Nummer to i en uregelmessig serie: Med The Recession ga Young Jeezy ut 2008s beste hiphopalbum. Hvordan kunne jeg være så tjukk i huet at jeg ga Let’s Get It: Thug Motivation 101 en 3-er?
Nå om dagen liker jeg aller best å høre på trap-rap, det vil si sørstatsrappere som T.I., Gucci Mane, OJ Da Juiceman og utallige Young Ditt og Yung Datt. For ikke å glemme Young Jeezy og hans gangsta music.
Men i 2005 var jeg ikke helt klar for Jeezy. Der det ikke var noen tvil om at T.I. var en kløpper bak mikrofonen, kan det til nød forstås at jeg syntes refrenger som «This is gangsta music, this is gangsta music, this is gangsta music, and this is gangsta music» var noe endimensjonalr.
Men så feil kan man altså ta. Young Jeezy var lyden av samtida, mens jeg hadde parkert. Jeg var rett og slett ikke moden – eller umoden? – nok til å se kvalitetene i musikken hans i 2005. Nå derimot: Terningkast 5!
Her er originalen. Det artige er at hvis du tar vekk ingressen, så står teksten like godt til en 5-er som en 3-er. Det må ha vært underbevisstheten som var i sving, og som egentlig visste at jeg likte dette.
Young Jeezy
Let’s Get It: Thug Motivation 101
Island Def Jam/Universal 2005
3/6
Sørstatsgangster uten humor eller selvironi.
Dag Solstad bør skrive en roman om gangstarap. Det kunne blitt bra, for gangstadominansen i USA er for oss nordmenn like ”skjærende uforståelig” som drabantbylivet Solstad skildrer i romanen Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige.
Atlanta-rapperen Young Jeezy er en av mange sørstatsgangstere som invaderer de amerikanske hitlistene. Han dundret inn på femteplass med gruppen Boyz N Da Hood tidligere i år, mens denne solodebuten klatret helt til andreplass.
”Fuck with real niggaz that’ll cut ya throat / And they don’t drink Pepsi, they just sell coke,” rapper Jeezy i ”Gangsta Music”, og oppsummerer platen bedre enn meg. Dette handler om det tøffe gatelivet med penger, dop og damer, og karen er over gjennomsnittet interessert i kokain for å si det mildt.
Du bør også være godt over snittet interessert i gangsta-rap à la UGK, T.I. og plateselskapene Cash Money og No Limit for å få utbytte av dette. Alle andre får klø seg i hodet som en Dag Solstad, mens dere grubler over hva som egentlig foregår i USA.
Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.
8 svar på “Øyvind angrer 2”
[…] det sånn, men de artistene jeg hører mest på er rappere som Gucci Mane, Lil Wayne, Drake, T.I., Young Jeezy, G-Side, OJ Da Juiceman, Nas, E-40, Keak Da Sneak, Scarface, Raekwon, Jay-Z, Masta Ace, Young Dro, […]
[…] J Dilla: Donuts, Young Jeezy: The Recession, D’Angelo: Voodoo, R. Kelly: Happy People/U Saved Me, 50 Cent: Get Rich or Die Tryin’, […]
[…] Young Jeezys Can’t Ban the Snowman og T.I.s The Leak casher inn på fersk suksess, men tendensen er tydelig: Mixtapes er for den aller ivrigste fansen, men for alle oss andre er det stadig vanskeligere å skille skitt og kanel i denne ustoppelige musikkflommen. Det er også et faresignal at det blir bare blir vanskeligere å høre forskjell på en mixtape og et album. […]
[…] Da passer det bra å oppgradere debuten The College Dropout til en sekser. Flere bomskudd her, her og […]
[…] sørstatsgangstere som T.I., Lil Wayne og Young Jeezy kjemper om hiphoptronen, har stilen som skapte begrepet ”the dirty south” midt på 1990-tallet […]
[…] Christina. Flere bomskudd her, her, her og […]
[…] it made its way to the south, where it helped everybody. There could be a T.I. right alongside a Jeezy right alongside Gucci Mane right alongside Young Dro, they don’t hold back from each other. Out […]
[…] hiphop er «crackrap» nærmest en egen sjanger, båret frem av bestselgende artister som T.I., Young Jeezy og Rick Ross. Den aggressive, kreative og lovløse selgeren – hustleren – født av […]