Kategorier
Intervjuer Tegneserier

Pyton i 100

Ta en tur til Mir fredag 22. mai kl. 2030. Da skal jeg delta i et panel som skal slarve om det salige humorbladet PytonOslo Comics Expo. I den anledning poster jeg saken jeg skrev i anledning Pyton #100 i 1994.

– Jeg husker jeg observerte en fyr i stripete jappedress som kjøpte to blader på et kjøpesenter før han kjørte avgårde i sin BMW. Det ene var Kapital, og det andre var Pyton.

Redaktøren i det kjente og utskjelte norske humorbladet Pyton, Dag Kolstad, humrer litt før han fortsetter.

– Folk har forskjellig behov. Humoren i Pyton skulle være lik den humoren folk forteller hverandre på fester, men som man ikke kan lese om i media. Vi har ligget foran media i rå humor, men de kommer etter. MTV-tegnefilmene om Beavis & Butthead vil jeg kalle typisk Pyton-humor.

Fleiper med alle
Pyton fyller i disse dager 100, det vil si at Pyton nr. 100 er i salg i juli. 100 numre fylt med mer eller mindre grove vitser, mange av dem konsentrert rundt kroppsvæsker. Sex, fyll, kviser og avføring er hyppige temaer i Pyton.

– Vi må fleipe med det som opptar ungdommen, sier Kolstad som i 1981 gjenoppstartet Norsk Mad.

– Vi startet Pyton i 1985, og ville lage et blad som lå opp mot MAD, men med mer norske serier. Dessuten var vi pålagt visse restriksjoner i MAD, vi kunne blant annet ikke vise kjønnsorganer. Vi måtte finne vår egen nisje, og la oss på en litt mer ekstrem linje enn MAD.

– Kort sagt så fleiper vi med alt og alle, så lenge de vi fleiper med har en mulighet til å slå tilbake. Dessuten fleiper vi ikke med narkotika, for det synes vi ikke er noe morsomt. Læresetningen vår er at alt vi gjør må vi kunne stå frem på Dagsrevyen for å forsvare.

–  Men er det så morsomt med slik humor?

Det har jo vist seg å være et marked for slike serier. Man får skylde på leserne, publikum får det de vil ha.

– Har dere fått negative reaksjoner på seriene?

– Jeg ble kalt inn på teppet til daværende barne- og familieminister Matz Sandman og barneombud Trond Viggo Torgersen. De ville at bladet skulle merkes «tegneserier for voksne».Jeg påpekte at en slik merking bare ville tiltrekke seg barn, og at Pyton både i form og pris ikke appellerte til barn. Målgruppen vår er ungdom og unge voksne.

– Vi er blitt anmeldt to ganger, begge ganger var det serier med figuren Dølle Duck som ble for sterke. Den ene gangen ble vi anmeldt for vold en gang Dølle snublet i en hundedritt og satte fast hodet sitt i sin egen rumpe. Den andre gangen ble vi anmeldt for dyremishandling; en gang Dølle manglet potetgull skrapte han flasset av testiklene til en elefant i stedet.

Begge anmeldelsene endte ikke opp i noe mer enn selve anmeldelsen. Vidofilmen er idag den store skurken blant mediaene, så vi blir ikke så mye plaget av klager og reaksjoner.

– Vi balanserer hele tiden på kanten av det akseptale, og noen ganger tråkker vi over. Alle serier er jo ikke like grisete, selv om det er dem folk fester seg ved. Vi myker opp konseptet med våre innkjøpte serier, som ikke er samme slags humor. Hvis vi skal ha noe fæl humor, så skal det være norsk.


Norsk humor
Pyton har også klart det kunststykket å lage en så godt som heilnorsk tegneseriesuksess. I hver nummer er rundt 2/3 av materialet norsk.

– Jeg er stolt at det går an å leve av å være serietegner i Norge, sier Kolstad.

– Med Pyton har vi et blad som tar i mot norske serier, og som betaler anstendig for det. Dilemmaet er hele tiden å finne krysningen mellom kvalitet og kvantitet. Nå kommer Pyton ut 13 ganger i året, med hundrevis av sider med norske serier. Pyton kommer ut for ofte, så det blir aldri bra nok. Men hvis vi hadde gitt ut bladet sjeldnere hadde vi ikke tjent nok penger på dette.

– I Pyton mener jeg at vi både har hatt de beste og dårligste norske seriene noensinne.

Nordisk suksess
Pyton-konseptet har også blitt et nordisk suksess. Pytonbladet gis i dag ut i Danmark, Sverige og Finland, med en stor del norske serier.

– Det er morsomt å kunne eksportere norsk kultur, flirer Kolstad.

– Blir det 100 nummer til?

– Da jeg startet med Pyton sa jeg til meg selv at jeg skulle stoppe da vi hadde utgitt 50 nummer. Men nå har vi kommet til hundre, så det blir vel hundre nummer til, avslutter Kolstad.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende 14. juli 1994.

Av oyvindholen

Father, journalist, author, and journalist in D2/Dagens Næringsliv (www.dn.no).

34 svar på “Pyton i 100”

[…] For en utvikler ikke et serietalent og et romantalent på samme vis. Der forlagene kan jobbe over lang tid med et manus før det gis ut har serieskaperne vært avhengige av å bli publisert underveis, for på den måten å få sin utdannelse, prøving og feiling fremført i all offentlighet. Øverli startet karrieren med parodiserier i Fantomet i 1986, før han tilbrakte det han selv kaller ”ti års betalt utdannelse” i humorbladet Pyton. […]

Pyton gikk det mye i i ungdomsskoletida. Læreren vår synes mange av tegneseriene var rett og slett kvalme, men tror du nok ikke han måtte lese litt innimellom og humre? 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..