Numetal: Musikken du ikke skal like

Den ignoreres av musikkpressen, overses av radiostasjonene og hates intenst av de «genuint musikkinteresserte», men numetal nekter å forsvinne.

KORN

(Denne saken ble opprinnelig publisert i Morgenbladet i 2003. Men når Korn overkjører motstanden på Quart og Arvika og Limp Bizkit gjør comeback, er den fortsatt like aktuell.)

”Det er bare i de hamburgerspisende, overvektige, våpenelskende, overpatriotiske forente stater at nu-metal selger og nyter en respekt den overhodet ikke fortjener”, skriver pseudonymet StrengMann i en debatt om musikksjangeren numetal på VGs debattsider. Sterke ord er ikke uvanlig når musikkelskere diskuterer, men motviljen mot numetal har også vært sterkt synlig blant både musikkjournalister og radiostasjoner. Men nå er et band som Linkin Park blitt så stort av verken avisene eller NRK P3 kan overse sjangeren lenger.

– Motviljen mot numetal som sjanger er veldig urettferdig, sier Stefan Køningsberg.

Han er trommeslager i Stavanger-bandet Lowdown, som i 2003 albumdebuterte med Unknown på plateselskapet Black Balloon Records. Med sine dystre kostymer og eksplosive blanding av metal, hardcore og hiphopinspirert vokal ligger Lowdown nærmere blytunge band som Pantera og Hatebreed enn popappellen til Linkin Park og P.O.D. – men med en slik tydelig sjangerblanding av harde musikkformer kan Lowdown også kalles et av svært få norske numetal-band.

– Jeg liker egentlig ikke å sammenlignes med numetal, først og fremst fordi metalfans har negative assosiasjoner til ordet. Selv om det egentlig bare er et fellesnavn for band som blander forskjellige former for metal. Selv kaller vi musikken vår hybridmetal, sier Køningsberg.

Kalkulert tenåringsangst
Og det er ikke rart han er redd for samlesekken. Numetal blir sjeldent anmeldt i norske medier, og når det først skjer er holdningen ofte svært nedlatende. ”Hybridsjangeren nu-metal er rik på rikinger og fattig på artister som leverer annet enn kalkulerte startpakker i tenåringsangst, skreddersydd for hormonstyrte 14-åringer som holder på å dø av kjedsomhet”, skrev Dagbladets Sven Ove Bakke om albumet Lovehatetragedy av Papa Roach. ”Nu-metal er en pakke som er lett å selge til kvisete, småfrustrerte fjortiser” skrev samme mann om en P.O.D.- konsert.

– I metalkretser tror jeg grunnen til skepsisen er black metals sterke posisjon i Norge, og at de fleste numetalband da blir for kommersielle. Og media har skapt et bilde av numetal som noe dårlig, spekulativt, konstruert og kommersielt. Det finnes selvsagt mange dårlige band og plater, men det blir ikke riktig å skjelle ut en hel sjanger på bakgrunn av disse, synes Køningsberg.

Selv har han sansen for numetal fra band som System Of A Down, Slipknot, Killswitch Engage, Limp Bizkit og Korn.

– For meg begynte numetal med Korn. Tidligere foretrakk jeg Iron Maiden, men da fikk jeg opp øynene for annerledes metal. Korn hadde et helt nytt lydbilde; de spilte dypt, nedstemt og med en voldsom trøkk. Og tekstene var svært personlige og samtidig veldig lett å kjenne seg igjen i. I den siste låten, ”Daddy”, begynte vokalist Jonathan Davis å grine mot slutten av sangen. Det er det ikke mange metalband som har gjort før.

De førstefødte
Røttene til numetal er mange og lange. Band som Red Hot Chili Peppers, Faith No More, Rage Against The Machine, Fear Factory, Biohazard og Suicidal Tendencies blandet alle metal ut med sjangre som funk, goth, elektronika, jazz og hiphop på 1980- og 90-tallet, og tidlige krysninger mellom tungrock og hiphop fra Run-DMC, Beastie Boys, LL Cool J og ikke minst filmmusikken til Judgment Night har også vært viktige. Men det var da grunge vred seg i dødskramper på midten av 90-tallet at sjangeren numetal ble født, og de fleste er enig om at Korn og Limp Bizkit var førstefødte og skoledannere for sjangeren.

At noe helt nytt var i gjære var tydelig allerede da Jonathan Davis freste ut ”are you ready” i ”Blind” – åpningen på Korns debutalbum fra 1994. Her var nesten alt som senere skulle bli så viktige klisjeer i numetal på plass: Vekslingen mellom sang, skrik og rapping, mørke nedstemte gitarriff, funky bass, diffus sinne mot samfunnet rundt, svartsynte, personlige og angstfylte tekster og et nøye uttenkt grafisk uttrykk på linje med en senere filmsuksess som Se7en. Omtrent samtidig samlet Fred Durst styrkene i det som skulle bli Limp Bizkit, som med de samme ingrediensene skapte musikk som var lik Korn – samtidig som det var langt mer fengende og utadvendt.

Selve ordet kom senere. ”New metal er en hybrid som henter like mye fra alternativ rock, hiphop og hardcore/skate-kultur som Black Sabbath og Slayer”, skrev Lorraine Ali i en 1998-artikkel om Deftones i Spin. Sjangeren er også døpt ”hvit hiphop”, og selv om numetal raskt ble rik på klisjeer og kopister var den samtidig en voldsom og vital uttrykksform for frustrerte unge menn (numetal er ekstremt mannsdominert).

Numetal var en dødelig effektiv krysning av favorittmusikken til den hvite middelklassens usikre barn i USA; hiphop og heavy metal. Og der heavy metal-bandene på 1980-tallet appellerte til tenåringens fantasier, synger numetalbandene om en grå hverdag med skilsmisser, mobbing og problematiske forhold til foreldre og jenter – kort sagt eksistensiell tenåringsangst. Dette var også en musikkform som oppfylte et av tenåringenes viktigste krav: Foreldregenerasjonen hatet det.

– 14-åringer tar aldri feil
– For meg som har hørt på musikk noen år fremstår nu-metal som veldig lettvint og billig, men jeg ser at det er veldig effektivt for 14-åringer. Og jeg er av den oppfatning at 14-åringer aldri tar feil, sier Håkon Moslet, musikksjef i NRK P3.

I fjor vår skrev Moslet en kommentar om numetal i Dagbladet, der han kalte det for en parasittsjanger og beskrev den videre som ”en drøm for enhver platedirektør med sans for velfylte bankkonti”. Nå er han villig til å revurdere utsagnet.

– Jeg har nok endret litt syn på numetal, selv om jeg fortsatt ikke synes sjangeren har tilført rocken noe nytt. Men selv om det meste er lett gjennomskuelig formelrock er det en sjanger som snakker til mange folk – og spesielt ungdom. Jeg tror det er noe av kjernen her, samtidig som norske musikkjournalister ble tatt på senga da ”kidsen” kastet seg over noe nytt som ikke først hadde fått et gjennomslag i ”kjenner”-kretser, sier Moslet.

Moslets motdebattant i fjor var Asbjørn Slettemark, programleder i Pyro på NRK P3, plateanmelder og redaktør i bransjebladet Faro Journalen. Han er ikke enig i Moslets oppfatning om at numetal ikke har tilført rocken noe nytt.

– Selvfølgelig ikke, det er noe Moslet bare sier for å markere seg. Numetal har tatt rocken tilbake til det følelsesmessig enkleste stadiet og handler ganske enkelt om tom aggresjon som ikke er rettet mot noe spesielt. Det har gjort sjangeren ekstrem enkel å forstå for tenåringer, som verken trenger urbane eller populærkulturelle referanser for å knekke kodene. Samtidig har numetal vært med på å åpne dørene mot hiphop og bidratt til å ta fjerne gamle skillelinjer mellom svart og hvit musikk; heavy metal og disco, sier Slettemark.

Splitter generasjonene
Numetal handler også om ungdomsopprør. De siste års store engelske rockeband; Oasis, Blur, Suede og Coldplay klarte å forene generasjoner med musikk som var nært beslektet med The Beatles og The Kinks. Men nu-metal står for noe nytt som splitter generasjonene. I tillegg har numetal ført til at rocketribalismen har gjenoppstått på linje med punken på 1970-tallet. For igjen har tenåringer fått en anledning til å kle, tatovere og sminke seg spektakulært – som sine forbilder.

Det er derfor ikke det minste rart at numetal også har erobret poplistene, og et band som amerikanske Linkin Park traff bredere enn noen kunne tenke seg med debuten Hybrid Theory fra 2000. Kombinasjonen av aggressivitet og unektelig popteft førte sakte, men sikkert til 14 millioner solgte album.

– Det er ikke overraskende å finne de samme tilhengerne på en konsert med Linkin Park og Avril Lavigne. Hører du forbi den hissige gitaren er det et ganske normalt musikalsk poputtrykk som ligger i bunn hos Linkin Park, og de fremstår nesten som en røff utgave av Odd Børretzen og Lars Martin Myhre, sier programsjef Sverre Bjørnsen i Radio Tango.

Sammen med TV-kanalen ZTV er Radio Tango en av ganske få norske etermedier som har gitt omfattende plass til numetal. Hybrid Theory har solgt 52.000 eksemplarer i Norge, men det har vært på tross av interessen fra media kan Steen Brodtkorb, senior product i Warner Music Norway fortelle.

– Linkin Park er i stor grad blitt ignorert av media, radio og platebutikker. Bare et fåtall anmeldte Hybrid Theory og hele sjangeren numetal er aldri blitt stueren. Platekompaniet synes ikke det er kult å profilere sjangeren, mens NRK P3 også har vist mest motvilje. Men etter at Linkin Park solgte 14 millioner kan bandet ikke ignoreres lenger, men jeg føler allikevel at interessen er svært motvillig, sier Brodtkorb.

Over i popbransjen
Han anser motviljen som et særnorsk fenomen siden Hybrid Theory har solgt langt bedre ellers i Norden. Hele tre tv-kampanjer måtte til for at salget kom i gang i Norge.

– Det interessante er at Linkin Park traff veldig bredt. Ikke bare blant tenåringer, men helt opp til Black Sabbath-fans i 30- og 40-årene. Forklaringen på mediemotviljen tror jeg ligger i at miljøet er så lite, og det skal lite til før en oppfatning blir gjengs. P.O.D. ble møtt av de samme mekanismene, bare enda kraftigere fordi de er uttalt personlig kristne. Numetal blir ikke bevisst motarbeidet av norske medier og forhandlere, men det er heller ikke musikk de tar tak i.

For fansen er holdningen som signaturen ”Jenta” ytret i Dagbladet som et svar på Moslets innlegg: ”Don’t be dissin’ my bands!”. Numetal har vokst seg gigantisk på tross av motviljen fra forståsegpåerne, men nå spås allerede sjangerens fall. Tidligere storselgere som Korn og Papa Roach skuffet i fjor, og nå står mye og faller med Linkin Parks Meteora og Limp Bizkits kommende album Less Is More (2009-kommentar: kom ut som Results May Vary), det første uten den talentfulle gitaristen og låtskriveren Wes Borland i bandet.

– Det som nå skjer er at numetal går inn i en fase der de største artistene går over i popbransjen en gang for alle. Samtidig blir det slutt på tiden da band fikk platekontrakt og solgte godt bare fordi de spilte numetal. Men Linkin Park har alltid vært et boyband. Først etter et års jakt på den rette vokalisten, Chester Bennington, falt brikkene på plass slik at Hybrid Theory kunne spilles inn. Ryktene i platebransjen sier dessuten at bandet fikk navnet Linkin Park fordi det da ville stå rett etter Limp Bizkit i alfabetet når ”kidsen” bladde i platehyllene, avslutter Asbjørn Slettemark.

PS! Denne artikkelen er skrevet med Significant Other av Limp Bizkit, Korn av Korn, Iowa av Slipknot og Linkin Parks Hybrid Theory på øret. Også en god start for nysgjerrige.

Guide til numetal
Sjangeren numetal har nok av klisjeer å by på, og The Nu-Metal Guide – en parodisk oppskrift på å danne et band – gir et godt bilde på fordommene mot sjangeren.

1. Du er nødt til å lage en ny versjon av en 80-tallsslager til debutplaten.

2. Vokalisten trenger en gimmick, og kan stå frem som mobbeoffer, spille sekkepipe, skade seg selv og generelt se skummel ut.

3. Få med en kvinnelig bassist. Det gir god medieoppmerksomhet og skaffer flere tenåringsgutter som fans.

4. Skriv noen låter. 12 holder til å fylle et album. Ikke tenk på b-sider, da holder det med noen dårlige remikser. Et helt remiksalbum er også bra.

5. Ha med en DJ for å få den rette 21. århundre-følelsen.

6. Si at du føler med fansen. Uttal deg om emner du ikke har greie på og ras over hvor dårlig og falsk Britney Spears er.

7. Få med en mengde bandmedlemmer, åtte eller ni. Bare tre-fire medlemmer er passé.

8. Hyr inn Ross Robinson som produsent, som vil si plata er den mest intense og sinte musikken han noensinne har hørt. Helt til neste band han jobber med.

9. Si at Black Sabbath er ditt favorittband. Selv om du ikke har hørt en tone av dem.

10. Få musikkpressen til å sammenligne bandet med Deftones og Tool, og ta fullstendig avstand til det. Gjør det klart at bandet ditt er her for å redde hitlistene fra søppelmusikken som allerede er der.