La norsk krim hvile i sommer, og sjekk heller ut noen amerikanske krimtegneserier. De har nådd kinolerretet med storfilmer som Road To Perdition, Sin City og A History of Violence, og det er mye mer der ute.
(Denne saken skrev jeg opprinnelig i forbindelse med filmatiseringen av Road To Perdition i 2002.)
Ifølge boka The Illustrated History of Crime Comics forsøkte krimforfatter Mickey Spillane først å selge inn sin hardkokte privatdetektiv Mike Hammer som tegneserien Mike Danger i 1946. Etter at Spillane ble avvist av seriebransjen, bestemte han seg for å endre heltens navn til Mike Hammer og bli romanforfatter på heltid.
Det var nok like greit for Hammer, for på 1950-tallet endte korstogene mot voldelige tegneserier at krimseriene lå kastrert og blødende tilbake. Først da Frank Miller bestemte seg for å hylle Spillane i sin stiliserte og ultravoldelige krimserie Sin City tidlig på 1990-tallet ble det igjen sving på amerikanske krimserier.
Og når tegneserien Road To Perdition nå har endt opp som filmsuksess med Tom Hanks og Paul Newman i hovedrollene kan vi snakke om en hardkokt renessanse.
Hip og voldelig
– Frank Miller bygget Sin City på uforfalskede maskuline verdier, og bygget en bru mellom sine egne superheltserier og Spillanes hardkokte krimunivers. Sin City er ingen realistisk serie, men bygger helt klart på sterke menneskelige følelser som hat og kjærlighet, sier litteraturanmelder Terje Thorsen, som også jobber på Tronsmo bokhandel.
Han er imponert av Sin City og kremen av de mer realistiske amerikanske krimseriene som fulgte i dens fotspor. Juveler som 100 Bullets, Stray Bullets, Road To Perdition og A History of Violence er helt på nivå med det beste av hardkokt amerikansk samtidskrim – forfattere som Andrew Vachss og George P. Pelecanos, mener Thorsen.
– Både Pelecanos og en serie som 100 Bullets byr på ultrahippe og ultravoldelige storbyskildringer, gjerne rotfestet i hiphopkultur og storbygettoen. Temamessig er fortellingene gått fra etterforskning og oppklaring og over til mennesker forbrytersiden og mekanismene rundt kriminalitet. Du finner ikke så mange mordmysterier på den engelske landsbygda her, for å si det slik.
Den største suksessen blant krimseriene er 100 Bullets, skrevet av Brian Azzarello og stemningsfullt tegnet av argentineren Eduardo Risso. Historien følger den mystiske agent Graves, som kan forsyne deg med våpen, viktige opplysninger og løfter om at du kan slippe unna med mord. Serien spør ganske enkelt «hva ville du gjort om du kunne ha sluppet unna med mord?», og bygger samtidig opp en langt større konspirasjon.
– God fiksjon tar deg til et sted du vanligvis ikke vil oppsøke. Jeg er inspirert av 50- og 60-tallskrim fra forfattere som Jim Thompson og David Goodis. I 100 Bullets leker jeg i bakgården deres, for vi skriver alle om utstøtte folk, de som aldri får en sjanse – og når de får det, så roter de det til for seg, sier Azzarello i et intervju med Comic Book Resources.
Og inspirasjon, det henter han i avisa.
– Hverdagslivet er langt mer sjokkerende enn noen klarer å skrive. Og dette er en flott krimby, sier Azzarello, som bor i Chicago.
Al Capones leiemorder
Chicago er også byen der Road To Perdition utspiller seg. Men selv om historien om Al Capones leiemorder Michael O’Sullivan (Bare «Sullivan» i filmen) nå er blitt en suksessfilm, lagde den få bølger da den kom ut i 1998.
– Jeg er blitt fortalt at krimserier har gjort et comeback, men føler ikke at jeg har vært en del av det. Tegneserieverdenen la knapt nok merke til Road To Perdition da den kom ut første gang, og selv etter at den nå er blitt til Hollywood-film har det tatt lang tid før bransjen oppfattet at filmen var basert på en tegneserie, sier Max Allan Collins, forfatteren bak originalserien, til WizardWorld.
Han er en ringrev innen amerikansk krim, og har skrevet en romanserie med privatdetektiven Nate Heller og tegneseriene Dick Tracy, Batman og Ms. Tree. Men Collins har aldri fått det virkelig store gjennombruddet – verken i litteratur eller tegneserier.
Road To Perdition tar utgangspunkt i historiske fakta, men er samtidig en hyllest til John Woos actionfylte filmer og japanske samuraidramaer som tegneserien Lone Wolf and Cub og Akira Kurosawas filmer.
– Amerikanske serier har i løpet av min lange karriere vært dominert av superhelter og fantasy. Mediet sitter fast i fanboygettoen, og derfor har alle bak filmatiseringen, både Sam Mendes og Tom Hanks, vært lettere brydd over at Road To Perdition er basert på en tegneserie, selv om de likte den, sier Collins.
Elliot Ness og seriemorder
Neste krimserie som kan nå filmlerretet er Torso (vi venter fortsatt, 2009-kommentar), basert på Elliot Ness’ (ja, han som fikk Al Capone i fengsel) jakt på en seriemorder i Cleveland. Forfatter Brian Michael Bendis har solgt rettighetene til Miramax og skrevet et filmmanus – men prosjektet er fortsatt i utviklingshelvete.
– Jeg tror ikke krimserier har gjort et comeback. Det som skjer er at det plutselig er mange serieforfattere som har noe å melde – og de er alle gode forfattere. For det er ikke lett å skrive god krim, sier Bendis i et intervju med Comic Book Galaxy.
Bendis er mannen bak gigantsuksessen Ultimate Spider-Man, som innledet Spider-Man-feberen – men slo seg opp i seriebransjen med en rekke krimserier der hans sans for dialog utmerket seg spesielt. Han henter inspirasjon fra filmskapere som David Mamet, Quentin Tarantino og Woody Allen, og bruker både modeller og fotografier i sine serier. Nå bruker han sine krimklør til å lage en underholdende blanding av krim og superhelter i seriene Alias, Sam & Twitch og Powers.
– Bendis er ujevn, oppfinnsom og stilsikker. Jeg liker ham bedre som manusforfatter enn tegner – men jeg synes det er morsomt at han nå er i ferd med å fullføre pendelbevegselen Frank Miller innledet. I Alias skriver Bendis om en privatdetektiv med superkrefter, og bringer krim tilbake til superseriene på samme måte som Miller nærmest førte superheltene inn i krimverdenen, sier Terje Thorsen, som også får siste ord.
– Alle som har vært opptatt av moderne og mørk krim, vil ha utbytte av å lese disse krimtegneseriene. De er i det minste langt bedre enn alt som finnes av norsk samtidskrim.
Anbefalt seriekrim
Liker du krimforfattere som Mickey Spillane, Andrew Vachss og George P. Pelecanos? Her er et utvalg ny hardkokt amerikansk tegneseriekrim for kjennere.
• 100 Bullets av Brian Azzarello og Eduardo Risso (Vertigo/DC Comics).
Ville du selv vært i stand til mord, dersom du visste at du slapp unna? Dette er premisset for denne suksesserien, som gjennom en lang rekke frittstående episoder bygger opp en langt mer kompleks historie.
• Sin City av Frank Miller (Dark Horse Comics).
Mannen bak Batman: The Dark Knight Returns bygger bru mellom superheltaction og knallhard krim med flere historier i stilrent svart/hvitt og sporadiske fargeskjær.
• Stray Bullets av David Lapham (El Capitán Books).
Ingen direkte krimserie, men snarere et komplisert drama om mennesker på skråplanet, som spenner over mange karakterer og tidsepoker. Sjekk også ut Laphams «Murder Me Dead».
• Road To Perdition av Max Allan Collins og Richard Piers Rayner (Paradox Press/DC).
Krimveteran Collins hyller den japanske samuraiserien Lone Wolf and Cub, og overfører historien om en leiemorder og hans unge sønn til et drama fra gangstertidens Chicago.
• A History of Violence av John Wagner og Vince Locke (Paradox Press/DC).
Tom McKenna innser at du ikke kan løpe fra fortiden i all evighet i denne sterke og brutale historien – utgitt i samme serie som Road To Perdition. Filmatisert av David Cronenberg.
• Torso av Brian Michael Bendis og Marc Andreyko (Image Comics).
Basert på en sann historie, der Eliot Ness jager en av USAs første seriemordere i Cleveland. Er under utarbeidelse som film, og sjekk også ut Bendis’ Jinx, Goldfish, Sam & Twitch og Powers.
• Alias av Brian Michael Bendis og Michael Gaydos (Marvel Comics).
Der Frank Miller bygget bru fra superhelter til krim snur Bendis premisset opp ned – og lanserer i Jessica Jones en privatdetektiv med superkrefter som etterforsker andre superhelter.
22 svar på “Glem norsk krim – Les en hardkokt tegneserie”
I Sverige har läsarna redan gjort just det: http://www.sekventiellt.se.
Tøft. Her i Norge har Gunnar Staalesen prøvd seg med originale tegneserier basert på sin krimhelt Varg Veum. Resultatet er blandet.
http://www.vigmostadbjorke.no/?isbn=978-82-92514-03-0
vertigo (100 bullets etc) publiserer nå tegneseriekrim under banneret vertigo crime, med bøker av bl.a. azzarello og ian rankin.
ellers er den beste krimboken i hyllene nå criminal av ed brubaker og sean philips
Criminal er bra saker, men jeg har dessverre bare rukket å lese den første boka. Note to self: Skaff deg fortsettelsen…
[…] i forhold til levetid og påvirkningskraft på populærkulturen, sa Kazuo Koike i et intervju med Frank Miller, serieskaperen bak Batman: The Dark Knight […]
[…] norsk sammenheng har serien få paralleller, men den har klare forbilder i de mørke og realistiske krimseriene som dukket opp i USA på 90-tallet. Johansen har nok lest og latt seg inspirere av serier som David Laphams Stray Bullets, Brian […]
[…] med Gud, Neil Gaimans Sandman og Jeff Smiths Bone i front. Seriehuset kommer med Frank Millers Sin City og Mike Mignolas Hellboy, begge nylig filmatisert, mens Gyldendal hiver seg på med Joe Saccos […]
[…] 10. Lone Wolf and Cub nr. 1 – 28 av Kazuo Koike og Goseki Kojima (Dark Horse Comics). I 1970 vandret samuraien Itto Ogami og hans vesle sønn Daigoro for første gang over de japanske slettene, ført i pennen av forfatteren Kazuo Koike og tegneren Goseki Kojima. Sagaen om keiserens bøddel som ble lovløs samurai og leiemorder er en av de aller ypperste japanske tegneseriene, og den engelske oversettelsen er utgitt i 28 bøker på over 300 sider. Det nær 9000 sider lange opuset er tegneseriens svar på Akira Kurosawas De syv samuraier – preget av filmatisk og dvelende fortellerstil, historisk innsikt og voldsom brutalitet. Den er et forbilde for både Frank Miller (som har tegnet flere av bokomslagene) og tegneserien/filmen Road To Perdition. […]
[…] The Dark Knight Returns, Daredevil, 300 og Sin City Her er mine anmeldelser. Les om Sin City her og […]
[…] om råd til påskelektyren. Som erfarne tegneseriefolk har vi ingen problemer med å trekke fram tegnede alternativer til trøtt norsk påskekrim, og jeg anbefaler Ed Brubakers Criminal, 100 Bullets, Scalped og […]
[…] Topp innlegg Fett: Dr. Eriks hevnMy interview with Ivan BrunettiVidar Busks hat trickR&b-prinsessen RihannaPondus: En elskelig idiotBestselgeren PondusØyvinds julekalender, luke 4: Arne AndNemi-bøkene: Fabelaktig innpakning, ujevnt innholdMennene bak PondusGlem norsk krim – Les en hardkokt tegneserie […]
[…] skriker etter en Frank Miller, Kurt Busiek eller Brian Michael Bendis som kan oppdatere Bengal til et nytt århundre. Dagens Fantomet-eventyr appellerer i hovedsak bare […]
[…] Kristopher Schau (Gartnerlosjen, Hurra Torpedo, Sinsen, Datsun m. m. ) har oppdaget at det er en stor skummel serieverden der ute. Langt unna de trygge rutene i bladhyllene på Rimi og Narvesen. En verden full av sterke, […]
[…] og historie: Science fiction-filmen V for vendetta, Daniel Clowes’ Ghost World, gangsterfilmen Road to Perdition, David Cronenbergs A History of Violence, sørkoreanske Oldboy, American Splendor, From Hell og Sin […]
[…] har tidligere lagt ut mine tekster om Road to Perdition her og her, men her er en anmeldelse av da Egmont ga ut serien som føljetong i Agent […]
[…] fortellerstemme og tegninger i American Splendor (2003), mens Frank Miller var medregissør av Sin City (2005) sammen med Robert […]
[…] Hellboy og Sin City i front var actionantologien Max et hederlig forsøk, som dessverre bukket under etter bare to […]
[…] oss Daniel Clowes‘ fabelaktige Ghost World, Max Allan Collins’ stilrene gangsterdrama Veien til Perdition og Brian Michael Bendis‘ smarte Ultimate Spider-Man – starten på Spider-Man-feberen […]
[…] minner en del om Frank Millers brutale Sin City, men i stedet for Millers umenneskelige og hypervoldelige supermennesker er […]
[…] i USA. I dag følger jeg serier som The Walking Dead, Saga, Prophet, Southern Bastards, Stray Bullets, Descender, Tooth & Claw og […]
[…] 1995 har David Lapham fortalt historier fra «Bodymore, Murderland» i sin bredt anlagte tegneserie Stray Bullets, en kollektivroman fra byens skyggesider gjennom 1970-, 80- og […]
[…] I was one of the artists who got the chance to both write and draw an ongoing series, along with David Lapham’s Young Liars and Paul Pope’s stuff, and that allowed me to be even more […]