Da Ozzy var b-kjendis

Denne skulle egentlig vært publisert i anledning Slash’ Las Vegas-feiring/låveshow på Quart tidligere i sommer, men allikevel. Det er alltid relevant med en påminner om gudestatusen til Ozzy Osbourne.

(Denne saken ble opprinnelig skrevet i Dagsavisen, i anledning TVNorge-premieren av The Osbournes.)

Han klarer ikke å programmere fjernkontrollen og TV 2 kaller ham b-kjendis. Med The Osbournes på tv-skjermen er det lett å glemme at Ozzy Osbourne revolusjonerte rocken med Black Sabbath.

Siste mandag i oktober: TVNorge har invitert journalister og deltakere i Muldvarpen og 71 grader nord til premiere på første episode av realityserien The Osbournes – om tungrockeren Ozzy Osbourne og hans familie. Det deles ut gensere, serveres kyllingvinger og du kan avbildes med Ozzy-parykk og solbriller eller få en juksetatovering. Men hvor ble det av musikken?

Da Black Sabbaths «Iron Man» endelig kommer forsiktig i bakgrunnen begynner jeg instinktivt å vugge hodet sakte i takt. Det er da min borddame fra Muldvarpen forferdet utbryter:

– Du liker sånn musikk, du!

B-kjendis
The Osbournes har gjort Ozzy Osbourne til tabloidkjendis, en som er mer kjent som tåkete og tatovert familiefar enn musiker.

«Amerikansk tv har hatt realitysuksess med b-kjendiser som Ozzy Osbourne», sa Vegard Normann i TV 2s Absolutt Underholdning – og kanalen er ikke den eneste som har glemt at dagens rock ikke hadde vært den samme uten Black Sabbath. Men Norges rockere har ikke glemt.

– Jeg ble helt satt ut da TV 2 kalte Ozzy b-kjendis. Vi snakker jo om en av verdens mest kjente og viktigste musikere de siste 30 årene. Jeg synes The Osbournes er helt absurd, et freakshow og påfunn fra kona som har ham i et jerngrep. Et jerngrep som kommer til å følge Ozzy i graven, mener Sigurd Wongraven i Satyricon.

Han er ikke alene i kritikken av Sharon Osbourne, den beinharde forretningskvinnen som har solgt familiens liv til MTV for over fem millioner dollar. I The Osbournes blir hennes ektemann framstilt som en mumlende, bannende og skjelvende 54-åring sterkt preget av tiårs rusmisbruk. Men Thomas Felberg, vokalist i sterkt Black Sabbath-inspirerte WE, ser intet problem med det.

– Jeg har ikke noe mot The Osbournes; Ozzy begynner å bli gammel og trenger penger. Men som rocker var han hevet over kjendisstatus, og det er litt trist at pengegriske konemanagere drar han ned til kjendisnivå. Kjøp heller Black Sabbath-platene Paranoid og Master of Reality framfor å se serien, men selvfølgelig er det bare fett om noen Britney Spears-fans korrumperes til Sabbath-fans som følge av serien.

Tegneseriefigur
Jens Fredrik Ryland i black metal-bandet Borknagar ble faktisk positivt overrasket over Ozzy i The Osbournes.

– Jeg har ikke helt klart å bestemme meg for hva jeg synes om serien, men jeg ble positivt overrasket over at Ozzy er så oppegående. Jeg trodde det sto verre til. Dessuten får han jo så ufattelig mye mer PR nå enn da han var soloartist. Så serien er nok et nødvendig onde.

Black Sabbath har faktisk aldri vært oppløst, selv om de burde ha vært det flere ganger. Bandet snublet seg gjennom 1980- og 90-tallet med gitarist Tony Iommi som eneste faste medlem, men det er deres sju album fra første halvdel av 1970-tallet som fortsatt gir gjenlyd i platestudioer verden over. Vi ringte til to band som nettopp har kjent ånden av Black Sabbath i studio.

– Vi legger akkurat strykere på den nye Turboneger-plata, så nå er det litt Metallica-stemning her. Men jeg snakker gjerne om Black Sabbath. Ring litt senere, sier Turbo-gitarist og «euroboy» Knut Schreiner.

Vi ringer Anders Gjesti i El Caco, som nettopp er ferdig med sitt andre album, i mellomtiden.

– Ozzy blir mer tegneseriefigur enn han fortjener å være i The Osbournes, men det endrer neppe på synet fansen har på Black Sabbath. De som ikke kjenner Ozzy fra før, får nok et forvridd syn på hvem han er, for musikken spiller ingen viktig rolle, og det er umulig å forstå hvor ekstrem og nyskapende musikken var tidlig på 70-tallet. I dag står Ozzy mest fram som en tulling som går rundt og rører på tv, synes Gjesti.

Tungrock
Sammen med Led Zeppelin har Black Sabbath fått æren for å finne opp tungrocken. Men Sabbaths rendyrkede mørke, tyngde og monotoni falt ikke i god jord hos kritikerne.

– Sabbath var inspirert av Pretty Things, Led Zeppelin og blues, men det hele ble filtrert gjennom deres arbeiderklassebakgrunn fra Birmingham. Og likbleke engelskmenn med fett hår og bacon i hånda skaper ikke munter musikk; de lager paranoid, primitiv og skremmende musikk som skremte kritikere som var vant til idealisme, hippier og regnet rock som kunst. Black Sabbath var noe nytt, et band som ga faen, minner WE-Thomas oss på.

I mellomtiden er Turboneger blitt ferdig med strykerne.

– Det ble faktisk mer Black Sabbath enn Metallica. Den nye Turboneger-plata ligger faktisk et sted mellom Black Sabbath og Black Flag, røper Knut Schreiner.

Han understreker også hvor viktig Black Sabbaths arbeiderklassebakgrunn var for musikken de skapte.

– Black Sabbath klarer bedre enn noen å uttrykke narvervibben, mener Schreiner, og viser til Christopher Nielsens tegneserier om drabantbyungdom i Oslo på 70-tallet.

– Dette handler om negative arbeiderklassetenåringer fra forstedene, som lager musikk med en utrolig grå og trist melankoli i bunn. Det er nitrist, regntung forstadsmelankoli – hvit blues, og det er fascinerende hvordan Ozzy fortsatt er den ultimate åttendeklassingen i The Osbournes. Han er den slemme gutten på bakerste benk som samtidig sjarmerer lærerinnen og er alles kompis.

I motsetning til band som The Beatles og The Rolling Stones ble Black Sabbath hatet av kritikerne i samtiden, blant annet fordi det rendyrket sitt uttrykk – og dermed sto i motsetning til sjangerblandingen til Stones og Beatles. Schreiner er ikke overrasket.

– Helt siden Black Sabbath nærmest oppfant sjangeren er heavy metal blitt sett på som dum musikk, den er ikke «arty» og har enkle tekster. Slik er det fortsatt, bare se på numetal og kritikernes forakt mot den. Men Sabbath er musikalsk genialitet, og Ozzy er et hardrockgeni. Selv om mannen ikke klarer å holde styr på et akvarium i voksen alder, er jeg helt sikker på at det ligger jævla mye jobb og kjærlighet bak det han har gjort.

Hva betyr Black Sabbath for deg?

Anders Gjesti, El Caco
– Utrolig mye, bandet ga ut flere klassiske skiver som ingen kommer utenom dersom du spiller rock i dag. Bare Paranoid har formet mye av rocken i dag, og låtene har nok sneket seg inn i underbevisstheten til band som låner mer fra Black Sabbath enn de tror selv. Vi har akkurat vært i studio, og selv 30 år etter har vi problemer med å skape en så fet lyd som de fikk til da.

Thomas Felberg, WE
– Det var et ekstremt viktig band som skapte en helt unik sound, som i dag er for heavyrock-abc å regne. For alle som driver med heavyrock er å høre på Black Sabbath en like naturlig del av hverdagen som å drikke melk og spise knekkebrød.

Ole Petter Andreassen, The Cumshots/Black Debbath/Thulsa Doom
– Black Sabbath er et av heavy metals tre store – sammen med Judas Priest og Led Zeppelin. De hørte den første Zeppelin-skiva, og spilte bare enda tyngre og mørkere blues. Sabbath har mye av æren for dagens stonerrock, heavy metal, black metal – all hardrock.

Jens Fredrik Ryland, Borknagar
– En blir stadig påmint om hvor viktig Black Sabbath, som når du hører Fu Manchu, Kyuss, Queens Of The Stone Age eller Audioslave – de har alle sugerør ned i koppen som heter Black Sabbath. Jeg jobber en del som dj, og merker at der folk er lei heavy fra 1980-tallet, er Black Sabbath et band som bestandig har vært der og som folk aldri blir lei.

Knut Schreiner, Turboneger/Euroboys
– Black Sabbath er sikkert et av de fem viktigste bandene i rockehistorien, og Turboneger har vel egentlig alltid vært inspirert av Sabbath – og den nye Turboneger-plata vil nok ligge et sted mellom Black Sabbath og Black Flag. Som gitarist er jeg veldig fascinert av den doble lyden Tony Iommi klarte å skape, et studiotriks jeg har klart å finne ut av – men som jeg ikke vil røpe.

Sigurd Wongraven, Satyricon
– Det er vanskelig å finne ord. De er «the bread and butter», det hard rock handler om. Black metal, streit heavy, hardcore, numetal, stonerrock – det ville ikke eksistert i dag uten Black Sabbath. Tony Iommi definerte tungrock med sine feite gitarer og den slepende måten han spiller på, mens Ozzy hadde en særpreget sangstemme jeg alltid har likt.

33 kommentar

  1. Bra post! Jeg er en av dem som synes det er litt trist å se på the Osbournes, men allikevel gjør det. Ozzy er definitivt ikke en b-kjendis, han er en bauta i rockens historie – og jeg har en dyp og inderlig respekt for musikeren Ozzy.

    TV-stjernen….not so much. Det virker som ballene hans ligger i veska til Sharon. Men kanskje det er det beste for ham, hva vet jeg.

    Uansett – han var en briljant musiker.

  2. Ozzy er en legende, og ble jo anerkjent den amerikanske preidenten under noe veldedighetsgreier han var tilstede på. Han var alltid A-kjendis, men ble stort sett oversett på nittitallet. Ikke noen større fan av solo-skivene hans, som jeg syns mangler en del gnist. Da er det bedre med Sabbath.

  3. […] Black Sabbath + Heaven & Hell Dio og gutta overbeviste med plata The Devil You Know og Spektrum-konsert. […]

  4. […] mens det seigere tempoet, de tunge rytmene og gitarriffene var inspirert av 70-tallsband som Black Sabbath og Led […]

  5. […] enklest beskrevet som tung psykedelisk rock med sterk inspirasjon fra 70-tallsgiganter som Black Sabbath og Led […]

  6. […] Andreassen og Hegerberg spiller også i Black Debbath, gruppa som mikser Black Sabbath-aktig tungrock med dokumentknitrende politiske tekster og som nå har gått over til mer […]

  7. […] utgangspunktet hørtes bandets musikk ut som evigvarende Black Sabbath-jamming med folk som bare kunne spille to noter, men gruppa ble strammet opp av produsent John Cale […]

  8. […] rytmeseksjon og en ekspressiv vokalist; alt som skal til for å lage fet stonerrock et sted mellom Black Sabbath og Fu Manchu. Men Honcho er for sidrumpet, og mangler fantasi, egenart og låter til å kunne måle […]

  9. […] The Mormones har tidligere hatt gitarhelter som Tony Iommi i Black Sabbath, Ritchie Blackmore i Deep Purple og bluesgitaristen Johnny Winter som forbilder, og etter over 50 […]

  10. […] og numetal var født. Samtidig førte Kyuss og Monster Magnet arven videre etter Soundgarden og Black Sabbath med musikk som ble døpt […]

  11. […] utgivelsene til artisten for å kunne relatere til det, og kanskje til og med lære noe av det. Black Sabbath og Mötley Crüe-biografier er moro, det, men det sier jo ingenting om mitt liv, mener […]

  12. […] Jubileumsplate for Ivar Aasen i punkdrakt, og nå får vi «en tungrockhyllest til Ibsen» kledd i Black Sabbaths 70-tallsgevanter. Gjennom fire album har Black Debbath genspleiset en dyp forståelse for rockens […]

  13. […] Dinosauric Futurobic er en strålende oppvisning i virtuost gitarspill, selvsikker vokal og seig Black Sabbath-inspirert groove. Og WE er da også voldsomt opphengt i 70-tallet, de har til og med kalt den ni […]

  14. […] heavy metal ble unnfanget av Led Zeppelin og Black Sabbath rundt 1970, og i dag er metal så tett befolket av ulike subsjangre at det grenser mot parodien. […]

  15. […] til Wig Wam. Dette er en ny generasjon norske hardrockere, flasket opp på veteraner som Black Sabbath og Metallica og nyere band som Faith No More og […]

  16. […] bli en konkurrent til This Is Spinal Tap. Men er du fan av Led Zeppelin, Queen, Dio, Journey, Black Sabbath, Lynyrd Skynyrd og Kansas er sjansen stor for at du synes dette er hysterisk morsomt. Eller kanskje […]

  17. […] eldre forståsegpåere og kritikere. Slik har det alltid vært i metal, helt siden Led Zeppelin og Black Sabbath satte standard for heavy metal tidlig på […]

  18. […] frigjorde Black Sabbaths seige tungrock fra heavy metal-klisjéene, og regnes i dag som grungepionerer. På sitt 17. album […]

  19. […] sted mellom Black Sabbath, The White Stripes og tekstene til Dio finner vi trioen Wolfmother. Vi snakker blytung bluesrock […]

  20. […] «Lucy In The Sky With The Diamonds», «Purple Haze» av Jimi Hendrix, «Sweet Leaf» av Black Sabbath, The Rolling Stones’ «Brown Sugar», The Eagles’ «Hotel California», Guns N’ […]

  21. […] ”Shimmy Shimmy Ya” av Ol’ Dirty Bastard, ”I Need Love” av LL Cool J, ”Iron Man” av Black Sabbath og ”Nothin’” av N.O.R.E. i høyt tempo. Dette var et ekko av det lekne bandet jeg hadde falt […]

  22. […] av Black Sabbaths «Sabbath Bloody Sabbath» og «Iron Man», og da var det ekstra stort å møte Ozzy […]

  23. […] ikke glemme Extreme, selvbiografien til Sharon Osbourne, aktualisert gjennom MTVs realityserie The Osbournes. Blant forlagene er det Kagge og Damm som leder an i […]

  24. […] Les Rallizes Denudés fortjener en plass på rockens ærestribune – side om side med giganter som Black Sabbath og Led […]

  25. […] i 1970: Ozzy Osbourne, Geezer Butler, Jimmy Page og John Bonham møtes på hemmelig sted. Med Black Sabbath og Led Zeppelin har de etablert heavy metal som genre, nå står neste ledd i planen om […]

  26. […] Stonerrock kan best beskrives som skjev, psykedelisk rock, og ikke så veldig forskjellig fra det Black Sabbath gjorde på 70-tallet. Vi er ikke et rent stonerrockband, men vi er et skjevt, psykedelisk […]

  27. […] andre på singletoppen? «Popstars»-bandet Liberty X, Ozzy-datter Kelly Osbourne, Scooter og Ronan […]

  28. […] and travelling. It will be about everyday things, like Gene Simmons’ Family Jewels, and The Osbournes: Being home, mopping the floor, playihg guitar with my son, walking the dogs. Everyone wants their […]

  29. […] versjon av det da så lite trendy Black Sabbaths ”War Pigs” i 1989 førte til omfavnelse fra metalfolket – og når bandet pekte nese tilbake […]

  30. […] støyende og fengende at det alle de ”rette” assosiasjonene kommer veltende: Sonic Youth, Black Sabbath, MC5, Slayer og The Icarus Line for å nevne […]

  31. […] som er spennende, ikke virkeligheten. Vi omfavner illusjonen, og vil heller leve i en verden der Ozzy biter hodet av en flaggermus istedenfor en der han leter etter fjernkontrollen som hele tiden lå […]

  32. […] gi ut musikk som allerede har bevist at det selger. Derfor får vi band som Metallica, som bare er Black Sabbath med bedre produksjon og dårligere låter. Jeg vil være med å drive musikken fremover, avslutter […]

  33. […] deres tredje album, er som et eneste langt blytungt Black Sabbath-riff akkompagnert av surklende vannpiper, utflippa tekster og låttitler som «666lb […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: