Popgründeren Tore Sørensen

I år er Tore Sørensen aktuell som forfatteren av Bløffer og bløffmakere, boka om bløffologiens kulturhistorie. Han er også gründeren bak plateselskapet Perfect Pop Records, som har bidratt til flere underkjente perler i norsk musikkhistorie.

FOTO: ANDRESEN & BUTENSCHØN

I 2011 feirer Perfect Pop Records 20-årsjubileum, og selv om de ikke lenger har band som Loch Ness Mouse, Astroburger og King Midas i stallen, holder selskapet fortsatt koken. Sist fredag slapp de Pop062 med Fire Fly Effect, The Jessica Fletchers holder fortsatt koken og Je Suis Animal er igang med å spille inn nytt album. Plateselskapgründer Tore Sørensen er mest opptatt som bløffolog om dagen, og er ikke med på den daglige driften av Perfect Pop. Men han har fortsatt status som åndelig veileder, og da passer det med litt mimring om plateselskapet. Denne teksten skrev jeg i forbindelse med tiårsjubileet i 2001.
__________

For fem år siden prøvde Tore Sørensen forgjeves å gi bort plateselskapet Perfect Pop Records. Han orket ikke mer. Nå feirer han gledesstrålende tiårsjubileum med samleplate og trippelkonsert.

– Egentlig synes jeg navnet Perfect Pop Records er helt forferdelig, det er altfor streit. Det var en i Time Lodgers som kom  på navnet, selv foretrekker særere navn som Guiness Book of … Records, som vi ga ut filmmusikken til Hodiak på, forteller Tore Sørensen, gründeren bak Perfect Pop Records.

THE TABLES, FOTO: ROBERT BIRDEYE
I 1995 ga Perfect Pop ut samleplata A Perfect Pop Compilation 1991-1994. I tida etter utgivelsen var platemogul Sørensen, også kjent som Bartleby i kultfavorittene The Tables, langt nede.

– Jeg var dritt lei av å holde styr på papirer og regnskap, og drakk opp penger som bandene egentlig skulle hatt. På det verste prøvde jeg å gi bort hele selskapet – plater, kontaktnett og alt, men det var ingen som ville ha det, forteller Sørensen.

Reddet av fan
Redningen kom i form av Perfect Pop-fan Tom Stian Korsmo, som tok over den praktiske delen av selskapet, slik at Sørensen kunne konsentrere seg om arbeidet som talentspeider, produsent og PR-mann. I dag er selskapet stødigere enn noensinne, og tiårsjubileet feires med samleplata Bestrummed! – der 14 artister deltar.

– Ideen om selskapet oppsto over noen øl på Last Train, vi så mot England og ønsket å starte et lite uavhengig selskap i stil med Rough Trade og Creation. I dag går det bedre enn noensinne, og pengene går til nye utgivelser, ikke til øl og faenskap, forteller Sørensen.

Ti år senere er Perfect Pop fortsatt et mikroselskap, men med høyt aktivitetsnivå. Nye album med The Tables, The Ethnobabes, The Loch Ness Mouse og The Jessica Fletchers er underveis, samt en single med Nutrition Facts.

– Selskapet er ingen økonomisk suksess og ingen er blitt popstjerner, men vi har klart å gi ut 40 utgivelser uten noen som helst form for støtte, har total frihet og driver med det vi liker. Det kaller jeg suksess!

Gitarpop
Moro og idealisme er kjerneordene i selskapets virksomhet, og også musikalsk har Perfect Pop en soleklar profil: Fengende popmelodier spilt med gitarer og entusiasme, og ikke så rent lite inspirasjon hentet fra 60-tallets pop, garasjerock og psykedelia.

Utgivelsene til Perfect Pop har aldri vært bestselgere, men legger seg som regel over eller under 1000-merket. Selskapet har heller aldri hatt distribusjon i utlandet, men dette håper Sørensen nå å få rettet opp.

–Gjennom nettsidene våre får vi jevnlig bestillinger fra utlandet, så nå håper vi at samleplata kan hjelpe oss fram til utenlandsdistribusjon. Men vi har også slitt i Norge. Da The Release Party ga ut CD i 1993 fant vi ikke plata i en eneste platebutikk. Alle platene sto fortsatt nedpakket i kasser hos distributøren. Vi tok med oss alle kassene og forsvant derfra med en gang, ler Sørensen.


BARTLEBY aka TORE SØRENSEN

The Tables unnskylder seg
The Tables er også i studio, og lover unnskyldning til Lynni Treekrem, Smokie-pregede danselåter og mer gitar når gruppas tredje plate utgis til høsten.

”Si oss Lynni Treekrem, var det kult i Mexico / Fikk du nok tequila eller måtte du på do / Fikk du kaktus i ræva eller høyhælte sko” sang The Tables i nidvisa ”Kjære alle sammen”, der også Jokke, Lars Lillo-Stenberg, Sigvart Dagsland, Kari Bremnes, Anne Grethe Preus og Gartnerlosjen fikk gjennomgå. Nå angrer frontfigur Bartleby, også kjent som Tore Sørensen, på utskjellinga av Lynni.

– Vi har lurt inn en unnskyldning til henne i et vers på det som vil bli verdens beste poplåt. Jeg så Lynni for ikke så lenge siden, syntes hun var så pen og angret på det jeg hadde sagt og gjort, sier Bartleby, som derimot ikke kan love unnskyldninger til noen av de andre fornærmede.

Gruppa er i ferd med å legge siste hånd på sin tredje plate, Treble Without A Cause, som slippes til høsten.

– Plata blir ikke så psykedelisk som tidligere; det blir kulere lyd, mindre orgel, fjas og tull og mer gitar. Vi har en rolig dansebandlåt à la Smokie, en kjærlighetssorgsang og en oppfølger til ”(I Married A) Monster From Outer Space” – nemlig ”I Divorced A Monster From Outer Space”.

Bonus 1: Perfect Pop for nybegynnere

The Tables: Shady Whims & Obstacles (CD 1992)

The Time Lodgers: Slanted (CD 1992)

Diverse artister: A Perfect Pop Compilation 1991-1994 (CD 1995

King Midas: King Midas (CD 1997

The Tables: Holiday at Wobbledef Grunch (CD 1997)

The Loch Ness Mouse: Flair for Darjeeling (CD/LP 1999)

Diverse artister: Doggie Pound Compilation (CD 1999)

Diverse artister: Bestrummed! – Perfect Pop 1995-2001 (CD 2001)

Bonus 2: Noen av mine Perfect Pop-anmeldelser

tablesThe Tables
Shady Whims & Obstacles
Public Demand Records/HS
5/6

Tredje mulighet for å skaffe seg The Tables’ debutplate fra 1990, denne gangen med åtte bonusspor.
Bare tanken på oslogruppas popteft får det til å kile godt nedover ryggen hos oss som liker vår anglofile popmusikk servert med fjærlette gitarriff, lekende orgel, småsure harmonivokaler, halvsurrealistiske tekster og høflig distansert perkusjonsarbeid. Sammen med Astroburger er The Tables ledende innen norsk skranglepop, og de to første utgavene av denne klassikeren er forlengst utsolgt.

På sitt beste er The Tables uimotståelig sjarmerende, som i «Larry», «Great Adventures In Wonderland» og «(I Married A) Monster From Outer Space». Men disse 70 minuttene kan være drøy kost for de som ikke har konvertert The Tables’ form for popreligion. Gruppa har en tendens til å servere flere halvkokte ideer sammen med blinkskuddene, og selv de virkelige popperlene gjør seg best i mindre porsjoner.

Men takk til Public Demand Records som gjør denne noe ujevne popjuvelen tilgjengelig igjen for publikum. For gamle fans frister vel også de åtte bonussporene fra diverse nyere obskure utgivelser. Her er flere perler, som den freske «I’m A Man» og den slentrende «Delicate Faun», men også noe rask i beste Tables-ånd. Eller hva med en massakrert utgave av Lill Lindfors-svisken «Du är den enda» for sur fiolin og akustisk gitar? Måtte de skrangle videre lenge!

ArneHansenArne Hansen & The Guitarspellers
Reindeer can fly!
Perfect Pop Records/Voices of Wonder

Kultbandet fra Moss vender tilbake med en plate for alle som vil rocke rundt juletreet. Arne Hansens skranglete musikk fortjener å overleve ut i det nye året.

Av en eller annen grunn har Arne Hansen & the guitarspellers valgt å spille inn en juleplate etter debuten Greatest Hits vol. 1 og oppfølgeren Dr. Hansen Goes Pop. 15 låter er spilt inn, og det er langt mellom de klassiske julesviskene. I stedet får vi hjemmesnekra moderne julelåter, som veksler mellom undring («Reindeer Can Fly!») og forargelse («Santa is a Fake», «No Fish on Christmas Eve») over jula. Musikken er skranglete, rølpete og småsur pop i samme tradisjon som The Tables og Astroburger, dog ikke riktig så umiddelbart fengende.

I lengden blir det en overdose juletekster, men plata er en fiffig og uhøytidelig vitaminpille for alle som trenger litt frisk luft i romjula. Vil du hoppe litt opp og ned til julesanger finner du ikke bedre plate i år, og den fortjener flere runder på platespilleren under årets julefester.

KeywestThe Loch Ness Mouse
Key West
Perfect Pop Records/Tuba
4/6

The Loch Ness Mouse fra Høland er et fantastisk popband. Med brødrene Jørn og Ole Johannes Åleskjær i front og multitalentet Emil Nikolaisen (Silver, Serena Maneesh, Royal) som solid ryggrad koker de sammen klokkeklar og orkestrert pop i hyllest til forbilder som Beach Boys, Todd Rundgren og Steely Dan. Og slektskapet til det amerikanske Elephant 6-kollektivet er bare blitt enda tydeligere med bidrag fra medlemmer i Neutral Milk Hotel, Of Montreal og Olivia Tremor Control.’

Men, og det er et stort men: Jeg har det samme problemet med The Loch Ness Mouse som jeg har med mange av Elephant 6-gruppene. De er utrolig dyktige og smarte popsmeder, men de er nesten for flinke. I mindre doser er det fortryllende lekker popmusikk, men i lengden virker musikken vel kalkulert og skoleflink. Det blir så lett og lekkert at det er like før bandet blåser vekk. Jeg savner nerve, driv og energi av en type Perfect Pop-kolleger som The Jessica Fletchers har i bøttevis.

Disse gutta har neppe hørt om musa som brølte, for først godt ut i avslutningslåta «Quay West» gires rockefoten omsider opp noen hakk, men det blir hakket for sent.

Jessica2The Jessica Fletchers
What Happended To The?
Perfect Pop Records/Tuba
5/6

The Jessica Fletchers (TJF) har fått med seg noe svært viktig: Pop kan rocke. Debutalbumet byr på reinspikka popglede, men der beslektede popsmeder pakker inn sine fengende låter i sukkersøte harmonier, übermelodiøse gitarer og florlette rytmer tør TJF å slå fra seg i form av støyende gitarer, fresende orgel og en tøff rytmeseksjon.

På samme måte som Apples In Stereo gjorde oppgjør mot Elephant 6-kollektivets utdaterte-psykedeliske lydbilde på det The Ramones-inspirerte albumet Velocity Of Sound i fjor, viser TJF nå norske popband hvor skapet skal stå.. Det har ikke glemt 60-tallspopens røtter i rå rhythm ’n’ blues, og denne nerven og kraften gjør What Happened To The? til et etterlengtet spark bak på hele Pop-Norge.

Nå er TJF ikke verdens mest originale band for å si det mildt. Spesielt The Kinks kaster lange skygger over musikken (hør bare ”Let’s Go”), og TJF står hele tiden i fare for å tippe over i pastisjen. Musikken vekker umiddelbart assosiasjoner til scener der unge menn i brune cordfløyelsdresser, med bollefrisyrer og for store kinnskjegg, danser merkelige danser med tunga hengende ut av kjeften. Men hva gjør vel det, så lenge Thomas Innstø klarer å lage fengende låter du gjerne hører igjen og igjen (hemmeligheten med god pop), bandet spruter av energi og arrangementene er oppfinnsomme og medrivende?

JessicaThe Jessica Fletchers
You Spider
Perfect Pop Records/Tuba

Disse 60-tallsfikserte drammenserne har sikkert plakater av The Kinks, The Hives og The Apples In Stereo på veggen, men under den livlige og bekymringsløse overflaten er uroen i låtene til frontmann Thomas Innstø aldri langt unna. Der forgjengerne glødet i psykedeliske fargesjatteringer, nærmer bandets fjerde album seg bakrusåret 1969, der Hells Angels står klar ved Altamont, med kniv i baklomma og vold i blikket, for å ta knekken på den utopiske popdrømmen.

10 kommentar

  1. […] lett og lekkert at det er like før bandet blåser vekk. Jeg savner nerve, driv og energi slik som Perfect Pop-kolleger som The Jessica Fletchers har i […]

  2. […] herjer i norsk rock. Bare i sommer har vi fått oppblåste album fra Motorpsycho, Madrugada, The Loch Ness Mouse og A-ha, men det var deLillos som var først ute. Så når kommer Svett smil, Varme mennesker og […]

  3. […] Astroburger-album. Men det er blitt en ganske morsom hyllestplate til Oslos popgourmeter, selv om The Loch Ness Mouse starter ballet med en skral versjon av “She’s A […]

  4. […] av Vazelina-Viggo og Petter Schjerven – var han utålmodig musiker i Jaga Jazzist, Briskeby, The Jessica Fletchers og Folk & Røvere. Og så ble han rapperen […]

  5. […] (Mer om The Jessica Fletchers og Perfect Pop Records her.) […]

  6. […] The Lovethugs er 60-tallsfetisjister på linje med Dipsomaniacs og The Jessica Fletchers, og deres ny-psykedelia er barn av band som Love og Chocolate Watchband. Dette er en vellykket, til […]

  7. […] av startgropen  Men kontrakten med Perfect Pop Records var ingen snarvei til suksess. King Midas debuterte på Last Train omtrent samtidig som to andre […]

  8. […] Poplåtene er relativt kompliserte med kjappe temposkifter og sterk krydring av vibrerende gitarer og lekent piano. Sonny Ohlsens akustiske piano, Rhodes-piano og Hammond-orgel spiller en viktig rolle og setter en spiss på musikken. King Midas er ingen umiddelbar opplevelse, du opplever ingen raske poprush som med band som Supergrass eller The Tables. […]

  9. […] Her er min anmeldelse av debutalbumet fra 1990. Mer om gruppa og plateselskapet Perfect Pop Records her. […]

  10. […] Her er min anmeldelse av debutalbumet fra 1990. Mer om gruppa og plateselskapet Perfect Pop Records her. […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: