Blacksad og kamikazekaniner i Eon

Lars Lauvik har fått sitt eget blad, men du trenger ikke å være fan for å kjøpe Eon. For blant biseriene finner vi den glitrende spanske krimserien Blacksad og den svarte humoren i Kamikazekaninene.

Etter Pondus, Nemi, M og Kollektivet er Eon neste norske stripeserie som får sitt eget blad. Hvem blir neste? Kan det bli Zofies verden? Uansett, Eon har flere gode biserier, og heldigvis har man ikke lagt seg på en reinspikka humorlinje. Her er mine anmeldelser av Blacksad og Kamikazakaninene. Men Lars Lauvik, Blacksad er ikke fransk, som du sier i et intervju med Serienett, den er spansk. Les mer om Eon her.

Juan Díaz Canales og Juanju Guarnido
Blacksad
Egmont Serieforlaget
5/6

Tegneseriens George P. Pelecanos.
Innen krim står George P. Pelecanos i en særstilling, der han i flere romaner tegner et goldt bilde av Washington D.C. med sikker sans for dialog, hverdagskriminalitet og menneskelig desperasjon. Han skriver også manus til dagens beste tv-krim, The Wire, og den spanske ”krim noir”-tegneserien Blacksad er i god Pelecanos-ånd.

Dette er hardkokt krim med dyr i hovedrollen, et triks kjennere husker fra Benoît Sokals Canardo. I en New York-aktig storby anno 1950 møter vi John Blacksad, ensom ulv og privatdetektiv, som roter seg inn i saker som koker over av sjalusi, hat og mord. Serien bruker ganske tradisjonelle krimintriger som et påskudd til å tegne opp komplekse nett av politikk, rasisme, korrupsjon, klassekamp, arbeidsledighet og andre sosiale utfordringer, men det viktigste er at disse tre albumene samlet i én bok er ypperlig tegnet og fortalt.

Andy Riley
Kamikazekaniner
Bazar Forlag
4/6

Nusselige kaniner tar blodsprutende selvmord. Fabelaktig i små doser.
Engelskmannen Andy Riley tjener til smør på brødet som tekstforfatter for humorshow på TV, men med Kamikazekaninene (The Book of Bunny Suicides) er han i ferd med å bli en engelsk Gary Larson. Om Larson utelukkende laget vitsetegninger om suicidale kaniner.

Dette er nemlig en samling vitsetegninger og miniserier om kaniner som på utspekulert og vanvittig vis velger å forlate denne jammerdal. De limer seg fast til ubåter, sniker seg med på invasjonen i Normandie, gjemmer seg i tekjeler og kiler vektløftere under armene. Hvorfor de er så ulykkelige vites ikke, men Rileys enkle og sjarmerende strek formidler livstrettheten til disse nusselige skapningene på utmerket vis. Fort lest og best i små doser, men da er Riley både svært morsom og oppfinnsom.

Anmeldelsene er opprinnelig publisert i Bergens Tidende, og begge seriene er tidligere utgitt i bokform på norsk.