Klassisk Tarzan

Nyeste bok i Klassikerserien er viet Tarzan av Burne Hogarth. Her er min anmeldelse av forgjengeren, Hal Fosters Tarzan.

Hal Fosters Tarzan

Edgar Rice Burroughs og Hal Foster
Klassikerserien: Tarzan 1931-1934
Egmont Serieforlaget
4/6

Tegningene redder Tarzan fra tidens tann.
Hal Foster er en tegneseriegigant, både på grunn av Prins Valiant fra 1937 og denne forløperen. Tarzan og Buck Rogers var de første eventyrseriene i avisene, og selv om disse søndagssidene strengt tatt ikke er noen god tegneserie, fortjener den klassikerstatus ene og alene på grunn av Fosters tegninger.

Aldri tidligere hadde noen tegnet menneskekroppen like elegant og avkledd, og Tarzans overmenneskelige evner, smidighet og selvsikre fremtoning var blant annet et stort forbilde for Supermann, som dukket opp i 1938. Men Foster var konstant frustrert over dårlige manuskripter, og selv om hans tegninger fortsatt er en nytelse for øyet, er historiene hentet rett fra pulplitteraturens mørkeste avkroker.

Disse eventyrene har verken hode eller hale, og ramler klomsete av gårde etter innfallsmetoden – der stadig nye klisjétunge karakterer, fargerike miljøer og tomsete intriger introduseres hulter til bulter. Tekst og tegninger er sjelden i dialog med hverandre, isteden gjenforteller teksten ofte akkurat det tegningene viser.

Burne Hogarths Tarzan. Seriene hans presenteres i den ferske boka Tarzan 1937-1948.