og disse anmeldelsene fant jeg i arkivet.

Først et intervju med Erik Falk og Jens K. Styve, i anledning stiftelsen av Jippi Forlag i 1997, etter to numre av Forresten i samarbeid med Gateavisa.

Jippi forlag har sitt utspring i redaksjonen av bladet Forresten som kom ut med to nummer gjennom Gateavisa. Bladene inneholdt korte historier fra et tyvetalls unge serieskapere med basis i Oslo, Bergen og Trondheim. Men samarbeidet med Gateavisa skar seg før utgivelsen av Forresten nr. 3.

– Gateavisa ønsket et innhold som var mer rølpete, mer samfunnskritisk og eksperimentelt, mens vi i redaksjonen syntes den gode historien burde være det viktigste. I stedet for å gi fra oss kontroll over innholdet valgte vi å starte Jippi forlag, forteller ansvarlig redaktør Erik Falk.

– Dessuten var det et stadig økende behov for å få gitt ut solohefter fra Forresten-tegnerne.

Ny generasjon
Ut fra planene til forlaget er dette det mest spennende som har skjedd med norske tegneserier siden No Comprendo Press startet opp i 1992. Da fikk tegnere som Christopher Nielsen, Steffen Kverneland, Knut Nærum og Ola Hegdal et hjem. Tegnerne i Forresten er en yngre gruppe serietegnere.

Den første utgivelsen fra Jippi forlag blir heftet finnfinnfinn av Jens Kjartan Styve, opprinnelig fra Hjelmås i Nord-Hordaland. Serien følger Styves figur Finn William Bjølseth fra oppveksten på Hjelmås til livet som 23-årig informatikkstudent i en by som «minner mistenkelig om Bergen» ifølge Styve.

Serien følger den nordamerikanske trenden med serier som henter sine historier mer eller mindre fra serietegnernes egne opplevelser og liv. Hefter som Hate, Eightball, American Splendor, Peepshow og Yummy Fur er sentrale.

Lave priser
– Vi satser på hefter med lav utsalgspris, og selv om vi er klar over at salgstallene vil tape seg etter at vi mister Gateavisa-abonnentene, men tror at dette er noe med potensiale. Målgruppen er kulturinteressert ungdom mellom 18 og 40, sier Falk.

Det tredje nummeret av Forresten følger etter planen etter i mars, og går alt bra satser Jippi på å gi ut flere hefter av typen finnfinnfinn med høyst personlige tegneserier. Under vignetten «Forresten presenterer» satser Jippi på å gi ut flere hefter, som etter planen skal komme ut med flere nummer. John Arne Sæterøy (Jason), best kjent for albummet Lomma full av regn, har et planlagt hefte med tittel Mjau Mjau. Rune Borvik kommer med sin figur Fia Mia i eget hefte, og Sven Tveit og Jarle Grinde (Prima Sekunda) skal også komme med eget hefte: Izipizi.

Erik Falk (red.)
Forresten nr. 4
Jippi Forlag 1997

Diverse tegnere
Gateavisas tegneserie-extra: Psykose
Futurum Forlag 1997

Tidligere var Forresten Gateavisas tegneserieekstra. Nå er Forresten på egen hånd, mens Gateavisa igjen er på banen med Psykose. En sammenligning er uunngåelig, og Psykose blir noe b-preget i forhold til det fine nummeret av Forresten. Begge heftene rommer både bra og dårlig fra en bråte tegnere, men godbitene står nok tettest i Forresten.

f5Erik Falk (red.)
Forresten nr. 5
Jippi Forlag

De yngre serieskaperne i Forresten nummer fem er jevnt over bra, men de store toppene etterlyses.
Personlige favoritter er «En ond sirkel» av Tore Strand Olsen og «Karl Ivar Bjølseth ser attende» av Jens K. Styve. Begge handler om problemene med å være serieskaper i Norge i dag. De er treffsikre og morsomme, men illustrerer samtidig noe av problemet med Forresten.  For der Steffen Kverneland karikerer Kjell Magne Bondevik, karikerer Styve Steffen Kverneland.

Nå er jeg kanskje pessimistisk, men jeg tror dette lett blir for internt, og for spesielt interesserte. Når dette er sagt er det flere andre fine øyeblikk her. Jarle Grinde og Sven Tveit går Franquins Sorte sider i næringen når de tar knekken på bergenske buekorps, mens Erik Falk og Robert Sørensen fascinerer med den marerittinspirerte «På sporet».

f6Erik Falk (red.)
Forresten nr. 6
Jippi Forlag

For snilt og ufarlig i lengden.
Nummer seks av tegneserieantologien Forresten rommer flere underholdende serier, men lite som sitter igjen etter endt lesning. Det meste blir for snilt og lite frekt.

Bare ett bidrag klarer å heve seg over det trivelige, nemlig andre episode av Tor Ærligs «Evig ung». Serien om 35 år gamle Preben Mathias som fortsatt bor hjemme debuterte tidligere i år i et minihefte. Serien er klaustrofobisk, og fortalt på en guffen og fortettet måte som gjør inntrykk. Med ekstreme nærbilder og stadige perspektivforskyvninger er «Evig ung» spennende og ubehagelig.

Og ellers? Mye ufarlig og småmorsomt. Tore Strand Olsens «Mambo» er morsom, mens Ronny Haugelands «Stein» er artig på et småsurrealistisk vis. Også Roy Søbstad er på rett vei med de småpsykotiske kompisene Jonathan og Jesper. Men ellers er mye intetsigende. Jens K. Styves fortelling om møtet mellom brødrene Bjølseth har for svakt plot til å tværes ut over ti sider, mens både «Kången»- og Lyd-seriene begynner å slippe opp for gode poenger.

På tross av flere svakheter holder Forresten koken som forum for upretensiøse og småsøte tegneserier, men jeg mener og tror serieskaperne har potensiale i seg til noe mer gripende. Her er det bare Tor Ærligs serie som ikke glemmes med en gang den er lest.

f72Erik Falk (red.)
Forresten nr. 7
Jippi Forlag

Ungdomsfyll, superskurker, foreldreløse teddybjørner, plastiske operasjoner og dommedagskulter. Serieskaperne bak tegneserieantologien Forresten er fortsatt sprudlende idérike, men de virkelig skarpe høydepunktene savnes.

Prisen for beste bidrag går til Jasons «D.V.», om en kar som ligner mistenkelig på en viss erkeskurk fra Star Wars. Men Jasons D.V. lever langt mer hverdagslig enn sin dobbeltgjenger, og resultatet blir en liten genistrek av en absurd humorhistorie.

Problemet med Forresten er at svært mange av historiene er humoristiske og uhøytidelige vignetter på to til fire sider, som ofte sliter med ganske tamme punchlines. I «Familien Ost tar plastisk operasjon» lar far sin kone og sønn opereres til å se ut som pensjonister for at de skal få rabatt på trikken. Dette føles mer som en stripeserie dratt ut til firesiders historie, og resultatet blir ganske slapt.

Flere av serieskaperne her, som Rune Borvik, Erik Falk, Ronny Haugeland og Jens K. Styve, sverger til det hverdagslige og underfundige, noe som resulterer i ganske ufarlige, uprovoserende, lettglemte historier som får deg til å dra på smilebåndet, men ikke mer.

Forresten-folket hadde trengt skarpere kanter, mange av seriene her mangler nerve. Godt da at vi har Tor Ærligs «Evig ung», som fortsetter den klaustrofobiske skildringen av en 35 år gammel gutt, som fortsatt bor hjemme hos sine foreldre. Også Jarle Grinde og Sven Tveit lykkes med sitt svarte og surrealistiske teddybjørn-mareritt, mens Robert Sørensen og Trond Ivar Hansen tør å våge seg på mer poetiske tegneserier.

f10Erik Falk (red.)
Forresten nr. 10
Jippi Forlag

Jubileum uten trekkplaster.
Redaksjonen bak den norske tegneserieantologien Forresten har kostet på seg et lite utropstegn bak nummereringen på det ferskeste nummeret. Og ti nummer av en alternativ serieantologi fra et nyetablert forlag er ingen liten prestasjon. Enda sterkere blir det når vi tar med at Jippi Forlag har passert 40 utgivelser siden oppstarten i 1997. Bare antallet gjør Jippi til Norges ledende serieforlag.

Forresten holder koken bra, men serien mangler de store trekkplastrene. Det er bra at nye talenter slipper til; her gjør blant annet Odd Henning Skyllingstad, Henning Lystad, Marius Martinussen og Øystein Åsen fine figurer. Men Forresten sliter med det samme problemet som antologikollegaen Fidus – forlagets sterke navn glimrer bare med sitt fravær. Dersom Jason, Jens K. Styve, Tore Strand Olsen, Rune Borvik, Sven Tveit og Bjørn Ousland i det hele tatt deltar, er det bare med bagateller.

Forresten stimulerer ferske serieskapere, men det er lite mellom permene som kan lokke andre enn de som er beinharde seriefans. For eksempel er omslagsstjernene Familien Ost altfor bløte og stupide til å fortjene den bærende statusen de her er gitt. Men redaksjonen skal få pluss i margen for at den fra dette nummeret vil presentere nye utenlandske navn – førstemann ut er danske Ole Comoll Christensen. Gjerne mer av det, for Forresten trenger sårt et virkelig trekkplaster.

forresten12Erik Falk (red.)
Forresten nr. 12
Jippi Forlag

Innholdet i nummer 12 av antologien Forresten er ganske hverdagslig, selv om vi finner både ferierende bendelormer, Uro Kekkonen og piker som oppbevarer sine drømmer i luen sin blant figurene. Gledelig nok er dette et av de beste Forresten på en stund, mye på grunn av at en fersk generasjon serieskapere virkelig begynner å finne formen.

Flu Hartberg (lillebroren til Aslak i Klovner i Kamp) viser fortsatt lovende takter uten å komme helt i mål, mens Odd Henning Skyllingstad, Sabrina Milena og Henry Bronken også overbeviser. Sistnevntes «Rockstars» er et must for alle som har spilt i band (eller drømt om det), og tar vi med en egen seksjon med fire finske serieskapere nærmer Forresten seg pliktkjøp-status.

f13Erik Falk (red.).
Forresten nr. 13
Jippi Forlag

Forresten beviser at den er kongen på den norske haugen av tegneserieantologier. Men med en and med Downs syndrom, en hest og hans bendelorm, og en kreftsvulst som gjennomgangsfigurer kan antologiens kommersielle appell diskuteres. Men Forresten er fortsatt det stedet der ferske og ikke fullt så ferske serieskapere har best mulighet til å boltre seg fritt – med flere gode serier som resultat. Og selv om det er Jason som pryder omslaget, er det de nyeste navnene som gjør best innsats innenfor.

Forresten-debutant Christian Hartmann gjør en fin ordløs skildring av ondsinnet sladder kompiser imellom, mens Tor Ærlig gjør en stilren og fragmentarisk minibiografi om Gustav Vigeland. Flu Hartberg er ambisiøs i sin skildring av sløydlærer Slakts hverdag, men entusiasme og god dialog klarer ikke å skjule at selve historien ikke er den mest spennende. Den ferske Sproing-vinneren Odd Henning Skyllingstad imponerer fortsatt, med elegante tegninger og et godt øre for dialog – men dessverre bare over tre sider denne gang. Må han få tid til å gjøre noe større.

Alt er ikke bare fryd og gammen. Det er prisverdig av Jippi å presentere utenlandske serieskapere, men der sveitsiske Helge Reumann blander sammen skrekk og surrealisme på fortreffelig vis, er tyske «Et ønske» pinlig uoriginal – selv om den er fabelaktig tegnet. Heller ikke «En dag i livet» av Wilfred Hildonen treffer meg, der legger seg for tett opp til Christopher Nielsens «To trøtte typer» i tematikk. Men Forresten både gleder og ergrer, slik en god antologi skal gjøre. Må den fortsette med det.

F0014Erik Falk (red.)
Forresten nr. 14
Jippi Forlag

Der soloheftene fra Jippi Forlag slippes med svært ujevne mellomrom, har forlaget klart å holde et høyere tempo med Forresten – en antologi som har utviklet seg til Norges mest vitale samlingspunkt for etablerte Jippi-tegnere og helt ferske talenter. Nummer 14 er som vanlig en ujevn affære, men det er da også slik det skal være.

En slik antologi holdes oppe av evnen til å få tak i og dyrke fram nye navn, og her gjør spesielt Inga Sætre (som også har gitt ut soloheftet Møkkajentene), Øystein Runde og Christian Hartmann svært gode figurer, mens halvveteraner som Tor Ærlig og Ronny Haugeland viser stadig framgang – og gir oss håp om flere solohefter fra den kanten.

f15Erik Falk (red.)
Forresten nr. 15
Jippi Forlag

En ny generasjon serieskapere klar til å slå ut i full blomst
Der antologien Fidus stagnerte etter hvert som Knut Nærum, Christopher Nielsen og Steffen Kverneland fikk mer innbringende oppdragsgivere lider ikke Forresten av rekrutteringsproblemer. Redaktør Erik Falk viser en imponerende evne til å hente inn nye talenter fra mindre forlag og miljøer landet rundt.

Nummer 15 gir flotte smakebiter fra en generasjon serieskapere i 20-årene, som ønsker å gjøre noe annet enn humor- og stripeserier. Karstein Volle viser at han har mer enn Fakta fra verden å by på, mens Øyvind Lauvdahl igjen viser sin fabelaktige strek med skumle «Han forsvinner…». Det kreative Dongery-miljøet representeres av Flu Hartberg og Sindre Wexelsen Goksøyr, uten at de helt innfrir sitt potensial.

Da er seriene til kunststudentene Marius Martinussen og Tonje Høydahl Sørli morsommere med leken sjarm og søt humor. Redaktør Falk lokker også frem den 50 år gamle serieveteranen Wilfred Hildonen til sin tredje Forresten-visitt, en stemningsfull og paranoid sak som fungerer langt bedre enn comebacket i nummer 12. En presentasjon av serberne Alexander Zograf og Mr. Stocca må også nevnes.

Ingen tvil: Forresten holder koken som Norges mest givende tegneserieantologi.

f16Erik Falk (red.)
Forresten 16: Jul! Jul! Jul!
Jippi Forlag

Julehefte som prøver hakket for hardt å være alternativt.
Redaktør Erik Falk langer ut en verbal slagside mot juleheftetradisjonen i lederartikkelen, men flere av serieskaperne hans prøver noen hakk for hardt når de skal lage alternative juleserier. Mye minner mest om en furten tenåring, som bevisst prøver å provosere under julemiddagen.

Det paradoksale med juleheftene er selvsagt at de fleste overhodet ikke har noe med jul å gjøre. I Forresten er juleinnholdet 100 prosent, men for mange serier ender opp i hule provokasjoner: Julenissen tar Jesus bakfra! Julegrøtkrig! En slem julenisse! En full julenisse! En pedofil julenisse! Og så videre.

Heftet reddes av serieskapere som forstår at julen kan brukes som bakteppe for mer enn å gjøre narr av Julenissen, og der utmerker spesielt den melankolsk-vakre ”Revolvermannens jul” av Atle Lillehovde og ”En dårlig start” av Firuz Kutal, Flu Hartberg og Anders Nordhammer seg. De prøver ikke å være like alternative og undergravende som sine kolleger, og nettopp derfor stikker de seg ut som det beste alternativet i dette juleheftet.

f17Erik Falk (red.)
Forresten nr. 17
Jippi Forlag

Med nummer 17 viser Forresten at den fortsatt har nese for nye talenter – og gir disse mulighet til å utfolde seg. Forresten kan – og bør – aldri bli 100 prosent gjennomført, for det er rett og slett umulig å balansere utvalget av etablerte og ferske serieskapere, historiefortelling og formeksperimenter, fjas og alvor, humor og tyngde slik at alle blir fornøyd. Forresten er en arena for nyskaping, og helheten må derfor bli høyst variabel.

Sammenligner vi første nummer fra 1995 med dette finner vi bare tre gjengangere: Roy Søbstad og Ronny Haugeland fra Kristiansand er evig trofaste, mens Trond Ivar Hansen alias Jim Salabim gjør comeback. Ellers er innholdet preget av et generasjonsskifte, men uten at disse er blitt nødt til å etablere sin egen antologi – slik Forresten gjorde i forhold til de eldre og mer etablerte serieskaperne i Fidus for nesten ti år siden.

Jippis ledende stjerne i dag, Tor Ærlig, overbeviser nok en gang med en original vri på det forslitte temaet ”lidende kunstner”, mens Øystein Runde gjør sitt beste for å sjokkere med fortellingen om da han stjal avdøde kong Olavs kjønnshår. Henry Bronkens søte strek tar derimot brodden av majestetsfornærmelsen. Ellers er det hele tre Jippi-debutanter å se, Rui Tenreiro, Annette Saugestad Helland og Leif Tande – der spesielt sistnevnte utmerker seg med en visuelt sprelsk og morsom historie om Dødens hatt og dens skjebnesvangre ringvirkninger. Mye av variabel kvalitet som vanlig, men så er da også Forresten for oss som liker en solid porsjon kanari servert til hummeren.

f18Erik Falk (red.)
Forresten nr. 18
Jippi Forlag

I flommen av serieskapere som kjemper om oppmerksomheten i antologier, er det lett å glemme redaktøren. Erik Falk skal ha mye av æren for at Forresten etter ni års drift fortsatt er Norges viktigste serieantologi. Ronny Haugelands ensider om Downs Duck er eneste gjenganger fra første nummer, men stilen er den samme: Et herlig sammensurium av serienoveller og formeksperimenter, veteraner og debutanter, jenter og gutter.

Fra Flu Hartbergs stripeserie om Hermann Göring via fransk-italienske Fabio Viscogliosis drømmelogikk til Tonje Høydahl Sørlis dagbokaktige kjærlighetsserie. Bladet er proppfullt av ideer, visjoner og skaperglede, og selv om alt selvsagt ikke faller i like god smak er ”Forresten” fortsatt pensum for deg som vil følge med på norske tegneserier.

f191Erik Falk (red.)
Forresten nr. 19
Jippi Forlag

Kristoffer Kjølberg og Sindre W. Goksøyr
Back To Lisboa Part III
Dongery

Stil triumferer over innhold.
Den norske serieundergrunnen myldrer av kreativitet, men serieskaperne har ikke alltid så spennende historier å fortelle. Disse to utgivelsene bekrefter mistanken om at form ofte går foran innhold.

Den ledende antologien Forresten holder fortsatt koken på imponerende vis, og presenterer for nittende gang en lang rekke veteraner og ferske talenter. Ser man bare på streken er det svært mye å glede seg over, og den oslobaserte italieneren Manuele Fior stjeler utvilsomt showet med hardkokt film noir-inspirasjon – selv om også Sigbjørn Lilleengs kantete rockeekspresjonisme og Martin Ernstsens stiløvelse i kirurgi utført med blyant imponerer.

En solid seksjon med tyrkiske serier er et forfriskende og lærerikt innslag, og gir oss innblikk i en ukjent serieverden – overraskende lik undergrunnsestetikken i mange andre land. Men når gleden over den stilmessige variasjonen har lagt seg, sitter jeg igjen med en aldri så liten følelse av tomhet – for ingen av historiene er sterke nok til å bite seg fast i hjernebarken. Men Forresten koster fortsatt like mye som en billig halvliter, og det er bladet definitivt fortsatt verdt.

Stilens triumf over innholdet er enda mer påtrengende i Back To Lisboa Part III av Kristoffer Kjølberg og Sindre W. Goksøyr. Historien om Ørnulf Ørn, Petter Smart og Kong Harald er rent visvas, men samtidig en opplagt miks av Carl Barks, Monty Python, Chris Ware og Kaz fortalt gjennom surrealistiske briller og bløt ordspillhumor. Glem historien, for her er innpakning alfa og omega. Og hvilken innpakning! Ikke bare kan heftet leses begge veier, men det pøses også på med et omfattende utbrettsomslag, plakat og løse ark, slik at heftet er mer forundringspakke enn seriehefte. Sært, men veldig gøyalt.

f20

Erik Falk (red.)
Forresten nr. 20
Jippi Forlag

Sigbjørn Stabursvik og Iselin Røsjø Evensen (red.)
Tusj nr. 2
Egmont Serieforlaget

Forskjellig utgangspunkt, med overraskende likt resultat.
Da tegneserieantologien Forresten debuterte for ti år siden, var det i samarbeid med Gateavisa og med undergrunnsforlaget No Comprendo Press som nærmeste konkurrent. I år er det giganten Egmont Serieforlaget som står bak den viktigste utfordreren i kampen om å være Norges beste tegneserieantologi. Et sunnhetstegn for norske tegneserier, og inntil videre er kampen uavgjort.

Utgangspunktet er vidt forskjellig: Forresten er en undergrunnsantologi på et idealistisk forlag, mens Tusj kan skilte med gode honorarer, to redaktører i fast jobb og apparatet til Norge største serieforlag i ryggen. Sluttresultatet ligger derimot ikke så milevidt unna hverandre, og Tusj-navn som Karstein Volle, Flu Hartberg, Øyvind Lauvdahl og Tor Ærlig er godt kjent fra Forresten.

Forresten er mer eksperimentelt, kunstnerisk ambisiøs og undergrunnsaktig, mens Tusj minner mer om kommersielle blader som Nemi og Smult. Ikke minst understreket i dette nummeret, der temaet ”ondskap” sender tankene til EC Comics’ klassiske skrekkserier (som også er biserie i Nemi). Brorparten av seriene i Tusj kunne nok stått på trykk i Forresten, men ikke vice versa. Dette understreker Forrestens filosofi om å trykke det serieskaperne har lyst til å lage, mens både styrken og svakheten til Tusj er den sterkere redaksjonelle kontrollen.

Akkurat i dette nummeret føles ”ondskap”-temaet som en aldri så liten tvangstrøye, for flere av bidragene er heller tradisjonelle grøssere. Ronja Berge tar blodig revansj fra namedroppingen i debutnummeret, mens Karstein Volle og Håvard S. Johansen også er i rivende utvikling. I Forresten stikker italienerne Manuele Fior og Andrea Bruno av med showet, mens mangelen på en rød tråd gir et mer sprikende helhetsinntrykk enn Tusj. Begge antologiene føles som nødvendige – men langt fra perfekte – testbaner for serietalenter som kan prøve og feile i full offentlighet.

f21Erik Falk (red.)
Forresten nr. 21
Jippi Forlag

Antologi med internasjonalt nedslagsfelt.
”Amanda Vähämäki står bak dette nummerets utenlandske bidrag,” heter det i sommerens utgave av tegneserieantologien Forresten, men la oss se litt på de andre bidragsyterne. Rui Tenreiro har røtter i Portugal og Mosambik, Manuele Fior er italiener, Gwendolyn Warnock er amerikaner og Firuz Kutal er tyrker.

Finske Vähämäki er den eneste bidragsyteren som ikke har bodd i Norge, har norsk kjæreste eller andre direkte bånd til Jippi Forlag, noe som understreker hvor grensesprengende dette bladet er. Ikke bare står bidragsyterne fritt til å velge tema (selv om det personlige og poetiske prioriteres framfor sjangerserier), men redaktør Erik Falk fanger også inn de fleste utlendinger med talent for tegneserier bare de nærmer seg norgesgrensen. Dette gir en dynamikk og utvikling ingen andre serieantologier er i nærheten av, og er også en av grunnene til at Forresten fortsatt er essensiell lesning.

Alle anmeldelsene er opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

Bonus: En liten D2-omtale.


Serieskapere med kunstfag
På 1990-tallet kunne du telle tegneserieskapere med formell kunstutdannelse på én hånd, men i siste nummer av antologien Forresten (Jippi Forlag) har flertallet av de 15 bidragsyterne vekttall innen billedkunst eller grafisk design.

Martin Erntsen og Bendik Kaltenborn har tråkket gangene ved Konstfack i Stockholm, Firuz Kutal og Tonje Høydahl Sørli har lært seg noen triks ved Kunst- og håndverkskolen i Oslo, Kristoffer Lindseth og Annette Saugestad Helland springer ut fra Kunsthøgskolen i Bergen, mens også Ellen Bergheim, Linnette Barkley og Rui Tenreiro er utdannet innen illustrasjon og grafisk design.

Som om dette skredet av serienoveller fra kunstscenen var nok, gir Jippi Forlag samtidig ut Båter mot bølgene, heftedebuten til Esben S. Titland, som for tiden går på Kunst- og håndverksskolen i Oslo. 

42 kommentar

  1. […] Jens K. Styve og John Arne “Jason” Sæterøy – begge tungt involvert i Jippi Forlag og med soloheftene finnfinnfinn og Mjau Mjau på […]

  2. […] serier i Forresten, Smult (Kristopher Schau-samarbeidet Margarin) og Rundetid i ungdomsbladet Spirit har 24-åringen […]

  3. […] 1, 2009 by oyvindholen Husker du tegneserieantologien Norske Serier, som kom før både Fidus og Forresten? Ikke? Her er en påminnelse, i form av min anmeldelse av første […]

  4. […] han i Södermalm i Stockholm, og er redaktør i tegneserieantologien Galago (Sveriges variant av Forresten), med tre seriealbum bak seg. Tegneseriene hans handler ganske enkelt om reisen fra Stensätter til […]

  5. […] med fanziner som Kraftig Kost, Smittsomt Gjesp og Fantazine. Dessuten ble de to første numrene av Forresten gitt ut via Gateavisa, med tradisjoner tilbake til Psykose og Gateavisas […]

  6. […] Antologien Forresten er også ute med nytt nummer. Færre “stjerner” blant serieskaperne, men større opplag: […]

  7. […] som Pondus og Pappa & Pestus, de små personlige vignettene fra blader som Fidus og Forresten og smakebitene fra personlige hefteserier som Weltschmerz, Mjau Mjau og finnfinnfinn. Problemet med […]

  8. […] rundt 50 utgivelser på åtte år har stått frem som arvtagerne til miljøene rundt antologiene Forresten og Fidus i norsk serieundergrunn. Hartberg har lenge truet med å slå ut i full blomst, men har […]

  9. […] kjernefamilien Ost har tidligere dukket opp på en CD-EP og en håndfull korthistorier i antologien Forresten. Manus er ved Gartnerlosjen-utbryterne Lyd (Egil Hegerberg, Aslag Guttormsgaard og Lars Lønning), […]

  10. […] (Les om flere glemte antologier her , her og her. Norges mest seiglivede antologi kan du lese mer om her.) […]

  11. […] Nielsen og Steffen Kverneland i spissen. I 1997 førte plassmangel i Fidus til at konkurrenten Forresten kom til – med navn som Jason og Jens K. Styve mellom […]

  12. […] generasjon. Det er ikke lenger enn fem år siden tegneserieantologien Forresten kom på gaten som et yngre alternativ til Fidus. Redaksjonen bidro til å dyrke fram serietalenter […]

  13. […] Søbstad er allerede en semiveteran i norsk seriemiljø, med tallrike bidrag i Fantazine og Forresten – men først nå debuterer han med solohefte. Han har arbeidet med Negativ i to år, og heftet […]

  14. […] 24-åringen er tilknyttet den løse grupperingen Trondheimstegnerne, har bidratt i antologier som Forresten, Pokus og Søppel og med dette soloheftet har han skapt sitt mest ambisiøse og helhetlige verk til […]

  15. […] norske serieskapere som tidligere har bidratt med tegneserier til de to numrene av Forresten, Gateavisa tegneserieekstra. Jeg kaller dem den nye generasjonen fordi de er noe yngre enn de litt […]

  16. […] Soundmaster 40 fant Bronken fram igjen tusjen for et par år siden. Det resulterte i korte serier i Forresten og Smult, og nå viderefører han sitt «bøllefrø»-univers i et 24 sider langt solohefte med […]

  17. […] Ikke et format som det er lett å lykkes med i dagens serie-Norge, selv om antologier som Forresten og Smult har sluppet inn […]

  18. […] Jeg prøvde å få Ghasp inn i Forresten, men fikk beskjed om at det ikke passa – noe som er ganske forståelig. Men forlagssjef Erik Falk […]

  19. […] har egentlig ikke så mye mer på hjertet om Forresten, men les mine anmeldelser av tidligere numre her. Isteden vil jeg benytte anledningen til å trykke mitt 2003-intervju med Øivin Horvei, da han […]

  20. […] minner antologien mest om en blanding av det nedlagte humorbladet Smult og undergrunnsantologien Forresten. Her er få kjente serieskapere og ingen kjente tegneseriefigurer, i stedet er bladet blitt et […]

  21. […] antologier satser på helt andre typer tegneserier, som personlige serier i undergrunnstradisjon (Forresten og Tusj) eller science fiction og fantasy (Søppel […]

  22. […] Mia, “dronningen av Grünerløkka”, i tillegg til flere opptredener i antologier som Forresten, Fidus, Tegn og Gateavisa. Nå er samleboka […]

  23. […] flere blader som tok inn svenske serier på 80-tallet. I dag ser det ut som selv Galago (Sveriges Forresten eller Fidus, journ.anm.) er på kanten av stupet [2012-kommentar: Galago lever heldigvis fortsatt. […]

  24. […] 70-årene hadde Tempogenerasjonen, Pytonbanden boltret seg i 80-årene og Fidusgjengen og Forrestenfolket overtok arenaen i 90-årene, har disse 12 tegnerne ikke noe naturlig samlingspunkt annet enn at de […]

  25. […] ambisiøse serie om Ivar Aasen som utmerket seg. I tillegg dukket Gateavisas tegneserieekstra Forresten opp med to numre, med serier fra mange norske talenter, og Bladkompaniet åpnet for norske striper […]

  26. […] har kanskje fått med deg de ordløse seriene til Leif Tande i antologien Forresten, men norskcanadieren som flyttet fra Honningsvåg til Quebec da han var fem år gammel har større […]

  27. […] Forlag ga nettopp ut nummer 28 av Forresten, Norges viktigste tegneserieantologi, og Hele greia, et hefte med stumme tegneserier av Tor […]

  28. […] Fantomet har gått seg vill i de dype skoger opplever smalere tegneserier overraskende suksess. Forresten heter et 68 siders hefte, som på kort tid solgte ut hele opplaget på 5500 […]

  29. […] og uten drama, mener Anja Dahle Øverbye (33), som tidligere har bidratt i tegneserieantologien Forresten og illustrert barneboken Skog, eller noko som har med skog å gjøre. Hun forteller at […]

  30. […] og Drawn & Quarterly. Begge disse sjangrene har vi mye av i Norge. Forlag som Egmont, Jippi og No Comprendo dekker disse på en utmerket […]

  31. […] avisstripehumoren og den mer «arty» undergrunnstradisjonen som ivaretas i antologier som Forresten. «Det lukter underground av Rigid,» heter det i en fersk anmeldelse på Serienett.no. Er det […]

  32. […] første nummeret av Gateavisas tegneserieekstra Forresten var en ubetinget suksess, med bra innhold og utsolgt opplag. Nå er det annet nummeret i salg, 68 […]

  33. […] siden 1990, og har Teenage Mutant Hero Turtles, Sesam Stasjon og flere småserier i Pyton og Forresten på […]

  34. […] Generator, samt korte historier av Anja Dahle Øverbye og Anders N. Kvammen i årets utgave av Forresten bør også […]

  35. […] undergrunnen har vært noe roligere i år, men holder seg synlig i fine antologier som Tusj og Forresten. Rui Tenreiro sto bak årets vakreste og meste originale tegneseriedebut med Trost, og det er bare […]

  36. […] var Forresten Gateavisas tegneserieekstra. Nå er Forresten på egen hånd, mens Gateavisa igjen er på banen med […]

  37. […] Bergheim har tidligere gjort seg bemerket med flere korte serier i antologien Forresten og humorserien ”Nonsens” i Larsons gale verden, men når hun debuterer i eget hefte har hun […]

  38. […] forlag har sitt utspring i redaksjonen av bladet Forresten, som kom ut med to nummer i fjor gjennom […]

  39. […] Norges serieundergrunn har hatt antologier som KOnK, Fidus, Psykose, Kraftig Kost, Forrestenog Pokushar Sverige hatt Galago som kunstnerisk drivhus siden 1979. Nå melder tittelen full […]

  40. […] 2013 gikk Forresten vekk fra hefteformat til fordel for en årlig bokutgivelse, og takk for det. Nå er antologien en […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggere like this: