Da Ozzy var b-kjendis

Denne skulle egentlig vært publisert i anledning Slash’ Las Vegas-feiring/låveshow på Quart tidligere i sommer, men allikevel. Det er alltid relevant med en påminner om gudestatusen til Ozzy Osbourne.

(Denne saken ble opprinnelig skrevet i Dagsavisen, i anledning TVNorge-premieren av The Osbournes.)

Han klarer ikke å programmere fjernkontrollen og TV 2 kaller ham b-kjendis. Med The Osbournes på tv-skjermen er det lett å glemme at Ozzy Osbourne revolusjonerte rocken med Black Sabbath.

Siste mandag i oktober: TVNorge har invitert journalister og deltakere i Muldvarpen og 71 grader nord til premiere på første episode av realityserien The Osbournes – om tungrockeren Ozzy Osbourne og hans familie. Det deles ut gensere, serveres kyllingvinger og du kan avbildes med Ozzy-parykk og solbriller eller få en juksetatovering. Men hvor ble det av musikken?

Da Black Sabbaths «Iron Man» endelig kommer forsiktig i bakgrunnen begynner jeg instinktivt å vugge hodet sakte i takt. Det er da min borddame fra Muldvarpen forferdet utbryter:

– Du liker sånn musikk, du!

B-kjendis
The Osbournes har gjort Ozzy Osbourne til tabloidkjendis, en som er mer kjent som tåkete og tatovert familiefar enn musiker.

«Amerikansk tv har hatt realitysuksess med b-kjendiser som Ozzy Osbourne», sa Vegard Normann i TV 2s Absolutt Underholdning – og kanalen er ikke den eneste som har glemt at dagens rock ikke hadde vært den samme uten Black Sabbath. Men Norges rockere har ikke glemt.

– Jeg ble helt satt ut da TV 2 kalte Ozzy b-kjendis. Vi snakker jo om en av verdens mest kjente og viktigste musikere de siste 30 årene. Jeg synes The Osbournes er helt absurd, et freakshow og påfunn fra kona som har ham i et jerngrep. Et jerngrep som kommer til å følge Ozzy i graven, mener Sigurd Wongraven i Satyricon.

Han er ikke alene i kritikken av Sharon Osbourne, den beinharde forretningskvinnen som har solgt familiens liv til MTV for over fem millioner dollar. I The Osbournes blir hennes ektemann framstilt som en mumlende, bannende og skjelvende 54-åring sterkt preget av tiårs rusmisbruk. Men Thomas Felberg, vokalist i sterkt Black Sabbath-inspirerte WE, ser intet problem med det.

– Jeg har ikke noe mot The Osbournes; Ozzy begynner å bli gammel og trenger penger. Men som rocker var han hevet over kjendisstatus, og det er litt trist at pengegriske konemanagere drar han ned til kjendisnivå. Kjøp heller Black Sabbath-platene Paranoid og Master of Reality framfor å se serien, men selvfølgelig er det bare fett om noen Britney Spears-fans korrumperes til Sabbath-fans som følge av serien.

Tegneseriefigur
Jens Fredrik Ryland i black metal-bandet Borknagar ble faktisk positivt overrasket over Ozzy i The Osbournes.

– Jeg har ikke helt klart å bestemme meg for hva jeg synes om serien, men jeg ble positivt overrasket over at Ozzy er så oppegående. Jeg trodde det sto verre til. Dessuten får han jo så ufattelig mye mer PR nå enn da han var soloartist. Så serien er nok et nødvendig onde.

Black Sabbath har faktisk aldri vært oppløst, selv om de burde ha vært det flere ganger. Bandet snublet seg gjennom 1980- og 90-tallet med gitarist Tony Iommi som eneste faste medlem, men det er deres sju album fra første halvdel av 1970-tallet som fortsatt gir gjenlyd i platestudioer verden over. Vi ringte til to band som nettopp har kjent ånden av Black Sabbath i studio.

– Vi legger akkurat strykere på den nye Turboneger-plata, så nå er det litt Metallica-stemning her. Men jeg snakker gjerne om Black Sabbath. Ring litt senere, sier Turbo-gitarist og «euroboy» Knut Schreiner.

Vi ringer Anders Gjesti i El Caco, som nettopp er ferdig med sitt andre album, i mellomtiden.

– Ozzy blir mer tegneseriefigur enn han fortjener å være i The Osbournes, men det endrer neppe på synet fansen har på Black Sabbath. De som ikke kjenner Ozzy fra før, får nok et forvridd syn på hvem han er, for musikken spiller ingen viktig rolle, og det er umulig å forstå hvor ekstrem og nyskapende musikken var tidlig på 70-tallet. I dag står Ozzy mest fram som en tulling som går rundt og rører på tv, synes Gjesti.

Tungrock
Sammen med Led Zeppelin har Black Sabbath fått æren for å finne opp tungrocken. Men Sabbaths rendyrkede mørke, tyngde og monotoni falt ikke i god jord hos kritikerne.

– Sabbath var inspirert av Pretty Things, Led Zeppelin og blues, men det hele ble filtrert gjennom deres arbeiderklassebakgrunn fra Birmingham. Og likbleke engelskmenn med fett hår og bacon i hånda skaper ikke munter musikk; de lager paranoid, primitiv og skremmende musikk som skremte kritikere som var vant til idealisme, hippier og regnet rock som kunst. Black Sabbath var noe nytt, et band som ga faen, minner WE-Thomas oss på.

I mellomtiden er Turboneger blitt ferdig med strykerne.

– Det ble faktisk mer Black Sabbath enn Metallica. Den nye Turboneger-plata ligger faktisk et sted mellom Black Sabbath og Black Flag, røper Knut Schreiner.

Han understreker også hvor viktig Black Sabbaths arbeiderklassebakgrunn var for musikken de skapte.

– Black Sabbath klarer bedre enn noen å uttrykke narvervibben, mener Schreiner, og viser til Christopher Nielsens tegneserier om drabantbyungdom i Oslo på 70-tallet.

– Dette handler om negative arbeiderklassetenåringer fra forstedene, som lager musikk med en utrolig grå og trist melankoli i bunn. Det er nitrist, regntung forstadsmelankoli – hvit blues, og det er fascinerende hvordan Ozzy fortsatt er den ultimate åttendeklassingen i The Osbournes. Han er den slemme gutten på bakerste benk som samtidig sjarmerer lærerinnen og er alles kompis.

I motsetning til band som The Beatles og The Rolling Stones ble Black Sabbath hatet av kritikerne i samtiden, blant annet fordi det rendyrket sitt uttrykk – og dermed sto i motsetning til sjangerblandingen til Stones og Beatles. Schreiner er ikke overrasket.

– Helt siden Black Sabbath nærmest oppfant sjangeren er heavy metal blitt sett på som dum musikk, den er ikke «arty» og har enkle tekster. Slik er det fortsatt, bare se på numetal og kritikernes forakt mot den. Men Sabbath er musikalsk genialitet, og Ozzy er et hardrockgeni. Selv om mannen ikke klarer å holde styr på et akvarium i voksen alder, er jeg helt sikker på at det ligger jævla mye jobb og kjærlighet bak det han har gjort.

Hva betyr Black Sabbath for deg?

Anders Gjesti, El Caco
– Utrolig mye, bandet ga ut flere klassiske skiver som ingen kommer utenom dersom du spiller rock i dag. Bare Paranoid har formet mye av rocken i dag, og låtene har nok sneket seg inn i underbevisstheten til band som låner mer fra Black Sabbath enn de tror selv. Vi har akkurat vært i studio, og selv 30 år etter har vi problemer med å skape en så fet lyd som de fikk til da.

Thomas Felberg, WE
– Det var et ekstremt viktig band som skapte en helt unik sound, som i dag er for heavyrock-abc å regne. For alle som driver med heavyrock er å høre på Black Sabbath en like naturlig del av hverdagen som å drikke melk og spise knekkebrød.

Ole Petter Andreassen, The Cumshots/Black Debbath/Thulsa Doom
– Black Sabbath er et av heavy metals tre store – sammen med Judas Priest og Led Zeppelin. De hørte den første Zeppelin-skiva, og spilte bare enda tyngre og mørkere blues. Sabbath har mye av æren for dagens stonerrock, heavy metal, black metal – all hardrock.

Jens Fredrik Ryland, Borknagar
– En blir stadig påmint om hvor viktig Black Sabbath, som når du hører Fu Manchu, Kyuss, Queens Of The Stone Age eller Audioslave – de har alle sugerør ned i koppen som heter Black Sabbath. Jeg jobber en del som dj, og merker at der folk er lei heavy fra 1980-tallet, er Black Sabbath et band som bestandig har vært der og som folk aldri blir lei.

Knut Schreiner, Turboneger/Euroboys
– Black Sabbath er sikkert et av de fem viktigste bandene i rockehistorien, og Turboneger har vel egentlig alltid vært inspirert av Sabbath – og den nye Turboneger-plata vil nok ligge et sted mellom Black Sabbath og Black Flag. Som gitarist er jeg veldig fascinert av den doble lyden Tony Iommi klarte å skape, et studiotriks jeg har klart å finne ut av – men som jeg ikke vil røpe.

Sigurd Wongraven, Satyricon
– Det er vanskelig å finne ord. De er «the bread and butter», det hard rock handler om. Black metal, streit heavy, hardcore, numetal, stonerrock – det ville ikke eksistert i dag uten Black Sabbath. Tony Iommi definerte tungrock med sine feite gitarer og den slepende måten han spiller på, mens Ozzy hadde en særpreget sangstemme jeg alltid har likt.