Fra Busta Ofte til Joddski

Mens vi venter på Krig og kjærlighet, debutalbumet til Joddski – alias Jørg-1 fra Tungtvann: Her er mitt intervju med karen da han for første gang sklei ut i reggaeland – med prosjektet Busta Ofte i 2001.

Som Busta Ofte får Jørg-1 fra Tungtvann oppfylt sin drøm om å gjøre reggae på norsk. – I reggae kan jeg gjøre hva jeg vil, jeg kan til og med dra til med noen skikkelige kjærlighetstekster, sier han selv. Men først skal Tungtvann spille på Roskilde.

Sommeren 2001 inntok Tungtvann Roskildefestivalen som første bodøband siden Kinky Vibes avslutta karrieren der i 1994. Men det ble ingen finale for Tungtvann, for Jørgen Nordeng (23), alias Jørg-1, har planene klare for høsten: I august og september skal han misjonere for dancehall og reggae som Busta Ofte, og i oktober går Tungtvann i studio for å spille inn album nummer to.

– I vesten er reggae fortsatt oppfattet som en noveltygreie, med en sommerhit i året fra Shaggy eller Chaka Demus & Pliers. Spesielt dancehall er totalt oversett, mener Nordeng.

En tolvtommer med Busta Ofte ble sluppet i går, og 2. juli kommer Busta Ofte EP på cd.

Fra rapping til toasting
Som Busta Ofte har Nordeng byttet ut rapping med ragga-toasting, og sannelig er han ikke oppe med pekefingeren også. Låta ”Kjemikalia” er en kraftig advarsel mot ecstasy, LSD, GHB og andre skumle bokstavsammensetninger.

– Låta er en advarsel til ungene og et ”fuck you” til hele teknomiljøet. Jeg blir kvalm av dopkulturen, det er ikke noe media har hypa opp. Jeg blir skremt når jeg ser 16-åringer som er dopa på ecstasy og GHB, svært mange kommer jo til å ende på psykiatrisk om noen år.

Tungtvanns stempel som ”øl- og fitteband” irriterer Nordeng, og har gitt seg utslag i at han skriver flere seriøse tekster.

– Jeg tror budskapet får mer gjennomslagskraft når det kommer fra en som har et rølpeimage, enn om advarslene kom fra noen Ungdom Mot Narkotika-rappere.

Han er noe hemmelighetsfull i hvor Busta Ofte-navnet stammer fra, men tekstene gir klare hint: ”Han Busta kalles ofte for skurken/Busta rim og busta av purken”.

Lang historie
På tide med en historieleksjon: Etter Bob Marleys død i 1980 svingte pendelen i reggae fra fokus på rastafarianisme og ”roots & culture” til grove sextekster, en stil som ble døpt ”slack” eller ”slackness”. Samtidig ble Jamaica en viktig mellomstasjon for kokaintrafikken mellom Sør-Amerika og USA, med bandekriger og økt narkobruk som konsekvenser – noe som raskt gjenspeilte seg i voldsfokuserte tekster.

Og i 1985 førte produsenten King Jammy øystaten inn i den digitale tidsalder, med Wayne Smiths minimalistiske monsterslager ”Under Mi Sleng Teng” – produsert på et digitalt Casio-keyboard. Dancehall var født; med minimalistisk produksjon og fokus på damer, dop og våpen.

Nordeng oppdaget dancehall tidlig på 1990-tallet idet artister som Shabba Ranks og Papa San ble kjørt fram av MTV, samtidig som hiphopartister som KRS-One, Just Ice og Heavy D også nærmet seg dancehall.

– Dancehall var mer gangsta enn gangstarap. Og ingen var tøffere enn Ninjaman, som oppfordret lytterne til å drepe sin mamma, pappa og ungene i samme slengen. Han var jo helt, det er klart dette fascinerte meg da jeg var 13 år, ler Nordeng.

Mangfold
Men på midten av 90-tallet vendte rastaverdiene tilbake. Buju Banton, som tidligere hadde oppfordret til å skyte homoseksuelle i ”Boom Bye Bye”, ga ut den overbevisende ’Til Shiloh i 1995. Capleton og Sizzla fulgte opp med flammende advarsler om Babylons fall, samtidig som mangfoldet holdes vedlike av gangstaartister som Elephant Man, og Lexxus står fram som Jamaicas Jay-Z – med fokus på dyre biler, vakre damer og champagne.

Og det er nettopp det store spennviddet som trekker Nordeng til reggae.

– Reggae har 40 års historie, og er langt større enn hiphop. Mens hiphop har ganske strenge rammer, er det meste lov innen dancehall. Man kan toaste, synge, leke med stemmen  og spille alt fra dumme poplåter og lette kjærlighetssanger til rein country.

– For meg handler hiphop mest om sinne og aggresjon, men i reggae kan jeg til og med dra til med skikkelige kjærlighetstekster. Jeg drømmer faktisk om å lage lovers rock (den søteste og snilleste varianten av reggae, journ.anm.).

Anbefalt dancehall
Dancehall er låtfokusert, og det finnes få virkelig gode album. Men her følger noen anbefalinger.

Beenie Man: The Doctor
Bounty Killer: Down in the Ghetto
Buju Banton: ’Til Shiloh
Capleton: More Fire
Chaka Demus & Pliers: All She Wrote
Lady Saw: Best of Lady Saw
Ninjaman: Hollow Point Bad Boy
Shabba Ranks: Love Punanny Bad
Sizzla: Bobo Ashanti
Yellowman: Live at Reggae Sunsplash
Ragga Ragga Ragga-samleplatene