Strut: Dansegulvets arkeolog

I anledning gjenutgivelsen av geniale Nigeria 70: Mitt 2002-intervju med hjernen bak retroplateselskapet Strut, Quinton Scott. Og sjekk for all del ut oppfølgeren Nigeria 70: Lagos Jump også.

Når engelskmannen Quinton Scott skal sette sammen en samleplate, nøyer han seg ikke med å slenge sammen en haug med hits. Det overlater han til hjemmebrennerne.

Med Nigeria 70 sto Scott i spissen for en fem mann sterk gruppe som gjennom et helt år intervjuet artister, leste historie og gravde frem skjulte musikalske skatter fra Nigeria på 1970-tallet.

– I arbeidet med samleplaten fant vi ut at alle musikerne hadde fantastiske historier å fortelle. Vi måtte lage en trippel-CD: To plater med musikk og en dokumentar-CD med intervjuer. Slik føler jeg at vi er med på å løfte samleplaten flere skritt videre, sier Scott.

Klubbmusikkens historie
Samleplater utgjør rundt 15 prosent av platemarkedet i Norge, og rundt halvparten av dette er salg av Absolute Music– og McMusic-samlere. Men i underskogen gjør kvalitetssamlinger med obskure skatter seg mer bemerket; med plateselskaper som Strut, Soul Jazz, Barely Breakin’ Even (BBE) og Harmless i spissen. Quinton Scott var med på å starte Harmless, driver i dag Strut og ser på seg selv som en musikkarkeolog.

– Mitt prosjekt er å skildre klubbmusikkens historie verden over. Samleplater blir fort endimensjonale og lite vågale, men jeg vil tøye grensene.

Gjennom Strut har Scott gitt ut samlere med funk, jazz, disco, latin og afrobeat, og DJ-veteraner som Ashley Beedle og Danny Krivit har fått presentere sine inspirasjonskilder. Det startet med et opptak av Larry Levan fra 1979, av mange kalt «verdens beste DJ».

– Klubbkulturen er slik at enormt mange snakker om hendelser i dansehistorien. Larry Levan var legendarisk, men min generasjon har aldri hørt ham spille. Da vi så fant et opptak fra klubben Paradise Garage, var dette utvilsomt et viktig historisk dokument, og jeg ansatte en journalist for å få frem Levans historie, forteller Scott.

Larry Levan live at the Paradise Garage, en av Struts første utgivelser, kommer da også med et grundig skrevet 34 siders hefte – et typisk fellestrekk for kvalitetssamlere.

Snobberi
Men klubbkulturen er også preget av platesnurrere som gjerne vil ha sine hemmeligheter i fred. DJ Premier i Gang Starr gikk på 1998-albumet Moment Of Truth til frontalangrep på samleplatene som fokuserte låter hiphopprodusentene hadde samplet fra. Han kalte selskapene for sladrehanker og industrispioner, siden de røpet DJ-enes og musikernes hemmeligheter på denne måten.

– Snobberiet er det verste med klubbkulturen, og jeg har selv opplevd telefontrusler. Blant DJ-er er det ofte intern konkurranse om å ha de mest sjeldne og obskure platene, men dette er så god musikk at flere bør ha mulighet til å eie den, mener Scott.

Også storselskaper som EMI og Warner hiver seg på trenden med å samle obskure låter i ny innpakning. EMI-eide Blue Note har melket sin rike katalog lenge gjennom en lang rekke samleplater, mens Warners Atlantic nettopp ga ut boksen Right On! – med obskuriteter brukt som samplemateriale.

– Det ender som regel med at en pumper ut litt for mange samleplater uten å legge ned det ekstra arbeidet en slik samling krever, sier Scott, og viser til at Blue Note blant annet har gitt ut samleplater der «sanger om mat» var eneste fellesnevner.

Selv om Scott nettopp har støvsugd Nigeria for gammel funk og konkurransen på markedet øker, frykter han ikke å gå tom for materiale. Verden er større enn som så.

– Jeg planlegger en ny plateserie som skal fokusere på klubbkulturen i England på 1980-tallet, og snart slipper jeg en plate der Grandmaster Flash mikser plater slik han gjorde på «block parties» i Bronx på 1970-tallet. Det er fortsatt mye upløyd mark innen brasiliansk musikk fra 1960- og 70-tallet, og den afrikanske musikkhistorien har jeg knapt begynt å grave i. Her om dagen spiste jeg i en tyrkisk kebabrestaurant og hørte noe fabelaktig tyrkisk funk på en kassett fra 70-tallet, avslutter Scott.

Kvalitet selger uten markedsføring
En samleplate med obskur gammel reggae og ska selger 1200 eksemplarer uten markedsføring. Jungeltelegrafen fører til økt salg for kvalitetssamlere fra plateselskaper som Strut, Soul Jazz, BBE og Harmless.

– Hver av disse samlingene selger rundt 500 til 1000 eksemplarer uten noen markedsføring, og tendensen er at kvalitetssamlinger som dette selger mer og mer, forklarer Gard Rystad i Playground Music, som distribuerer Strut og BBE i Norge.

– Vi merker en større interesse og etterspørsel, og vil derfor planlegge mindre markedsføringstiltak for de forskjellige seriene. Geir Emanuelsen i Bonnier Amigo, som distribuerer Soul Jazz, forteller at Platekompaniet og spesialistbutikker som So Real og Big Dipper har mye av æren for de høye salgstallene.

– Soul Jazz-samlingene selger veldig stabilt over tid. Platekompaniet tok for eksempel tak i og pushet reggaesamlingene «Dynamite». Den første, 100% Dynamite, har solgt 1200 eksemplarer – oppsiktsvekkende for en samler med smal gammel reggae, synes Emanuelsen.

Retrosamlinger fra selskaper som Rhino, Ace og Big Beat selger også bra, og samtidig blir utvalget stadig større, forklarer Emanuelsen. Han viser til at Soul Jazz nå har kastet seg over engelsk musikk fra 1980-tallet, mens en samling som PS! I Love You fokuserer på japansk garasjerock.

Quentin Scotts favorittsamleplater:

Coldcut: Journeys By DJ (JDJ 1995)
Den engelske duoen Coldcut satte standard for DJ-miksplater med dette albumet – med undertittelen «70 Minutes of Madness». På papiret virker det som galskap å spille intens drum’n’bass samtidig med roots reggae-klassikeren «One Blood» av Junior Reid – men det funker.

David Mancuso: Presents The Loft vol. 1 (Nuphonic 1999)
David Mancuso mikset ikke platene han spilte på de legendariske festene han arrangerte i sin egen loftsleilighet i New York, men hans nøysomme utvalg og varierte stil gjorde at han regnes som en av de viktigste DJ-ene. Her får du Manu Dibangos «Soul Makossa» og 17 andre Loft-klassikere.

Larry Levan: Live at the Paradise Garage (Strut 2000)
Etter sin død står Larry Levan igjen som en av housemusikkens pionérer og en av tidenes viktigste DJ-er. Dette 2,5 timer lange opptaket av Levan bak platespillere på klubben Paradise Garage gir et innblikk i hvorfor. Soul, disco, funk, The Supremes, Cher og Jermaine Jackson er blant ingrediensene, men som en god kokk skaper Levan noe magisk ved hjelp av råvarene.

Masters At Work: The Tenth Anniversary Collection Part One/Part Two (BBE 2000)
«Little» Louie Vega og Kenny «Dope» Gonzalez er blant 1990-tallets viktigste musikere, og disse til sammen åtte cd-platene viser hvorfor. Gutta bak Nuyorican Soul og The Bucketheads har i tillegg remikset og produsert en rekke superstjerner og andre prosjekter. Slik blir fremtidens samleplater og cd-bokser.

Diverse artister: New Orleans Funk 1: The Original Sound of Funk 1960-75 (Soul Jazz 2000)
Trodde du James Brown oppfant funk? Nei, funken oppsto da afrikanske slaver i New Orleans fikk lov til å spille trommer på 1700-tallet. En litt forenklet versjon av den meget grundige gjennomgangen av New Orleans-funkens historie, kanskje, men den viser hvor grundig musikkarkeologene går til verks. Her hedres glemte helter som Professor Longhair, Smokey Johnson og Eddie Bo side om side med The Meters, Aaron Neville og Dr. John.

Samleplater
* Står for nærmere 15 prosent av platemarkedet i Norge.
* Fra januar til oktober ble det solgt 1,143 millioner samleplater.
* McMusic og Absolute Music utgjør 44 prosent av markedet.
* Absolute Music opplever en nedgang på 23,5 prosent, mens McMusic-salget har sunket med 13 prosent siden 2000.
Kilde: Faro Journalen

Bonusanmeldelse 1:


Grandmaster Flash
The Official Adventures Of Grandmaster Flash
Strut/Playground 2002
5/6

Grandmaster Flash revolusjonerte DJ-kunsten og tok triksene med seg inn i platestudio. Denne platen prøver å rekonstruere historien.

«Jeg hadde få stevnemøter da jeg var ung. De få gangene det skjedde var det med jenter der mødrene eller brødrene hadde plater i huset.» Ordene tilhører Joseph Saddler, som under aliaset Grandmaster Flash har skrevet seg inn i historiebøkene som en av de største hiphoppionerene. Flash var fullstendig oppslukt av å grave frem musikalske skatter og forbedre DJ-teknikken, og hans evne til skape ny musikk ved hjelp av gamle plater, to platespillere og en mikser innførte i praksismusikknerdenes tidsalder.

Flash, DJ Kool Herc og Afrika Bambaataa var den hellige DJ-treenighet i hiphopens barndom – og var fødselshjelpere for hiphop med kreativ bruk og miksing av snutter fra gamle plater. Flash videreførte Kool Hercs bruk av rytmebrekk spilt i sløyfe (breakbeats) og Afrika Bambaataas genreforakt med hjelp av sin overlegne teknikk bak platespillerne.

Den syv minutter lange «Adventures of Grandmaster Flash On The Wheels Of Steel» fra 1981 var, sammen med Afrika Bambaataas «Death Mix», den første hiphoplåten innspilt uten vokalister eller tradisjonelle musikere. Alt var skapt av tre platespillere, to miksere og plater av Chic, Queen, Blondie, Spoonie Gee, Sequence, Sugarhill Gang og The Furious Five.

Dessverre ble svært få slike rå DJ-mikser festet på bånd i hiphopens barndom, og det er derfor plateselskapet Strut har fått Flash til å rekonstruere sin plateakrobatikk. Strut legger listen høyt for sine samleplater, og The Official Adventures Of Grandmaster Flash er både bok, samleplate, DJ-miks og radiodokumentar.

Flash har satt sammen fire mikser på klassisk manér, og fingrene har tydeligvis ikke rustet etter 20 år. Sammenlignet med dagens DJ-fantomer låter nok Flash noe gammelmodig, men dette er sett som oser av historie. I tillegg får vi klassiske Flash-favoritter som «The Mexican» med Babe Ruth og «Trans Europe Express» med Kraftwerk i sin helhet, snutter av intervjuer med mannen selv og originalopptak fra over 20 år gamle fester. Samleren når ikke opp mot Struts ypperste og prosjektet hadde kanskje vært bedre som dokumentarfilm.

Bonusanmeldelse 2:

Ashley Beedle
Grass Roots – Musical Influences and Inspiration
Strut/Playground 2001
5/6

DJ Ashley Beedle viser sine klubbmusikalske røtter med et herlig virvar av svart musikk.
I tenårene digget Ashley Beedle punk med kompisene på dagtid og snek seg inn på soul- og reggaeklubber om kveldene. London på 1970-tallet var en musikalsk gullgruve, og nettopp allsidighet gjennomsyrer dette settet med klassikere og ukjente skatter. Plateselskapet Strut gjør en prima jobb med å kartlegge klubbkulturens historie, og gjennom dets «Grass Roots»-serie får DJ-veteraner mulighet til å lufte sine inspirasjonskilder.

For Beedles del innebærer dette mye discofarget 70-tallsmusikk – jazzfunk, philly soul, disco, Chaka Khan, Gil Scott-Heron og Freddie Hubbard. Men det er også plass til obskur hiphop, rare groove, house, garage, Grace Jones og til og med en låt med Sting som komponist. Festen begynner her.